EPN

UTVKR6000 Kunnskap om ekstremisme og radikalisering Emneplan

Engelsk emnenavn
Extremism and Radicalisation Processes
Studieprogram
Kunnskap om ekstremisme og radikalisering
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2020/2021
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015. Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015. Emneplanen ble revidert 4. mars 2016. Redaksjonelle endringer lagt inn 17. august 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 3. april 2018 og på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 17. januar 2020. Gjeldende fra høstsemesteret 2020.

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hva ekstremisme er og om hvordan enkelte ungdommer ledes inn i såkalte radikaliseringsprosesser. Faglig er imidlertid uttrykket «radikalisering» lite presist. Derfor er «ekstremisering» å foretrekke.

Ekstremisme handler om ekstreme holdninger, oppfatninger og meninger, mens ekstremisering er prosesser der personer eller grupper beveger seg mot og inn i ekstreme posisjoner.

Oppmerksomheten om disse fenomenene har særlig kommet i fokus etter terroren 22. juli 2011 på den ene siden, og etter at stadig flere unge muslimer, på den andre siden, har valgt å slutte seg til ekstreme grupperinger og også å delta i krig andre steder i verden. Disse ekstremiseringsprosessene er imidlertid heller ikke ukjent innenfor andre politiske retninger og religiøse grupperinger.

Dette emnet retter seg særlig mot ulike «førstelinjetjenester», se nedenfor om målgruppe, slik at disse vil bli bedre i stand til å forstå hva slags prosesser som kan skape ekstreme holdninger hos den enkelte og derfor gjenkjenne tegn på at ekstremisme er i ferd med å utvikle seg. En slik identifisering er en forutsetning for å kunne forebygge den videre ekstremiseringsprosessen på individnivå. Begrepet ‘ekstremisering’ innebærer imidlertid også en kritikk av de individuelt og psykologisk orienterte radikaliseringsteoriene. Emnet har derfor også en kritisk tilnærming til radikaliseringsperspektivet og vektlegger ekstremiseringsprosessenes sosiale og politiske bakgrunn.

I emnet drøftes ulike former for ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, selv om det vil være et særlig fokus på høyreekstremisme og ekstrem islamisme.

Forkunnskapskrav

Se opptakskrav.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

  • ulike former for ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
  • konspirasjonsteorier
  • hatprat
  • ekstremismens sosiale og politiske bakgrunn
  • relevant lovgivning og regelverk

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjenkjenne ekstreme holdninger og posisjoner
  • intervenere overfor ungdom (og andre) som beveger seg inn i ekstreme posisjoner
  • gjenkjenne konspirasjonsteoretisk tenkning
  • motvirke hatprat

Generell kompetanse

Studenten har

  • kompetanse knyttet til ekstremisme og ekstremiseringsprosesser som fagfelt
  • kan benytte faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon

Innhold

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering inneholder en kombinasjon av teoretiske og praktiske disipliner og kunnskaps- og ferdighetskomponenter. Emnet inneholder følgende hovedtemaer:

  • ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
  • høyreekstremisme og ekstrem islamisme
  • konspirasjonsteorier
  • hatprat
  • relevant lovgivning

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er organisert som et samlings- og delvis nettbasert deltidsstudium over ett semester. Det baserer seg på en stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper er derfor en fordel. Det er en forutsetning at studentene kan disponere egen datamaskin og har tilgang til internett.

I løpet av semesteret vil det være tre samlinger over tre dager ved OsloMet og nettbasert diskusjon om temaene for semesteroppgaven (se nedenfor) før andre samling (detaljert informasjon blir gitt via universitetets digitale læringsplattform).

Gjennom studiet skal studentene utvikle teoretisk kompetanse om ekstremisme og prosesser som leder inn i ekstreme posisjoner, særlig knyttet til empiriske kunnskaper om høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme, samt kunnskap om hvordan man kan motvirke ekstremisme generelt. Mange av studentene har selv relevante erfaringer om slike forhold gjennom sin yrkeserfaring. Kurset vil utnytte denne kompetansen gjennom erfaringsutveksling. Derfor er dialogen mellom studentene, lærere og gjesteforelesere viktig. Det er obligatorisk oppmøte til samlingene (se mer om dette under Arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter).

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Individuell, skriftlig innlevering av (foreløpig) tittel og kort om temaet for semesteroppgaven. Omfang: 200-300 ord.
  • Deltakelse i gruppediskusjon (skriftlig) på universitetets digitale læringsplattform om tema for semesteroppgaven. Deltakelsen skal omfatte minst én kommentar til alle de andre i samme gruppe. Nærmere detaljer om deltakelsens omfang gis via universitetets digitale læringsplattform. 

Hensikten med arbeidskravet er at studentene skal kunne kommentere hverandres ideer om tema for semesteroppgaven (hverandrevurdering). På bakgrunn av innsendte titler/temaer vil studentene bli inndelt i grupper av passende størrelse med beslektede temaer som kommenterer hverandre.

  • Deltakelse på studiets samlinger er obligatorisk. Dette er nødvendig for å sikre en god samhandling og erfaringsutveksling mellom studentene, noe som er en viktig del av den samlede læreprosessen i studiet. Deltakelse er således et arbeidskrav, men innen en ramme for tilstedeværelse på minst 60 %. Det betyr minst seks av ni samlingsdager. (Dvs. at man kan være fraværende i maksimalt tre dager, eventuelt fra en av samlingene). Fravær skal meldes elektronisk via universitetets digitale læringsplattform før dagen/samlingen man er borte fra.
  • Det er også et krav at man registrerer via universitetets digitale læringsplattform at man er kjent med alle relevante frister for innleveringer og eksamen.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, kan ikke gi fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Dette avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering/utførelse med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Vurdering og eksamen

Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler:

  • Elektronisk flervalgsprøve som dekker hele pensumet. Prøven vil være tilgjengelig i 21 timer.
  • En individuell semesteroppgave, 4000 ord +/- 10 %

Resultatet på flervalgsprøven og semesteroppgaven teller 50 % hver av samlet karakter. Begge deler må være bestått for å få karakter.  

Selv om semesteroppgaven er selvvalgt, og gjerne kan bygge på studentens egne erfaringer i arbeid med ekstremisme, forebygging og rehabilitering, skal oppgaven også reflektere bredden i studiets og pensumets innhold. Studenten kan i tillegg bruke annen relevant litteratur i arbeidet med oppgaven.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved ikke bestått karakter må kun den aktuelle eksamensdelen tas på nytt. Semesteroppgaven må omarbeides ved ikke bestått karakter, en omarbeiding må innebære en substansiell revisjon. Ved ikke bestått flervalgsprøve, må den tas på nytt.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer hvor A er beste og E dårligste karakter. F er ikke bestått.

Vurderingskriterier

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser et høyt kunnskapsnivå, en særdeles god oversikt over kursrelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en meget god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Drøftingen bærer preg av analytiske problem-stillinger, framstillingen er klart resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanse og kildehenvisninger.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser en meget god oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Framstillingen er resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser en rimelig oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og forståelse for kursets ulike problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes tilnærmet selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten kan gjøre greie for deler av den emnerelevante litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, men viser usikkerhet i forståelsen av kursets faglige problemområde. Besvarelsen preges av gjengivelse og i liten grad drøfting av teorier, begreper og empirisk kunnskap, samt upresis og til dels feilaktig begrepsbruk. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser noe kunnskap om, men en svært mangelfull oversikt over relevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum. Viser også en svak forståelse av kursets faglige problemområder. Begreper og teorier er til dels feilaktig gjengitt. Ingen relevant drøfting av oppgitte problemstillinger. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten har kun svært overflatisk oversikt over den relevante litteraturen, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og viser store hull i kunnskapen om emnets sentrale temaer. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

Sensorordning

Alle oppgaver vurderes av en intern sensor. Ekstern sensor leser et uttrekk av eksamener og samhandler med intern sensor på en slik måte at ekstern sensur kommer alle studentene i gruppen til gode.

Karakter på flervalgsprøven fastsettes automatisk gjennom antallet riktige svar.

Opptakskrav

Målgruppe

Målgruppen er først og fremst profesjonsutøvere som møter ungdom, slik som lærere, helsesøstre, barneverns- og sosialarbeidere og politi og som ønsker kunnskap om ekstremisme og ekstremisering.

Opptakskrav

For å bli tatt opp på studiet kreves en bachelorutdanning eller tilsvarende.

Emneansvarlig

Lars Gule

Anne Birgitta Nilsen