EPN-V2

VSHAF6000 Seksuell anatomi og fysiologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Sexual Anatomy and Physiology
Studieprogram
Videreutdanning i seksuell anatomi og fysiologi
Omfang
10 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Videreutdanning i seksuell anatomi og fysiologi består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt. 

Hovedmålet med emnet er å styrke studentenes kunnskap og ferdigheter, og bevisstgjøre deres holdninger, innen seksuell anatomi og fysiologi. Slik kompetanse hos fagpersoner kan bidra til å fremme seksuell helse og seksuelle rettigheter og forbedre livskvalitet hos mennesker. Emnet vil gi studentene kompetanse til å utvikle sin egen profesjonelle praksis og se nytteverdien av et tverrfaglig samarbeid for å fremme seksuell helse. 

Høy grad av medisinsk, biologisk og kulturell forståelse av seksuell anatomi og fysiologi kan bidra til bedre folkehelse. Emnet er primært relatert til biologiske og kroppslige aspekter av kjønnsorganers anatomi og fysiologi, bekkenbunnen, seksuell funksjon og dysfunksjon, seksuell responssyklus, seksualitet og kroppsoppfattelse relatert til kjønnsorganer. 

Emnet vektlegger den typiske anatomi for mannlige og kvinnelige kjønnsorganer (primære kjønnskarakteristika) samt seksuelle funksjoner, seksuelle dysfunksjoner og modeller for seksuell responssyklus. I tillegg belyser også emnet utvikling av kjønnsorganer, pubertet og anatomiske variasjoner samt genital kirurgi. Kjønnsinkongruens samt medfødte variasjoner i kjønnskarakteristika blir også tematisert.  

Det legges vekt på toleranse og forståelse i språkbruk og holdninger, fordi fagpersoner må ha kompetanse til å anvende et passende språk og gi forskningsbasert opplysning og informasjon om seksuell anatomi og fysiologi. Dette er særlig viktig når en kunnskapsbasert posisjon møter og utfordres av fordommer, normer, tabuer og myter. Antidiskriminering og etiske aspekter som menneskers autonomi, verdighet, integritet og seksuelle rettigheter diskuteres. Emnet vil øke studentenes kunnskaper på området, slik at de kan ivareta enkeltmenneskes og gruppers behov og fremme seksuell helse. 

Emnet er tverrfaglig forskningsbasert, hvor biopsykososiale perspektiver vektlegges i evidensbasert og personsentrert praksis.  Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse om seksuell anatomi og fysiologi oppnås primært gjennom naturvitenskap og sekundært gjennom human- og samfunnsvitenskapelige tilnærminger og perspektiver. 

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap

Studenten kan

  • redegjøre for seksuell anatomi og fysiologi
  • redegjøre for seksuell respons, -funksjoner og dysfunksjoner
  • redegjøre for utvikling, variasjoner og forstyrrelser i biologisk i kjønnsutvikling 
  • kritisk drøfte myter og kroppsoppfattelse relatert til kjønnsorganer

Ferdigheter 

Studenten kan

  • kritisk vurdere informasjonskilder og benytte disse til å formulere faglige resonnement
  • analysere ulike modeller innen temaet seksuell anatomi og fysiologi
  • identifisere behov for å gi tilpasset informasjon om seksuell anatomi og fysiologi
  • arbeide selvstendig innen eget fagfelt og bidra i tverrfaglig samarbeid med praktisk og teoretisk problemløsinger innen temaet seksuell anatomi og fysiologi
  • arbeide selvstendig i faglig utviklingsarbeid innenfor temaet seksuell anatomi og fysiologi

Generell kompetanse 

Studenten kan

  • analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen seksuell anatomi og fysiologi
  • formidle selvstendig arbeid innen området seksuell anatomi og fysiologi
  • kommunisere med spesialister, kollegaer og brukere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor området seksuell anatomi og fysiologi
  • gjennom formidling bidra til inkludering av seksuell anatomi og fysiologi i profesjonsutøvelsen  
  • være bevisst egne holdninger i arbeidet med seksuell anatomi og fysiologi
  • kritisk vurdere teoretisk kunnskap og diskutere etiske problemstillinger

Arbeids- og undervisningsformer

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er studentens studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås. 

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter både samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattform og individuelle arbeidsformer som for eksempel å lese emnets litteratur, løse oppgaver, se film, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i chat eller sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger. 

Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til både film, video og tekst. Ved å sammenligne innholdet i tekster og artikler dannes det grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i gruppe. Case og historiefortellinger danner også grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver. Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk. 

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Dette inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. 

Webseminarer

Samlinger foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger. 

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå. 

Oppgaver

Det er ulike former for oppgaver underveis som støtte i læringsprosessen. Eksempler er Quiz, flervalgtester og kortsvarsoppgaver, som alle er pedagogiske programmerte interaksjoner.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltagelse

Det er krav om minimum 75 % deltakelse ved samlinger og 100 % deltagelse på digitale studentpresentasjoner. Dette for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. 

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen på webseminarene eller er fraværende på studentpresentasjoner, vil emnesansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske samlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. 

Skriftlige arbeidskrav og presentasjoner:

  • Skriftlig gruppeoppgave, fra gruppe på 3-4 studenter. Oppgavene skal være knyttet til gitte, sentrale temaer fra emnet (1000 ord (+/- 10 %). Besvarelsene må være relevante og vise bruk av emnets og selvvalgt litteratur
  • Presentasjon av gruppeoppgavene i webseminar med medstudentrespons
  • To individuelle flervalgstester med minimum 70 % riktige svar for at arbeidskravet skal godkjennes. Studenten har rett til to forsøk før ordinær eksamen og et tredje forsøk før ny eksamen.

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurdering og eksamen

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsform

Individuell hjemmeeksamen over 2 dager. Oppgaven består av en skriftlig besvarelse på 2000 ord (+/- 10 %).

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisninger følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Sensorordning

To sensorer - en ekstern og en intern.