VSHHS6000 Videreutdanning i Seksuell helse, HIV og andre seksuelt overførbare infeksjoner Emneplan

Videreutdanning i Seksuell helse, hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt.  

Emnet er relatert til fysiske, psykiske og sosiale aspekter ved seksualitet og seksuell helse hos personer som kan være, eller er utsatt for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner (heretter kalt "soi"), Emnet er relevant for de fleste profesjoner, både i og utenfor helsesektoren. Emnet gir kunnskap om rådgivning, undersøkelser og behandling innen ulike forvaltingsnivåer på individ- og gruppenivå, , samt ønsker å styrke studenters teoretiske og analytiske kompetanse knyttet til kompleksitet ved hiv og andre soi i dagens samfunn. . Målet er også å gi studentene mangfoldskompetanse og øke kultursensitivitet, for dermed å sette dem i stand til å møte individer de kommuniserer med på en helhetlig og fordomsfri måte.

Betydningen av holdninger og manglende kunnskap vil belyses. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger og profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter knyttet til soi generelt. Emnet skal bidra til økt forståelse av ulike profesjoners/aktørers rolle, maktforhold og relevant lovverk.   

Emnet gir et overblikk over forebygging, testing og behandling av seksuelle overførbare infeksjoner på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og gir eksempler på hvordan informasjon om soi formidles av ulike aktører, og til ulike mottakere. Emnet vil gi studenter med ulik fagbakgrunn en felles forståelse av hvor de til enhver tid kan finne oppdaterte retningslinjer og kunnskap om soi. 

Emnet tar for seg mulige implikasjoner av det å leve med en kronisk infeksjon, med spesielt vektlegging av hiv. Vi ønsker å belyse betydning av de historiske aspektene av hiv og andre soi. Vi vil vise til konkrete eksempler på ulike erfaringer og betydningen det har for de som er berørte. 

Studentene skal bli kjent med ulike kommunikasjonsmodeller- og verktøy og kunne vurdere hvordan de kan benytte disse i sin arbeidshverdag.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer, pasienter, klienter, studenter, familier m.fl. i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap 

Studenten kan

• gjøre rede for hvordan historiske, juridiske, og kulturelle aspekter påvirker samfunnets, enkeltgruppers og individets forståelse for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner 
• gjøre rede for utfordringer ulike grupper kan ha med å leve med hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner.

​​​​​​​Ferdighet 

Studenten kan

• kritisk vurdere ulike typer barrierer for forebygging, testing og behandling av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner
• samarbeide flerfaglig og tverrfaglig om ulike problemstillinger som kan forebygge ny smitte av seksuelt overførbare infeksjoner, med kollegaer og ovenfor allmenheten.

Generell kompetanse 

Studenten kan

• gjøre rede for hvilken rolle stigma, selvstigma og forventet stigma har i forebyggende arbeid og i møte med og i ivaretagelse av personer som lever med hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner
• gjøre selvstendige etiske og faglige begrunnede vurderinger, beslutninger og kritisk analysere og evaluere egne holdninger, og roller, og juridiske aspekter i møte med personer som er, eller ønsker å være, seksuelt aktive

Videreutdanningen består av ett emne og gjennomføres på deltid over et semester. Emnet er inndelt i moduler, som vil gjenspeiles i de digitale læringsressursene. Læringsressursene og samlingene (webseminarer) er heldigitale. Det vil bli avholdt fire webseminarer i løpet av emnet. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 12 timer pr. uke.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.  

Internasjonalisering skjer gjennom fagmiljøets kontakt og samarbeid med kolleger i andre land. Videreutdanningen har som mål å rekruttere utenlandske studenter som behersker ett av de skandinaviske språkene, og markedsføres derfor i alle nordiske land. Pensum består både av norsk og internasjonal fag- og forskningslitteratur

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er derfor studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattformer. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se filmer, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, og delta i diskusjonsforum i nettprat eller sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, gi eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk.

Kasuistikker

Kasuistikker relatert til hiv og andre soi danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver, ferdighetstrening og arbeidskrav.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Dette inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Webseminarer

Webseminar med foreleser/undervisere foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner.  De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Oppgaver

Det er ulike former for oppgaver underveis som støtte i læringsprosessen, eksempelvis refleksjoner, kortsvarsoppgaver og kritiske vurderinger.

Medstudentrespons

Medstudentrespons kan defineres som en dialogisk prosess hvor studenter deler kunnskap, erfaring og forståelse med intensjonen om å bidra til pågående læring.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som er angitt. For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: 

Obligatorisk deltakelse   Det er krav om minimum 75 % deltakelse i webseminar or for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.  

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske samlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.  

 Skriftlige arbeidskrav og presentasjoner:

• to individuelle skriftlige oppgaver (artikkel/refleksjonsnotat), knyttet til gitte sentrale temaer i utdanningen, á 500 ord (+/- 10 %). Presentasjon av oppgavene i webseminar, med medstudentrespons etter gitte kriterier.  
• Skriftlig oppgave i gruppe på inntil fire studenter, á 1500 ord (+/- 10 %), som planlegges og gjennomføre etter gitte vurderingskriterier. Presentasjon av oppgaven i webseminar med medstudentrespons etter gitte kriterier.

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny vurdering. Dersom annen gangs vurdering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.  

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. 

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldende regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. Universitets- og høgskoleloven §5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.  

Vurderingsform  

Individuell skriftlig prosjektoppgave, 2000 ord (+/-10 %).  Studentene arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.   

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.  

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.   

Alle besvarelser vurderes av én sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10% av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. 

Målgruppe

Målgruppen er primært yrkesutøvere i helse-, sosial- og omsorgstjeneste, men emnet er også relevant for andre yrkesgrupper som skal forholde seg til spørsmål om seksuelt overførbare infeksjoner og seksuell helse innenfor pedagogikk, undervisning eller folkehelse. Emnet kan også være aktuelt for representanter i bruker- og interesseorganisasjoner, og andre aktivister.

Opptakskrav

Søkere må ha bachelorgrad eller realkompetanse. Søkere som har fullført minst tre år av femårig integrert masterutdanning eller seksårig profesjonsutdanning, er kvalifisert for opptak.

I tillegg kreves to års arbeidserfaring.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet

Emne har ingen overlapp med andre emner.