VEPRA6200 Profesjonsveiledning - prosessveiledning for kvalitetsutvikling i yrkesutdanning og yrkesfaglærerutdanning Emneplan

Praksislæreren skal være en ressurs for kvalitetsutvikling i praksisskoler / lærerutdanningsskoler, opplæringsbedrifter og lærerutdanningsinstitusjon. Emne to handler derfor om fordypning i teori om profesjonsveiledning, og om å veilede kolleger i forhold til kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæring og i yrkesfaglærerutdanning. Søkelyset blir rettet mot å legge til rette for lærende møter og utvikling av arbeidsplassen som en lærende organisasjon. Forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til veiledning og utvikling i egen organisasjon blir vektlagt. FoU-samarbeid med bedrifter og lærerutdanningsinstitusjon er også et sentralt tema.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan anvende og videreutvikle sin kunnskap om veiledning på nye og ulike veiledningsområder i fag- og yrkesopplæring og yrkesfaglærerutdanning
• kan analysere utfordringer i veiledning av studenter og kolleger som henger sammen med det aktuelle fagområdets historie, tradisjoner og plass i samfunnet
• har avansert forskningsbasert kunnskap om kollegaveiledning, lærende møter, kollektiv læringog organisasjonsutvikling, relatert til profesjons- og yrkesutdanning
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende forskning, teorier og metoder innenfor veiledningsfeltet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning ut fra profesjonsetiske normer

Ferdigheter

Studenten

• kan legge til rette for kollegaveiledning og lærende møter som ledd i utvikling av skolen og bedriften som lærende organisasjon
• kan i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen bidra til å vurdere og utvikle innholdet i yrkesfaglærerutdanning ut fra praksisfeltets behov
• kan gjennomføre og forskningsmessig dokumentere et selvstendig, avgrenset forsknings -og utviklingsprosjekt knyttet til relevante veiledningsprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle resultater fra eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid til studenter, kolleger og fagfeller og delta i debatt på yrkesfagområdet
• kan ta initiativ til nytenking og utvikling når det gjelder veiledning innen fag- og yrkesopplæring
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen veiledning på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan samarbeide med lærerutdanningsinstitusjon og bedrifter om FoU-arbeid med grunnlag i yrkesutdanningens behov

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratorieundervisning
• minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid

Emnet skal preges av deltakende og varierte arbeidsmåter og gi studentene et erfaringsgrunnlag for å utføre veiledningsoppgaver til beste for de som får veiledning. Noen sentrale arbeidsmåter er:

• Innføring i relevant teori gjennom forelesning, dialog og individuelle studier
• Arbeid i grupper
• Bruk av muntlig og skriftlig refleksjon
• Praktiske veiledningsøvelser i studentgrupper og kollegagrupper på egen arbeidsplass eller i opplæringsbedrift
• Forsknings- og utviklingsprosjekt

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emne 2.

1. Studentene skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere kollegaveiledning, individuelt eller i gruppe. Kollegaen(e) skal oppfordres til å gi tilbakemelding på veiledningen. I dokumentasjonen skal veiledningserfaringene relateres til relevant teori / litteratur (minst 1 kollegaveiledning). Dokumentasjonen kan gjennomføres skriftlig med et omfang på 800 ord +/- 10 %, eller som en digital historiefortelling

1. Studentene skal i samarbeid med aktuelle deltakere planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere skriftlig over et lærende møte. Deltakerne skal oppfordres til å gi tilbakemelding på møtet. I den skriftlige refleksjonen skal erfaringene relateres til relevant teori / litteratur (minst 1 lærende møte). Omfang: 800 ord +/- 10 %

Deltakere i kollegaveiledning eller lærende møte kan være kolleger i skolen, instruktører i bedrift eller kolleger på lærerutdanningsinstitusjonen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utvikling av veilederkompetanse forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere, samt utøvelse av praktiske oppgaver og øvelser. Veiledningskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Begge emnene har derfor krav om deltakelse i minimum 80 % av undervisningen. Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig

Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til pre-analytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniørfaget, fordi vurderinger som gjøres ved mikroskopering er til dels subjektive.

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, med unntak for emnet BIOB1060 eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare prinsippene for celle- og vevspreparering for lysmikroskopi/ digitalpatologi
• kan gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser, generell fargeteori, oversiktsfarging og spesialfargeteknikker og kan forklare metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• har kunnskap om anvendelse av antistoffer som analyseverktøy og ulike deteksjonsteknikker
• kan gi eksempler på sentrale immunologiske metoder og teknikker som anvendes på biologiske væsker, celler og vev
• kjenner til metoder og bruksområder innen molekylærpatologi
• kan forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon i celler og vev
• kan forklare hvordan aktuelle metoder for påvisning av sykdom kan gi svar på diagnose og persontilpasset behandling
• kan definere aktuelle kvalitetsbegreper og beskrive hvordan preanalytiske, analytiske og postanalytiske forhold kan påvirke analysesvar innen histologi og cytologi

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning
• kan mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet
• kan beskrive morfologi og gjenkjenne cytologiske bilder av cervixpreparater og utvalgte non-gyn preparater ved normale, premaligne og maligne tilstander
• kan planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet
• kan vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper basert på sammenheng mellom sentrale teoretiske prinsipper, utførelse og resultat

Generell kompetanse

Studenten

• viser respekt for pasienten bak prøvematerialet, og utviser ansvarlighet i analysearbeidet

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaver (individuelt og i gruppe), hverandrevurdering og laboratoriearbeid.

Undervisningen omfatter laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, innlæringsspørsmål og individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver, i tillegg til selvstudier. Problemløsing, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet.