VLNA6000 Management in the Norwegian work life – central aspects Course description

Emnet skal gi et alternativ til tradisjonell utdanning i ledelse og organisasjonsfag. Det legges vekt på kunnskap om den norske arbeidslivsmodellens historie, oppbygging og virkemåte, hva som skiller norsk arbeidsliv fra arbeidslivet i andre land og hvilke føringer dette legger på organisasjonsutforming og ledelsespraksis på norske arbeidsplasser. Studentene lærer å analysere egen arbeidsplass med organisasjons og ledelsesteori. Samspillet mellom ledelse, fagforeninger og ansatte analyseres som en kontekst for både drift og utvikling av virksomheten.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om den norske arbeidslivsmodellens historiske utvikling, oppbygging og virkemåte
• kunnskap om arbeidslivets lov og avtaleverk som premiss for organisasjon og ledelse
• kunnskap om organisasjon og ledelse med vektlegging av norsk kontekst
• kunnskap om makt, opposisjon og konflikt i arbeidslivet
• kunnskap om medvirkning i utviklingsprosesser på arbeidsplassen

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende kunnskapene i praksis på egen arbeidsplass og i samarbeid med andre på alle nivå i virksomheten
• identifisere og analysere problemer og problemstillinger på arbeidsplassen
• føre dialog og samarbeide med ledere og medarbeidere om å identifisere problemer
• bruke samarbeidsmodellen med partssamarbeid og medbestemmelse i planleggings-og gjennomføringsprosesser
• praktisere medbestemmelse i beslutningsprosesser
• identifisere og løse samarbeidsproblemer og konflikter
• bidra i planlegging og iverksetting av endringsprosesser på egen arbeidsplass

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra til utvikling av relasjoner mellom ledelse, fagforeninger, tillitsvalgte, verneombud og ansatte
• utøve og formidle kritisk refleksjon om praktiseringen av ledelses og samarbeidsmodeller
• bruke de bedriftsdemokratiske ordningene i samhandling i drift og utviklingsøyemed

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om og kjennskap til sentrale veiledningsteorier, refleksjonsmodeller og metoder innen gruppeveiledning og gruppeprosesser,
• har kunnskap om forskjellen mellom gruppe- og individuell veiledning, og
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor (gruppe)veiledning.

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke veiledning i en relasjonell læringsprosess,
• anvende sentrale teorier og metoder innen gruppeveiledning,
• analysere, vurdere og lede veiledningsprosesser på en slik måte at de oppleves som virksom hjelp til kollegaer, og
• være selvrefleksiv i veilederrollen.

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å reflektere kritisk over faglige, etiske problemstillinger som er relevante for utøvelse av veiledning,
• kan analysere relevante yrkesetiske problemstillinger/dilemmaer som NAV må håndtere og som inngår i veiledning av kollegaer,
• har holdninger som formidler aksept for og verdsetting av mangfold og forskjellighet, med en integrert verdibevissthet i veiledningsarbeidet, og
• har evne til å analysere sin egen veiledningspraksis.

Undervisningen er organisert som blokkundervisning over et semester.;Studiet benytter to arenaer for læring; OsloMet - storbyuniversitetet;og arbeidsplassen. Det er en forutsetning at studentene driver gruppeveiledning parallelt med undervisningsblokkene. Hver student rekrutterer en gruppe med 4 deltakere som møtes til 6 gruppesamtaler, hver på 1 ½ time, i løpet av studiet. Oppstart av gruppen er uken etter 1. samling. Undervisningsblokkene omfatter 4 samlinger, den første på 3 dager, de tre siste på 2 dager. Hver samling, unntatt den første, består av 6 timer forelesning og undervisning i plenum, og 6 timer ferdighetslæring/trening i grupper.

Arbeidsmåter som benyttes er forelesninger, gruppearbeid, trening i sentrale veiledningsferdigheter, bruk av video og arbeidskrav mellom studiesamlingene. Det legges vekt på at studentene skal bruke egne erfaringer fra veiledning av kollegaer. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå. Noen av undervisningstimene gis som veiledning i grupper bestående av 6 studenter. Studentene skal trekke inn egne utfordringer og erfaringer fra egen veiledningspraksis i studiet.

De skal presentere eget veiledningsmateriale i form av videoopptak for sin faste veileder og de andre gruppedeltakerne. Det vil også være mulig å legge inn digitale veiledningsfortellinger.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav: Ett skriftlig arbeidskrav. Studentgruppen deles inn i veiledningspar. Parene deler en skriftlig refleksjon basert på 2 til 3 sider transkribert materiale fra egen praksis med hverandre og gir tilbakemelding. Kopi av den skriftlige tilbakemeldingen sendes emneansvarlig innen angitt frist.

Arbeidskravet;må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon;innen angitt frist.

;

Samlingene i emnet er obligatoriske. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studenten levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 25 % mister studenten retten til å framstille seg til eksamen. med relativt få undervisningsdager er krav om tilstedeværelse begrunnet i prosessundervisning og viktigheten av å reflektere sammen.

Eksamen i emnet er en semesteroppgave bestående av et refleksjonsnotat/essay;knyttet til egen gruppeveiledning på arbeidsplassen.;I essayet kobles refleksjonene til aktuell teori fra pensum, og egen veilederinnsats drøftes i lys av dette. Studentens selvrefleksjon og evne til å evaluere egen innsats står i sentrum.

Semesteroppgaven skal ha;et omfang på;8-10;sider / 18 400-23 000;tegn inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ved Ikke bestått eksamen gis studenten anledning til å levere en forbedret versjon av refleksjonsnotatet/essayet til sensur.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.;

Gradert skala A-F.;