VBINF6300 Informasjonssøk og kildekritikk i bibliotekkontekst Emneplan

Gjennom emnet tilegner kandidatene seg kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å navigere og veilede i et stadig mer komplekst digitalt informasjonslandskap. Det innebærer å både kunne søke etter, vurdere søkeresultatet på en kritisk måte og finne fram til relevant og troverdig informasjon og kunnskap. Kildekritikk, medie- og informasjonskompetanse og teknologiutvikling innenfor søk og gjenfinning er sentrale tema i emnet. Kandidatene skal kunne granske informasjonen og aktuelle kilder på en kritisk måte, og forstå teknologiens underliggende virkemåter og påvirkningskraft. Samtidige utfordringer knyttet til desinformasjon, feilinformasjon, falske nyheter, algoritmer og kunstig intelligens vektlegges.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav. 

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kjennskap til bruk av ulike typer digitale informasjonssystemer, for eksempel bibliografiske databaser
• har innsikt i hvordan søkemotorer, ulike typer algoritmer og kunstig intelligens påvirker kildeutvalg og brukereksponering 
• har kjennskap til relevante kildekritiske metoder og verktøy i en digital kontekst
• har grunnleggende innsikt i hvordan informasjonssøk og kildekritikk relaterer til sentrale begreper som relevans, troverdighet og desinformasjon 

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende ferdigheter i søketeknologi, søkestrategi og søketeknikker
• kan anvende ulike typer informasjonssystemer på en effektiv og hensiktsmessig måte 
• kan vurdere et søkeresultat i forhold til informasjonsbehovet 
• kan kritisk evaluere kilder, både de man oppsøker og kilder til informasjon man ellers blir eksponert for

Generell kompetanse

Studenten

• Kan delta i den faglig diskusjon rundt emnets temaer
• Kan analysere og vurdere informasjon basert på avsenders agenda, relevans og dens samfunnsmessige kontekst.
• Kan evaluere kilder og har forståelse for etiske aspekter ved kildebruk 

Undervisningen veksler mellom videoforelesninger, digitalt undervisningsmateriell og digitale seminarer. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium, praktisk oppgaveløsing og diskusjoner.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav: 

• Arbeidskrav 1: Delta i en diskusjon i emnets digitale læringsplattform med et individuelt innlegg (300 ord +/- 10 %) og minst to kommentarer til andres innlegg. 
• Arbeidskrav 2: Forberedelse til semesteroppgaven: Levere en beskrivelse av tema (omfang ca. 1 side). Tema er selvvalgt innenfor en gitt ramme og må godkjennes av faglærer.
• Arbeidskrav 3: Levere skriftlig utkast til semesteroppgaven (omfang 2-4 sider). Retningslinjer gis av faglærer.

Emnet har arbeidskrav for at studenten skal tilegne seg evne til å bearbeide og anvende det faglige innholdet, utover kun å lese pensum og/eller ta eksamen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist. 

Eksamen i emnet er en individuell semesteroppgave med omfang på 19000-24000 tegn inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.

This course is an introduction to the topic of genres in engineering communication. Engineering writing genres are typical kinds of writing and types of documents commonly produced and read by engineers and other technical professionals. The course will emphasize the state-of-the arts research-based understanding of writing genres and functions first and forms second. This means that typical engineering writing genres should be taught as texts that mediate or solve workplace problems. Their typical structures and forms have developed due to their primary functions. Understanding this and being able to match an appropriate form with a purpose will enable students to create effective texts.

This course is designed and run in collaboration with Louisiana Technology University.

No formal requirements over and above the admission requirements.

Knowledge

On successful completion of this course the student has:

• understanding of the fundamentals of current writing genre theory, particularly the idea that genres fulfill functions and are not just formulaic texts

• understanding how the structure and form of common engineering genres, including but not limited to the technical report, the proposal, and others, is connected to the purpose, intended audience, and context of the document.
• familiarity with the typical structural components of typical engineering writing genres and with the functions those components serve

Skills

On successful completion of this course the student can:

• analyze instances of typical engineering writing genres for purpose, audience, context, and structure
• produce effective texts in typical specialized engineering genres, such as the technical report, the proposal, and others
• critically reflect on their choices of content and structure during the creation of such texts

General competence

On successful completion of this course the student:

• can demonstrate a broad understanding of the main purposes, functions, and features of typical writing genres in the technical workplace.
• has awareness off and is able to discuss some of the principal country and culture-specific genre features which are influenced by local professional cultures

This course is run in collaboration with Louisiana Technology University. During the 2024-2025 academic year, the course will be offered online (digitally). The majority of the instruction will take place asynchronously (in Canvas), with periodic 1-hour long synchronous meetings, in Zoom or Teams.

In line with best teaching practices from the field of professional communication, the following teaching methods will be used (listed here in order of priority and frequency of use):

• Active learning and flipped classroom methods
• Peer review and peer-learning
• Short lectures and presentations by instructor(s), followed by discussions and informal assessments

The role of the teacher is to be a facilitator and an expert-coordinator of course work, who guides the students through the content of the course.