VSHK6000 Seksuell helsekompetanse Emneplan

Videreutdanning i seksuell helsekompetanse består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt. Helsekompetanse er den norske oversettelsen av det engelske begrepet "health literacy".

Helsekompetanse beskriver et menneskes evne til å innhente, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon som er nødvendig for å kunne ta gode helserelaterte beslutninger i hverdagen. Det omhandler alt fra å forebygge sykdom til hvilke helsefremmende tiltak som opprettholder eller forbedrer livskvaliteten gjennom livsløpet. Når det gjelder helsekompetanse om seksualitet, omhandler det alt fra kunnskap om hva seksuell nytelse innebærer og hvordan det påvirker den generelle helsen til kunnskap om reproduksjon og seksuelt overførbare sykdommer.

Helsekompetanse har i løpet av det siste tiåret fått økt oppmerksomhet som gunstig for å fremme helse, velvære og bærekraftig utvikling. Helse- og omsorgsdepartementet påpeker i strategiplanen, Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023, at tilstrekkelig helsekompetanse er en forutsetning for å realisere pasientenes helsetjeneste. Dette innebærer at pasienten eller brukerne av helsetjenestene må ha kunnskaper og ferdigheter til å ta valg og aktivt delta i beslutninger om egen helse. Helsekompetanse er med andre ord en forutsetning for samvalg og brukermedvirkning i helsetjenesten.

I rapporten, Befolkningens helsekompetanse, del I, (Helsedirektoratet, 2021), fremkommer det at en tredjedel av befolkningen i Norge mangler kompetanse på å ta vare på egen helse. Flere grupper har utfordringer med å tilegne seg nødvendig helsekompetanse. Det gjelder for eksempel personer som sliter med språk generelt eller har mangelfulle lese- og skriveferdigheter, tallforståelse, digitale ferdigheter, samt personer med ulike grader av kognitive utfordringer.

Samfunnet vi lever i blir stadig mer komplekst, og behovet for helsekompetanse er økende. Høy grad av helsekompetanse, som inkluderer seksuell helse, gir folk bedre forutsetninger for å ta gode livsstilsvalg. Det bidrar til økt livskvalitet og bedre folkehelse.

Helsekompetanse er også å bidra til forståelse for hvordan seksualitet spiller en rolle i alle menneskers liv, også når det gjelder hvordan alder, seksuell orientering, funksjonsnedsettelser, klasse og annet påvirker menneskers seksualitet. Seksualitet er mangfoldig, og må forstås med utgangspunkt i det enkelte menneskes behov, evner og ressurser.

I strategiplanen for seksuell helse, Snakk om det! (2017-2022), fremkommer det at det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling og oppfølging/rehabilitering. I tillegg er det i mange tilfeller mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner, som følge av sykdom, funksjonssvikt eller behandling. Regjeringen ønsker både å øke helsekompetansen og den seksuelle helsen i befolkningen. Dersom den seksuelle helsen skal bli bedre, må den ses i relasjon til helsekompetanse. Dette emnet fokuserer derfor på å se på disse to temaene i sammenheng.

Emnet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av utfordringene med lav helsekompetanse, og kunnskap og ferdigheter til å styrke seksuell helsekompetanse. Emnet vil vektlegge seksuell helse som en ressurs og fremme brukerstyring, medvirkning og mangfold. Det innebærer å motvirke tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger, profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter ved disse.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• vise avansert innsikt om seksuell helse relatert til FNs bærekraftsmål, og hva seksuell helse som ressurs innebærer
• beskrive helsekompetanse relatert til seksuell helse i et habiliterings/rehabiliterings- og folkehelseperspektiv
• drøfte betydningen av helsekompetanse relatert til seksuell helse fra ulike perspektiv
• gjøre rede for hva som påvirker variasjoner i helsekompetanse
• kritisk vurdere ulike typer tiltak som kan øke helsekompetansen i befolkningen generelt og spesielt innenfor seksuell helse
• analysere ulike kommunikasjonsmodeller og samhandling relatert til seksuell helsekompetanse

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere, kartlegge og evaluere helseutfordringer relatert til seksuell helse i samarbeid med personen(e) og eventuelt pårørende slik at autonomi og medvirkning sikres
• tilpasse kommunikasjonen til personens evne til å benytte informasjon og å utvikle bedre helsekompetanse
• bidra til å ivareta og øke folks seksuelle helsekompetanse
• beskrive hvordan brukerstyring, medvirkning og mangfold påvirker seksuell helsekompetanse

Generell kompetanse

Studenten kan

• fremme seksuell helse som en ressurs, og bidra til at seksuell helse innlemmes i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid
• kommunisere om faglige problemstillinger innenfor seksuell helsekompetanse, både med samarbeidende kolleger og allmennheten
• samarbeide flerfaglig og tverrfaglig om seksuell helse
• gjøre selvstendige etiske og faglige begrunnede vurderinger og beslutninger i yrkesutøvelsen, og kritisk analysere og evaluere egne holdninger, juridiske aspekter og fagutøvelse
• vurdere seksuell helse på individuelt, nasjonalt og globalt nivå.

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er derfor studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattformer. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se filmer, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, og delta i diskusjonsforum i nettprat eller sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, gi eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk.

Case og narrativer

Case og narrativer relatert til seksuell helse danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver, ferdighetstrening og arbeidskrav.

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Dette inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Webseminarer

Samlinger foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Oppgaver

Det er ulike former for oppgaver underveis som støtte i læringsprosessen. Eksempler er Quiz, flervalgtester og kortsvarsoppgaver, som alle er pedagogiske programmerte interaksjoner, der det gis spontan respons på oppgavene.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltakelse

Det er krav om minimum 75 % deltakelse på webseminarer og 100 % deltakelse ved studentpresentasjoner for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske samlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeidskrav og presentasjoner:

• Individuelt skriftlig arbeidskrav knyttet til et gitt sentralt tema (500 ord (+/- 10 %). Arbeidskravet skal også presenteres muntlig i webseminar.
• Skriftlig oppgave i gruppe på inntil fire studenter, basert på en gitt case om seksuell helsekompetanse (1500 ord (+/- 10 %). Arbeidskravet skal også presenteres muntlig i webseminar.
• Gi en skriftlig og en muntlig medstudentrespons etter gitte vurderingskriterier.

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny vurdering. Dersom annen gangs vurdering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsform

Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

Til muntlig eksamen skal studenten utarbeide en lysbildepresentasjon over et selvvalgt tema, som er knyttet til ett eller flere av læringsutbyttene for emnet. Presentasjonen skal være på 10 minutter. Sensorene vil på bakgrunn av studentens presentasjon, stille spørsmål om begrunnelse for valg av tema, relevans for emnet, litteratur og forskningsbelegg. Studenten vil også få spørsmål knyttet til øvrige læringsutbytter.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Målet med emnet er å skape et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre den masterutdannede barnehagelæreren til en tydelig premissleverandør for utvikling av barnehagens innhold og oppgaver. Emnet skal gi avansert kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagefaglige og pedagogiske grunnlagsspørsmål. Slike grunnlagsspørsmål er knyttet til barnehagens verdigrunnlag og etiske forpliktelser, forståelse av sentrale begreper som lek, læring, danning, omsorg og allsidig utvikling. Det krever inngående historisk og dagsaktuell kunnskap om den nordiske og norske barnehagetradisjonen, og evne til å se disse i en internasjonal sammenheng. I tillegg krever det evne til å orientere seg og delta i grunnlagsdiskusjoner av relevans for barnehagen, slik som forståelsen av barn og barndom, pedagogisk filosofi og diskusjoner om styring og utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogikkens idéhistorie
• har avansert kunnskap om barnehagens og barnehagepedagogikkens historiske røtter og utvikling
• har spesialisert kunnskap om lekens plass og den estetiske dimensjonen i barnehagepedagogikken
• har inngående kunnskap om barn, barndom og barnekultur, herunder kunnskap om barns rettigheter og barn som subjekter
• har avansert kunnskap om barnehagen som samfunnsinstitusjon i et historisk og samtidig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende og analysere barnehagerelevant kunnskap og knytte denne til barnehagepedagogisk praksis
• kan drøfte aktuelle pedagogiske tema i lys av barnehagepedagogikkens historie
• kan analysere og reflektere over barnehagens formål og verdigrunnlag, pedagogikkens kjernebegreper og normative dimensjoner
• kan analysere ulike perspektiver på barnehagen som pedagogisk institusjon og reflektere kritisk omkring syn på barn og barndom
• kan lede og delta i faglige diskusjoner om barnehagens brede samfunnsmandat, flerfaglige tradisjon og pedagogiske praksis

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å anvende kunnskap fra emnet på en etisk reflektert måte i faglige diskusjoner og i møte med egen praksiserfaring og profesjonskompetanse
• har høy bevissthet om barns behov og interesser og barnehagelærerens ansvar for å fremme barns posisjon som subjekter
• har velutviklet evne til å kommunisere barnehagepedagogisk kunnskap på en adekvat måte til ulike målgrupper og bidra aktivt i diskusjoner om barnehagens utvikling
• har solid evne til å involvere seg i barnehagens arbeid på en helhetlig, situasjonsbestemt og relasjonell måte, og omsette ny kunnskap i praktisk profesjonsutøvelse