VØR6000 Teoretiske perspektiver på økonomisk rådgivning Emneplan

Dette emnet omhandler økonomisk sosiologi, sosialpolitikk, psykologi og juss, og belyser sosiologiske begreper som rammer inn fattigdom, pengebegrepet, samhandling omkring penger og forståelse av betalingsvansker. Sosialpolitikken bidrar med perspektiver på rådgivningens plass i hjelpeapparatet. Den psykologiske vinklingen gir innsikt i hvordan pengebegreper og pengeforvaltning utvikles og styres i og av den enkelte.

Psykologien bidrar også med kunnskap omkring innretningen av rådgivningsarbeidet. Jussfaget gir kunnskap om fordringer og inkasso, kreditor og debitors rettigheter og plikter og innrammer rådgiving som hjelpetiltak.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emne ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• hvordan økonomiske problemer og gjeldsproblemer oppstår,
• politikk og institusjoner som påvirker gjeldsutvikling og privatøkonomi,
• juridisk metode, og
• relevante lover omkring privatøkonomi og økonomisk rådgivning.

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere økonomiske problemer på individuelt nivå,
• produsere framstillinger av saksforhold og drive korrespondanse med kreditorer, samarbeidspartnere og brukere i tråd med lovverket på området,
• drøfte og avgjøre juridiske problemstillinger i en sak, og
• drive informasjonsarbeid og opplæring i privatøkonomiske spørsmål med sikte på å forhindre utvikling av gjeldsproblemer.

Generell kompetanse

• Studenten kan forstå og reflektere kritisk og etisk over økonomisk rådgivning som tjeneste i forhold til de behov brukere har og de rettigheter som er nedfelt i lovverk.

Undervisningen veksler mellom forelesninger på OsloMet, digitale forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske øvelser og veiledning.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Skriftlig gruppeoppgave med et omfang på 3000 ord. I tillegg skal hver gruppe lese en annen gruppes oppgave og gi skriftlig og muntlig tilbakemelding.

Gruppeoppgaven blir vurdert som helhet og skal være utført av gruppen i fellesskap. Det gjøres ikke individuelle vurderinger av enkeltstudenters bidrag i oppgaven. Gruppeoppgaven skal være godkjent av emneansvarlig og skriftlig og muntlig tilbakemelding skal være gjennomført for å kunne framstille seg til eksamen. Ved ikke godkjent gruppeoppgave leverer gruppen en omarbeidet versjon innen angitt frist. Dersom oppgaven igjen ikke blir godkjent, mister alle i gruppen retten til å framstille seg til eksamen.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over 7 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på 10 - 12 sider sider / 23 000 - 27 600 tegn inkludert mellomrom. I tillegg kommer forside og litteraturliste. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av vårsemesteret.

Emnet har fokus på kunnskapsbasert folkehelsearbeid med særlig vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten. Sentrale temaer vil være hvordan helseutfordringer fordeler seg i befolkningen. Du vil derfor lære om hvordan faktorer som utdanning, arbeid og levekår og miljø er forhold som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Barn og unges oppvekstmiljø er også en del av emnet.

I kommunehelsetjenesten har sykepleiere et viktig ansvar for å tilby omsorg og veiledning til ulike befolkningsgrupper, inkludert friske, utsatte og marginaliserte grupper. Et tema er hvordan utvikling av tjenestetilbud og bruk av teknologi i helsetjenesten har betydning for sosiale, etiske og politiske spørsmål.

I dette emnet får du innsikt i vitenskapelige metoder og gjennomfører et gruppeprosjekt knyttet til hospitering i praksis (3 uker) der dere planlegger og gjennomfører et prosjekt under veiledning. Prosjektarbeidet gir gruppen mulighet til å utforske et valgfritt problemområde og bruke egnede metoder for datainnsamling og analyse. Resultatene presenteres muntlig i tillegg til skriftlig i en prosjektoppgave.

I dette emnet studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet og mye av undervisningen tilrettelegges med engelsktalende grupper.

Gradert skala A-F.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive helse- og sosialtjenestenes hensikt, organisering og koordinering, og kjenne til relevante lover og forskrifter
• kan beskrive FNs bærekraftmål og målenes betydning for folkehelsen
• kan forklare hvordan pasienters helsekompetanse har betydning for livsstilsendring og samvalg
• kan beskrive forholdet mellom arbeid, sosial deltakelse og helse
• kan gjøre rede for forhold som påvirker barn og unges oppvekstmiljø og kan forklare hvordan aktivitet og trivsel har betydning for helse, velvære og forebygging av sykdom for alle grupper av befolkningen
• kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til kvinnehelse
• kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til seksuell helse og seksuelt overførbare sykdommer
• kan beskrive hvordan migrasjon, flukt og juridisk status kan påvirke den enkeltes helse
• kan reflektere over helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe og samfunnsnivå med vekt på hvordan digitale løsninger kan støtte forebyggingsstrategier og de helsefremmende tiltakene
• kan beskrive grunnleggende begreper, mekanismer og verktøy bak digitalisering og beskrive hvordan digitalisering former offentlig og privat liv
• kan forklare innvirkningen av digitalisering, tilgjengeligheten av teknologi, og betydningen av digital kompetanse på menneskers liv, folkehelse og sosiale helseforskjeller
• kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av ulikhet
• kan beskrive hvordan forskning kan bidra til kunnskapsutvikling for å forstå folkehelse og behov i samfunnet, som eksempelvis teknologisk utvikling
• har kunnskap om hvordan ulike problemstillinger gir føring for relevant forskningsmetode

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over etiske spekter knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd
• kan identifisere ulike helsefremmende og forebyggende strategier og tiltak, og vurdere disse i lys av bærekraftsmålene
• kan reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten
• kan gi eksempler på hvordan digitale løsninger kan påvirke sosiale determinanter knyttet til helse og livsstil
• kan anvende faglig kunnskap og vitenskapelige metoder for å planlegge og gjennomføre et prosjekt i helsefremmende og forebyggende arbeid
• kan reflektere rundt kvalitetsbegrep i kvalitative versus kvantitative metoder som validitet, reliabilitet, gyldighet og pålitelighet
• kan reflektere over etiske dilemma knyttet til innsamling og bruk av helsedata i ulike kontekster
• kan identifisere etiske utfordringer i bruk av helseteknologi i helsetjenesten
• kan beherske generell førstehjelp

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet
• kan diskutere hvordan teknologi og digitale strategier kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene
• kan reflektere over helserisiko hos personer som lever med krevende omsorgsoppgaver, rusproblemer i familien, mennesker som har opplevd omsorgssvikt og/-eller vold i nære relasjoner
• kan diskutere hvordan digitale teknologier kan bygge og påvirke tverrprofesjonell samhandling i helsetjenestene
• kan reflektere over hvordan ulike metodevalg kan gi ulik type kunnskap
• kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner

Forelesninger, undervisningsopplegg fra universitetsbiblioteket, prosjektbaserte studier i praksis (5 uker), gruppearbeid, kurs i førstehjelps, selvstudier og deltakelse med fremlegg på seminar.