VBB6000 Knowledge base and knowledge perspectives for care assessments in the child welfare service Course description

Barnets beste må ses i lys av barnevernets sammensatte kunnskapsgrunnlag og den juridiske rammen som gir legitimitet til vurderinger og inngrep i familier. Emnet belyser hva det vil si å arbeide kunnskapsbasert og hvilke utfordringer praksisfeltet og den enkelte profesjonsutøver står overfor når ny forskning skal implementeres i praksis. I praktisk barnevernsarbeid er det vanskelig å avgjøre hvilken vekt forskjellige typer av vitenskapelig kunnskap skal gis, i hvor stor grad erfaring og skjønn skal vektlegges, og på hvilken måte og i hvilken grad barn og foreldres ønsker, erfaringer og verdier skal vektlegges. Teoretiske perspektiver og normative forestillinger farger det vi ser og det vi ser etter.

I forelesninger og i lærerstyrte seminargrupper løftes det fram hva ulike perspektiver og forklaringsmodeller på barn og unges utvikling, på barns problemer og på foreldreskap og familier betyr for den enkeltes handlings- og beslutningsgrunnlag. Formålet er å styrke og videreutvikle den enkeltes kompetanse til å ta i bruk og kritisk vurdere tilgjengelig kunnskap. Studentene skal arbeide med å håndtere uenighet og arbeide i konflikt og forstå hva det innebærer å ta utgangspunkt i den andres synspunkter og perspektiver. De skal kritisk reflektere over hva det innebærer å respektere enkeltindividers verdier og ønske om kontroll over eget liv.

Sentrale tema

• Barnevernets mandat - barnets beste
• Barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag
• Kategorisering og makt/avmakt i vurderings- og beslutningsprosesser

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på barn og unge, og spesialisert innsikt i kategoriseringsprosesser i barnevernets hverdagspraksiser
• har avansert kunnskap om foreldreskap og forelderepraksiser i ulike kulturelle kontekster
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til risikovurderinger og ulike forklaringer og tilnærminger til barn og barns problemer
• kan skille mellom ulike preferanser og levemåter og forhold som bryter med barns rettigheter og barns behov for beskyttelse

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere barns utvikling og forelderepraksiser i lys av aktuelle teorier
• kan i samarbeid med andre reflektere over hva det vil si å handle etisk i situasjoner med sterke interessemotsetninger og konflikt
• kan analysere sitt eget bidrag i en interaksjonsprosess, forholde seg til kritikk fra ulike parter og revurdere egne vurderinger og beslutninger i lys av ny kunnskap og informasjon
• kan anvende relevant teori knyttet til utvalgte kasus fra praksis

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av makt og avmakt i møte med mennesker i utsatte posisjoner
• kan kommunisere om ulike hensyn som inngår i en omsorgsvurdering både tverrprofesjonelt og overfor allmennheten
• kan bidra til innovasjon og nytenkning i tjenestene

Undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer med konkrete kasus for å belyse og drøfte dilemmaer i vurderinger av barnets beste. Emnet har tre samlinger á tre dager. Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene arbeide med ulike former for ferdighetstrening, analyse og kritisk refleksjon over egne kasus. I tillegg må det påregnes tid til selvstudium og arbeidskrav. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• En skriftlig individuell oppgave med et omfang på 1500-2000 ord.
• Obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 25 % må det avtales med emneansvarlig om og eventuelt hvordan dette kan kompenseres. Kompenserende arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Den skriftlige individuelle oppgaven skal være godkjent av emneansvarlig for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom oppgaven ikke godkjennes, har studenten rett til å levere den på nytt èn gang innen angitt tidsfrist. Dersom oppgaven igjen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager. Hjemmeeksamen skal ha et omfang på 4000 ord (+- 10 %). Forside og litteraturliste kommer i tillegg. Innlevering av eksamen vil foregå digitalt i Inspera.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av vårsemesteret.

When embarking on research and exchange work, it is important to be able to formulate precise and operational goals, choose measurement methods and a design and method that are suitable for determining change, and clearly communicate findings.

An important instrument in the planning and documentation of individual measures is an individual plan, which is a statutory right for users with complex needs for services.

Passed the course PSYK2100.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student has:

• broad knowledge of the procedure for proper planning and documentation
• knowledge of how scientific journals evaluate and assess articles
• broad knowledge of the APA standard (Publication Manual of the American Psychological Association)

Skills

The student is capable of

• designing and giving grounds for research questions that can be scientifically studied
• planning and conducting an experimental study
• writing a report based on the APA standard
• writing a summary of and assessing a scientific article
• developing and give grounds for goals in change work and clinical work
• designing an individual plan

Competence

The student is capable of

• describing the difference between goals and measures/strategies
• describing the procedure for conducting a scientific study from planning to publication
• formulating overall goals (visions), general goals and specific goals

Work and teaching methods used in the course are lectures, self-study, supervised written assignments and practical exercises. On the basis of the information given, the students will individually prepare a design proposing different types of goals. The students will present these to the class. Students will also develop a research question for a scientific study, plan and conduct the study and write a method and result section.