VSHK6000 Seksuell helsekompetanse Emneplan

Videreutdanning i seksuell helsekompetanse består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt. Helsekompetanse er den norske oversettelsen av det engelske begrepet "health literacy".

Helsekompetanse beskriver et menneskes evne til å innhente, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon som er nødvendig for å kunne ta gode helserelaterte beslutninger i hverdagen. Det omhandler alt fra å forebygge sykdom til hvilke helsefremmende tiltak som opprettholder eller forbedrer livskvaliteten gjennom livsløpet. Når det gjelder helsekompetanse om seksualitet, omhandler det alt fra kunnskap om hva seksuell nytelse innebærer og hvordan det påvirker den generelle helsen til kunnskap om reproduksjon og seksuelt overførbare sykdommer.

Helsekompetanse har i løpet av det siste tiåret fått økt oppmerksomhet som gunstig for å fremme helse, velvære og bærekraftig utvikling. Helse- og omsorgsdepartementet påpeker i strategiplanen, Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023, at tilstrekkelig helsekompetanse er en forutsetning for å realisere pasientenes helsetjeneste. Dette innebærer at pasienten eller brukerne av helsetjenestene må ha kunnskaper og ferdigheter til å ta valg og aktivt delta i beslutninger om egen helse. Helsekompetanse er med andre ord en forutsetning for samvalg og brukermedvirkning i helsetjenesten.

I rapporten, Befolkningens helsekompetanse, del I, (Helsedirektoratet, 2021), fremkommer det at en tredjedel av befolkningen i Norge mangler kompetanse på å ta vare på egen helse. Flere grupper har utfordringer med å tilegne seg nødvendig helsekompetanse. Det gjelder for eksempel personer som sliter med språk generelt eller har mangelfulle lese- og skriveferdigheter, tallforståelse, digitale ferdigheter, samt personer med ulike grader av kognitive utfordringer.

Samfunnet vi lever i blir stadig mer komplekst, og behovet for helsekompetanse er økende. Høy grad av helsekompetanse, som inkluderer seksuell helse, gir folk bedre forutsetninger for å ta gode livsstilsvalg. Det bidrar til økt livskvalitet og bedre folkehelse.

Helsekompetanse er også å bidra til forståelse for hvordan seksualitet spiller en rolle i alle menneskers liv, også når det gjelder hvordan alder, seksuell orientering, funksjonsnedsettelser, klasse og annet påvirker menneskers seksualitet. Seksualitet er mangfoldig, og må forstås med utgangspunkt i det enkelte menneskes behov, evner og ressurser.

I strategiplanen for seksuell helse, Snakk om det! (2017-2022), fremkommer det at det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling og oppfølging/rehabilitering. I tillegg er det i mange tilfeller mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner, som følge av sykdom, funksjonssvikt eller behandling. Regjeringen ønsker både å øke helsekompetansen og den seksuelle helsen i befolkningen. Dersom den seksuelle helsen skal bli bedre, må den ses i relasjon til helsekompetanse. Dette emnet fokuserer derfor på å se på disse to temaene i sammenheng.

Emnet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av utfordringene med lav helsekompetanse, og kunnskap og ferdigheter til å styrke seksuell helsekompetanse. Emnet vil vektlegge seksuell helse som en ressurs og fremme brukerstyring, medvirkning og mangfold. Det innebærer å motvirke tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger, profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter ved disse.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Opptak til studiet.

MASAKPRA10 Praksisstudier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp. og MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 10 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte helsetjenestens organisering og akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder, egenart og samfunnets utvikling
• kan drøfte aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer akuttsykepleierens arbeid
• kan analysere og evaluere akuttsykepleierens profesjonelle identitetsdannelse, egenart, fagområdets historie og tradisjon
• kan drøfte pasientens og pårørendes psykososiale behov, helsekompetanse og mestringsstrategier i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv
• kan drøfte prinsipper om personsentrert sykepleie og familiesentrert omsorg
• kan vurdere ulike metoder for kommunikasjon med pasient og pårørende ved kritisk sykdom
• kan analysere ulike systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte kartleggingsverktøy for å identifisere pasientens ressurser, problemer og behov, og forverret tilstand
• kan drøfte forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende akuttsykepleietiltak
• kan drøfte helhetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester
• kan vurdere behandlingsbegrensninger og symptomlindring ved palliasjon
• kan drøfte organdonasjon
• kan drøfte etiske refleksjonsmodeller og analysere etiske problemstillinger ved behandling av akutt og kritisk syke og skadde pasienter
• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan drøfte pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter
• kan drøfte pasientsikkerhetskultur, risikofaktorer i helsetjenesten, og tiltak for å fremme pasientsikkerhet
• kan drøfte betydningen av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet
• kan drøfte lover, forskrifter og prosedyrer som regulerer bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr i akuttmedisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan drøfte akuttsykepleierens rolle ved beredskaps- og krisehåndtering, ved store ulykker, pandemi, massetilstrømming, terror og i krigs- og katastrofeområder
• kan vurdere ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester knyttet til pasienter og drift i akuttmottaket, samt kunne identifisere barrierer for effektivt samarbeid
• kan drøfte forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av akuttsykepleie
• kan drøfte kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer inne akuttsykepleie
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analyserer og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av akuttsykepleie

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen akuttsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere og fremme akuttsykepleierens profesjon og funksjonsområder i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger
• kan identifisere og analysere hva som fremmer et godt arbeidsmiljø, mestring og egenomsorg i utøvelsen av akuttsykepleie
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan bruke sin kunnskap om økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
• kan bidra til innovasjonsprosesser som gir tjenesteforbedring og sikrer faglig forsvarlig helsehjelp

Forelesninger, gruppearbeid, seminar, simulering og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Tilstedeværelse i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk.
• Individuell oppgave: Sykepleie til eldre pasienter med akutt funksjonssvikt.
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %).
  • Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen.
  • Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra faglærer.
• Gruppeoppgave: Tverrprofesjonell samhandling i akuttmottak
  • Utføres i gruppe på inntil 3 studenter.
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %).Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen.
  • Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven som utføres i gruppe på 2-3 studenter i henhold til retningslinje for prosjektbeskrivelse til masteroppgave.

Studenter som velger å lage en litteraturstudie i prosjektbeskrivelsen, og planlegger å bruke denne videre i masteroppgaven, må være minimum 2 studenter som skriver oppgaven sammen, på grunn av metodekrav.

Det gis 3 timer veiledning pr. oppgave. Ved stryk gis det tilbud om to nye veiledningstimer.

Omfang: 5000 ord (+/- 20 %).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.