VSHPS6000 Seksuell helse som ressurs i et mangfolds- og livsløpsperspektiv Emneplan

Seksuell helse og seksuelt velvære er relatert til fysiske, psykiske og sosiale betingelser og muligheter. Seksuell helse er lite behandlet i profesjonsutdanninger, og i liten grad framstilt som en ressurs, og er et tema som mange profesjonsutøvere mangler kunnskap om. Dette kan være til hinder for profesjonelt arbeid for god seksuell helse, seksuelle rettigheter og utvikling av best mulig helse.

Emnets formål er å styrke studentenes forståelse for og kunnskap om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Denne kunnskapen er relevant for helsefremming gjennom hele livsløpet. Emnet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av problemområdene og nødvendigheten av en bred tilnærming til feltet. Perspektiver på mangfold og mangfoldskompetanse med relevans for arbeid med seksuell helse, vil inngå. Emnet vektlegger seksuell helse som en ressurs og betydningen av å fremme brukerstyring og samhandling i arbeidet med å sikre seksuell helse for alle. Emnet vil videre gi studenten forståelse for definisjoner, lover, begreper og uttrykksformer innenfor SRHR, og det vil bli forklart hvordan SRHR forstås i ulike kontekster. I emnet behandles grunnleggende begreper som positiv seksualitet, seksualvennlig miljø, nytelse og juridiske aspekter knyttet til temaet seksualitet. Det vil bli lagt til rette for diskusjoner av SRHR og etiske dimensjoner og problemstillinger vil gjennomgående bli drøftet.

Emnet vil gi studentene mulighet til å drøfte forskning og ny kunnskap knyttet til seksualitetens vilkår gjennom livsløpet. I tillegg vil refleksjon og diskusjon om brukerstyring, trygghet og samfunnsperspektiv vektlegges. Studentene vil få økt bevissthet omkring egne holdninger, profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter ved disse. Studentene vil få kjennskap til ulike normer, retninger og paradigmer innenfor SRHR.

Emnet omfatter temaer som demokratisk medborgerskap, identitet, rasisme, interkulturell kompetanse, religiøse fortellinger, filosofisk samtale, etikk og dialogisk undervisning. Emnet skal skolere studenten i å drive forebyggingsarbeid mot fordommer i norsk skole.

Opptak til emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• gjeldende læreplaner i samfunnsfag og KRLE, samt generell del
• etiske modeller og sentrale filosofer
• menneskerettighetene
• sentrale begreper og forhold knyttet til identitet og mangfold i det flerkulturelle Norge
• hva som bidrar til fremmedfrykt og ekskluderende holdninger
• dialogisk- og filosofisk samtale som didaktiske metoder
• parallelle og rivaliserende fortellinger i jødedom, kristendom og islam
• religiøse fortellinger som er utfordrende med hensyn til gudsbildet, menneskesyn og etikk

Ferdigheter

Studenten kan

• vise interkulturell kompetanse i møte med det flerkulturelle klasserommet
• drøfte etiske spørsmål om likeverd, menneskerettigheter og menneskeverd
• bruke etiske modeller til å drøfte etiske dilemma
• lede verdidebatter på demokratisk vis
• bruke parallelle, rivaliserende og utfordrende fortellinger som brobyggervektøy
• reflektere kritisk omkring egne narrativer

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elever i skolen
• kan stimulere til kritisk tenkning
• kan reflektere over egen formidlingspraksis i møte med den flerkulturelle skolen
• kan kommunisere og samarbeide med elever med ulik sosial, religiøs og kulturell bakgrunn
• kan formidle kunnskap om rasisme og antisemittiske holdninger og bruke det til å fremme likeverd i skolen

Teori, metodetrening og refleksjon vil utgjøre hovedtyngden av arbeidet i studiet. Emnet vil dels baseres på forelesninger om teoretiske perspektiver. Videre vil metodepresentasjon, utprøving og drøfting være sentrale arbeidsformer. Refleksjonsskriving og gruppedialoger vil bli brukt jevnlig.

Individuell skriftlig prosjektoppgave, 2000 ord (+/-10 %). Studenten arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

Ny eksamen: Dersom det skriftlige arbeidet vurderes til ikke bestått har studentene 

anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.  

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Det skal skrives ett refleksjonsnotat halvveis i studiet. Notatet skal gi en kort skisse av det studentene har tilegnet seg av relevant teori. Videre skal studentene reflektere over hvordan dette kan anvendes i deres arbeidet i skolen. Teksten skal være på 1000 ord (+/- 10%) og må godkjennes for å kunne avlegge eksamen i emnet. Arbeidskravet skal leveres på Canvas i emnets digitale fellesrom.
• Deltakelse på en arrangert ekskursjon i løpet kursdagene. Ved fravær må studentene gjøre et kompensatorisk arbeidskrav. Innholdet i det kompensatoriske arbeidskravet fastsettes av faglærer.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Holdningsdannelse og praktisk kompetanseutvikling er sentrale mål i emnet. Denne typen faglige mål kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må utvikles gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen. Ved overskredet fraværsgrense, kan det gis kompensatoriske oppgaver som skal reflekterer det studenten har gått glipp av i undervisningen.

Avsluttende vurdering avlegges etter to semester for deltidsstudenter.

BDM6000 Brobygging for demokratisk medborgerskap.

Avsluttende vurdering er en individuell muntlig eksamen med omfang om lag 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny eksamen leveres en bearbeidet versjon av besvarelsen. Ved senere forsøk gis ny oppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Vurdering/eksamen

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter.

100% overlapp med VSHEL6000