VERNL3100 Relational skills and Mental Health Course description

Relasjonelle ferdigheter, tverrfaglig samarbeid og veiledningsfunksjoner står sentralt i vernepleierens yrkesutøvelse. I emnet vektlegges betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid.

Emnet vil også gi studentene kunnskap om psykisk helsearbeid, ulike diagnoser og konsekvenser for brukernes dagligliv. Videre vektlegges ulike evidensbaserte behandlingstiltak.

Bestått VERN1400/VERND1400/VERNL1400

Etter gjennomført emne i Relasjonelle ferdigheter og tverrfaglig samarbeid (1) og psykisk helse (2) har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har bred innsikt i veiledningsbegrepet, samt sentrale faser i veiledningen (1)
• har kunnskap om etiske utfordringer i veiledningsarbeid (1)
• kan redegjøre for forhold som er viktige ved etablering og opprettholdelse av relasjoner (1)
• kan beskrive forhold som kan virke samarbeidsfremmende, konfliktutløsende og konfliktløsende (1)
• kan redegjøre for betydningen av tverrfaglig samarbeid (1)
• har kunnskap om hensiktsmessig tilrettelegging for veiledning, møter og gruppearbeid (1)
• har kunnskap om forebyggende og helsefremmende faktorer som kan bedre brukeres psykiske helse og livskvalitet (2)
• har kunnskap om psykiatriske diagnoser, diagnostiske kriterier og symptomer (2)
• har kunnskap hvordan psykiske lidelser påvirker dagliglivet til pasient/bruker (2)
• har kjennskap til ulike behandlingstilbud og tjenester for mennesker med ulike psykiske lidelser (2)
• kan redegjøre for enkelte kunnskapsbaserte behandlingstilbud i forhold til spesifikke grupper (2)
• har kunnskap om lovgrunnlaget for tjenester, med spesiell vekt på lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) (2)

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i å skape gode relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere (1)
• kan planlegge og gjennomføre en veiledningssamtale (1)
• kan benytte ulike metoder og verktøy i tilrettelagte øvelser (1)
• kan bidra til faglig refleksjon gjennom aktiv lytting, hensiktsmessige spørsmål og konstruktiv feedback (1)
• kan vise veiledningsferdigheter, samt motta og nyttiggjøre seg feedback på egen atferd (1)
• kan vise motiverende ferdigheter i gruppe (1)
• kan vise hensiktsmessige ferdigheter i hvordan ta imot konstruktiv feedback eller motstand i gruppe (1)

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende hensiktsmessige relasjonelle ferdigheter som bidrar til å fremme tverrfaglig samarbeid (1)
• kan anvende ferdigheter som er relevante for en veileder, møte- og gruppeleder (1)
• kan redegjøre for krav til for- og etterarbeid, samt videre oppfølging av en veiledningsprosess (1)
• har kunnskap om psykiske plager/ lidelser, diagnostiske kriterier og konsekvenser i hverdagen for mennesker som har disse lidelsene (2)
• har kjennskap til ulike tjenester, kunnskapsbaserte behandlingstilbud og metoder som kan hjelpe mennesker i deres hverdagslivsmestring (2)
• kjenner til lovgrunnlag for tjenester som gis til målgruppen, og drøfter aktuelle etiske utfordringer ved utforming av tjenestetilbud (2)
• kan drøfte etiske problemstillinger knyttet til diagnostisering og utforming av tilbud til mennesker med psykiske lidelser (2)

Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. I gruppearbeidet skal studentene lage et videoopptak, som dokumenterer grunnleggende ferdigheter i veiledning. Alle grupper skal presentere sin video for faglærer.

I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Seminarene utgjør ca.8 timer, og deltakelse på disse er obligatorisk. Her skal studentene selv presentere vurderinger gjort rundt gitte case, eksempler på etiske dilemmaer og legge opp til drøftinger. Gruppene må selv be om veiledning fra faglærer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering:

• deltakelse i gruppearbeid med ferdighetsøvelser (1)
• Ett individuelt fag-/refleksjonsnotat leveres i Canvas, omfang 2 sider (1)
• deltakelse i gruppepresentasjon av individuell video (1)
• deltakelse i gruppearbeid (2)

This course is a refinement and nuancing of basic and higher-order concepts from research on respondent and operant conditioning.

Coursework requirements from MALK4000-401, MALK4000-403 and MALKA211 or equivalent must be approved to participate and submit coursework requirements in MALKA212.

On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge and competence:

Knowledge

The student can

• differentiate between classical and operant conditioning, and provide examples of interaction between classical and operant conditioning
• describe the contingency in respondent and operant conditioning, and differentiate between contingency and contiguity
• give satisfactory accounts of aspects of concepts in classical conditioning, including reflexes, conditioning procedures and their effectiveness, and experimental methods
• give satisfactory accounts of aspects of concepts in operant conditioning, including reinforcement, punishment, reinforcement schedules, stimulus control, motivating operations, higher order classes, and molar and molecular analyses
• give an account of a functional perspective on ethical behavior and discuss how it is determined by contingencies operating at individual as well as cultural levels.

Skills

The student can

• distinguish between motivating operations and discriminative control
• differentiate between extinction and forgetting
• decide whether conditioning and extinction has taken place
• interpret data from cumulative records, generalization gradients, histogram, and contingency spaces
• discuss ethical issues when using nonhuman animal subjects in research
• discuss the ethical considerations involved in the use of punishment

Competence

The student can

• evaluate whether a behavior is the result of classical or operant conditioning
• predict whether and how relevant environmental variables might affect the immediate and future probability of behavior
• evaluate whether desired stimulus control is established or not

In the BSCA specialisation, campus-based lectures and seminars are the main teaching methods, in addition to study questions and student presentations. The lectures will partly be based on Interteaching sequences using readings from the curriculum. Texts used for Interteaching are announced in the digital learning platform of the university. In the BSII specialisation, the main teaching method is digital course sequences, and feedback on details of course content, and supervised discussion groups will be available during pre-determined time periods. Feedback on written assignments is used in both specialisations.