UTVKR6000 Kunnskap om ekstremisme og radikalisering Emneplan

Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015. Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015. Emneplanen ble revidert 4. mars 2016. Redaksjonelle endringer lagt inn 17. august 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 3. april 2018 og på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 17. januar 2020. Redaksjonelle endringer lagt inn 30. mars 2023. Gjeldende fra høstsemesteret 2023. Emneplanen ble revidert 11.12.2023 og godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 22.januar 2024. Gjeldende fra høstsemesteret 2024.

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hvordan ekstremisme kan forstås og om hvordan individer ledes til voldelige handlinger, herunder terrorhandlinger. Det gir også kunnskap om hvordan man kan arbeide med radikaliserte og ekstreme individer.

Oppmerksomheten om disse fenomenene har vært i fokus siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001, og har i Norge kommet særlig i fokus etter terrorangrepene 22. juli 2011 så vel som en følge av at en relativ stor gruppe individer valgte å reise til Syria som såkalte fremmedkrigere. Den russiske krigføringen mot Ukraina som startet i 2022, oppblussende konflikter i Midtøsten, herunder i Gaza høsten 2023, forsterker og bygger oppunder polarisering - som medfører at ytterligere individer kan radikaliseres til voldelig ekstremisme.

Emnet er på masternivå og kan inngå i relevante masterstudier etter vurdering ved det enkelte masterprogrammet. Det er imidlertid et frittstående emne som også egner seg som videreutdanningskurs, særlig rettet mot ulike «førstelinjetjenester», slik at disse vil bli bedre i stand til å forstå hva slags faktorer som kan bidra til radikalisering hos enkelte individer. Forståelse for slike prosesser er en forutsetning for å kunne forebygge samt arbeide med løsrivelses- og avradikaliseringstiltak.

I emnet drøftes ulike former for radikalisering til voldelig ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, med et særlig fokus på høyreekstremisme og ekstrem islamisme, men også andre samtidige former vil trekkes frem. Emnet går også inn på hvordan konspirasjonsteorier og hatprat bygger oppunder og medvirker til radikalisering hos visse individer.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om modeller og teorier for radikalisering til voldelig ekstremisme, herunder medvirkende faktorer som utenforskap, konspirasjonsteorier og hatprat.

• har fordypet kunnskap om ulike former for radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorhandlinger, herunder relevant nasjonal lovgivning og regelverk.
• har avansert kunnskap om arenaer (venner og familie, fengsler, asylmottak, politiske og/eller religiøse arenaer - enten gjennom fysisk eller digital samhandling) for radikalisering til voldelig ekstremisme.

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevante metoder og kunnskap til å gjenkjenne mulige bekymringstegn, risiko og beskyttelsesfaktorer for radikalisering.

• kan bruke relevant kunnskap til å gjenkjenne konspirasjonsteorier, hatprat samt ekstreme holdninger og posisjoner.
• kan anvende kunnskap om hvordan det kan arbeides for å forebygge innen disse arenaene - med et spesielt søkelys på skole, kriminalomsorg og politi og andre tverrsektorielle partnere.
• kan anvende kunnskap vedørende løsrivelse, avradikalisering og rehabilitering av voldelige ekstremister.

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine ferdigheter og kunnskap til å bidra til arbeid med ekstreme individer, i samarbeid med tverroperative team innen skole, helse- og sosialsektoren.
• kan reflektere selvstendig rundt og formidle forskningsbasert arbeid relatert til fagfeltene radikalisering og voldelig ekstremisme.

Emnet legger vekt på å anvende ny teknologi innenfor eget utdanningsprogram og utvikle læringsoppgaver/undervisningsopplegg basert på teknologien og digital kompetanse. Sentralt i dette emnet er profesjonsfelleskap, didaktisk tilrettelegging som fremmer kritisk tenkning og dybdelæring, simulering, ulike digitale verktøy og tjenester, dokumentasjon og vurdering av og for læring.

Etter fullført studie har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten har

• kunnskaper om forskjellige teknologiske verktøy brukt i læringssammenheng
• kunnskap om yrkene som inngår i eget utdanningsprogram, også kryssløpsmulighetene og hvordan tilbudsstrukturen for videregående opplæring styres
• kunnskap om metoder, vurderings-, og dokumentasjonsformer for yrkesrelevant opplæring

FerdigheterStudenten kan

• planlegge og anvende ny teknologi i læringsoppgaver/undervisningsopplegg
• anvende ulike digitale verktøy for å illustrere reelle yrkesoppgaver
• utvikle og vurdere undervisningsopplegg som viser hvordan ny teknologi kan anvendes i ulike yrker

Generell kompetanseStudenten kan

• analysere og reflektere over egen kompetanseutvikling i studiet
• analysere læreplaner og tilrettelegge for bruk av ny teknologi på de enkelte fagenes premisser
• videreutvikle egen planlegging-, undervisning-, vurderings-, og dokumentasjonspraksis i henhold til sentrale og lokale retningslinjer og yrkenes kompetansebehov

Se punkt om arbeids- og undervisningsformer i programplanen.

Følgende fire arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. Utforme en plan for hospitering, jfr neste arbeidskrav. Individuell oppgave som dokumenteres skriftlig. Omfang: 300 ord +/- 10%
2. Fordypning i ny teknologi innen eget utdanningsprogram. Arbeidsform: Tre til fem dagers hospitering i relevante virksomheter eller yrker. Erfaringer fra hospiteringen dokumenteres ved en digital presentasjon, individuelt eller i grupper på 2-4 studenter. Omfanget på presentasjonen skal være 5-8 minutter, med et tillegg på 2 minutter pr student dersom den leveres fra en gruppe.
3. Planlegge, begrunne, gjennomføre, evaluere og dokumentere undervisning om ny teknologi i yrkesfag. Undervisningen skal være interessedifferensiert og yrkesrelevant. Arbeidskravet dokumenteres skriftlig, individuelt eller i grupper på 2-4 studenter. Omfang: 1500 ord +/- 10%, og med et tillegg på 500 ord pr student dersom den leveres fra en gruppe.
4. Presentere et undervisningsopplegg om ny teknologi og digital kompetanse innen eget fagområde overfor kollegaer på egen eller annen egnet arbeidsplass. Refleksjoner over presentasjonen og diskusjoner med kollegaer dokumenteres ved en digital presentasjon, individuelt eller i grupper på 2-4 studenter. Omfanget på den digitale presentasjonen skal være 5-8 minutter, med et tillegg på 2 minutter pr student dersom den leveres fra en gruppe.

Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer hvor A er beste og E dårligste karakter. F er ikke bestått.

Vurderingskriterier

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser et høyt kunnskapsnivå, en særdeles god oversikt over kursrelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en meget god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Drøftingen bærer preg av analytiske problem-stillinger, framstillingen er klart resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanse og kildehenvisninger.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser en meget god oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Framstillingen er resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser en rimelig oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og forståelse for kursets ulike problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes tilnærmet selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten kan gjøre greie for deler av den emnerelevante litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, men viser usikkerhet i forståelsen av kursets faglige problemområde. Besvarelsen preges av gjengivelse og i liten grad drøfting av teorier, begreper og empirisk kunnskap, samt upresis og til dels feilaktig begrepsbruk. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser noe kunnskap om, men en svært mangelfull oversikt over relevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum. Viser også en svak forståelse av kursets faglige problemområder. Begreper og teorier er til dels feilaktig gjengitt. Ingen relevant drøfting av oppgitte problemstillinger. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten har kun svært overflatisk oversikt over den relevante litteraturen, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og viser store hull i kunnskapen om emnets sentrale temaer. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 20 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.