VSHEL6000 Seksuell helse som ressurs gjennom hele livsløpet Emneplan

Videreutdanning i seksuell helse som ressurs gjennom hele livsløpet er et masteremne som utgjør 10 studiepoeng. Emnet er heldigitalt og tverrfaglig. 

Seksuell helse og seksuelt velvære er relatert til fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger, samt til seksuell aktivitet.  Seksuell helse som ressurs er et tema som mange profesjoner mangler kunnskap om, og som kan være til hinder for god seksuell helse, seksuelle rettigheter og utvikling av best mulig helse. Strategiplanen, Snakk om det! 2016-2022 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016) fremhever at positive holdninger og følelser for egen kropp, sammen med god kunnskap om kropp og seksualitet, bidrar til tryggere identitet og sunnere handlingsmønstre.  Strategiplanen er en tverrsektoriell strategi, og den røde tråden er seksualitet som en ressurs for helse og velvære hvor livsløps- og rettighetsperspektivet vektlegges.

Utdanningens formål er å styrke studentenes forståelse for og kunnskap om seksuell og reproduktiv helse, samt rettigheter knyttet til dette området (SRHR - Sexual and Reproductive Health and Rights). Denne kunnskapen er relevant for helsefremming gjennom hele livsløpet. Emnet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av problemområdene og nødvendigheten av en bred tilnærming til feltet. Emnet vil vektlegge seksuell helse som en ressurs og fremme brukerstyring, medvirkning og mangfold. Det vil også forklare hvordan SRHR forstås i nordisk kontekst. Emnet vil gi studenten forståelse for definisjoner, lover, begreper og uttrykksformer innenfor SRHR og tilrettelegge for diskusjoner av SRHR. I emnet behandles grunnleggende begreper som positiv seksualitet, seksualvennlig miljø, nytelse, seksuell folkeskikk og jus knyttet til temaet seksualitet. Etiske aspekter og relasjonen mellom involverte parter vil gjennomgående bli drøftet.

Emnet vil gi studentene mulighet til å drøfte forskning og ny kunnskap i forhold til seksualitetens vilkår gjennom livsløpet. I tillegg vil refleksjon og diskusjon om frihet, autonomi, trygghet og samfunnsperspektiv vektlegges. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger, profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter ved disse. Studentene vil få kjennskap til ulike retninger, paradigmer og normer innenfor SRHR.  

Studiet har hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Relevans for arbeidsliv

Yrkesutøvere skal i ulike kontekster fremme likeverd, rettigheter og helse i samfunnet. I emnet er dette spesifikt koplet til SRHR gjennom livsløpet for å fremme god seksuell helse. Det gjøres ved å identifisere behov og kartlegge utfordringer og forstå seksuell helse som en ressurs for individer gjennom hele livet. Videre vil studentene etter endt utdanning kunne bidra til tilrettelegging av helhetlig omsorg, hvor god seksuell helse inngår som en viktig del for å fremme høy livskvalitet. Dette for å kunne bidra til at mangfold, toleranse og åpenhet om seksualitet tilstrebes i ulike tjenester.  

Kandidatene vil etter å ha gjennomført emnet kunne veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team. Emnet imøtekommer et etterspurt behov fra yrkesutøvere som arbeider i ulike kontekster.

Relevans for videre utdanning

Emnet er kunnskapsbasert fordi det bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukerstyring, som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom emnets moduler og progresjon stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, forskning, erfaringer og egne handlinger.

Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• redegjøre for kunnskap om helsefremming, seksuell og reproduktiv helse (SRHR) og seksuell helse som ressurs gjennom livsløpet fra ulike perspektiver
• redegjøre for kunnskap om normkritisk tenkning innenfor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter gjennom livsløpet

Ferdigheter

Studenten kan:

• vurdere kritisk utvalgte teorier, rammebetingelser, virkemidler, retningslinjer og tiltak innenfor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) koplet til egen yrkesutøvelse og tverrfaglig samarbeid
• veilede kolleger og bidra i tverrfaglig samarbeid om medborgerskap og betydningen av samtykke, koplet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og seksualitet som en ressurs gjennom hele livsløpet

Generell kompetanse

Studenten kan:

• fremme seksualitet og seksuell helse som en ressurs gjennom hele livsløpet
• beherske fagterminologi innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)
• gjøre selvstendige etiske og faglige begrunnede vurderinger og beslutninger i yrkesutøvelsen
• forholde seg kritisk til og vurdere utsagn i media som knyttes til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)

Videreutdanningen består av ett obligatorisk emne,  VSHL Seksuell helse som ressurs gjennom hele livsløpet, som gjennomføres på deltid over et semester. Læringsressursene og samlinger/webseminarer er heldigitale. Det vil bli avholdt 3-4 webseminarer i løpet av emnet. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 12 timer pr. uke.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen. 

Internasjonalisering skjer gjennom fagmiljøets kontakt og samarbeid med kolleger i andre land. Videreutdanningen har som mål å rekruttere utenlandske studenter som behersker ett av de skandinaviske språkene, og markedsføres derfor i alle nordiske land. Pensum består både av norsk og internasjonal fag- og forskningslitteratur. 

OsloMet har gode digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er derfor studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese emnets litteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i chat, eller sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til både film, video og tekst. Case og historiefortellinger danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper. Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk.

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Gruppearbeid skal være koblet til den virkeligheten som studenten tenker å benytte sin kompetanse i; arbeidsplass, organisasjon og liknende. Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Dette inkluderer hverandrevurderinger og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Refleksjonsdagbok

Refleksjonsdagsboken baseres på refleksjoner studenten gjør underveis i emnet, hvor disse er knyttet til spesifikke, sentrale temaer i emnet. Refleksjonene kan diskuteres i diskusjonsfora i Canvas, men må være koplet til de ulike modulenes innehold, pensum og ta utgangspunkt i den enkeltes profesjon.

Webseminar

Samlinger foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltakelse

Det er krav om 100 % obligatorisk deltakelse ved digital studentpresentasjon (5 timer).  

Dersom studenten er fraværende ved obligatorisk webseminar, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom å tilrettelegge for en ekstra studentpresentasjon. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske samlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• presentasjon av en case i gruppe på inntil fire studenter. Studentene skal planlegge og gjennomføre en gitt case etter gitte vurderingskriterier. Gruppeoppgaven skal leveres inn før webseminar
• presentasjon av gruppeoppgaven i webseminar med medstudentrespons
• individuell skriftligoppgave, 1000 ord (+/- 10 %) etter gitte vurderingskriterier                         

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsform:

Individuell skriftlig prosjektoppgave, 2000 ord (+/-10 %). Studenten skal ta utgangspunkt i egen refleksjonsdagbok. Studenten arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Det benyttes to sensorer ved skriftlig eksamen. En ekstern og en intern.

Målgruppe

Målgruppen er primært yrkesutøvere i sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste, skole og barnehage. Den inkluderer også andre yrkesutøvere som skal forholde seg til spørsmål om seksuell helse, som personer som arbeider med kommuneplanlegging og folkehelse.

Opptakskrav

Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende. Søkere som har fullført minst tre år av femårig lærer- eller lektorprogram kan også tas opp.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Emnet er 60 % overlappende med VUNDS6100 Seksuell helse og seksualitetsundervisning 10 stp.