EPN-V2

UTVB2000 Makt og politikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Power and Politics - Intermediate Level
Studieprogram
Bachelorstudium i utviklingsstudier
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2024/2025
Pensum
HØST 2024
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Godkjent på dekanfullmakt 22.05.12. Revisjon godkjent av studieutvalget 23.05.13. Redaksjonelle endringer foretatt 29.04.14. Siste revisjon godkjent av studieutvalget 11.05.17. Redaksjonelle endringer foretatt 19.06.17. Siste revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. november 2021. Gyldig fra høstsemesteret 2022.

OsloMet - storbyuniversitetet tildeler graden Bachelor i utviklingsstudier til studenter som gjennomfører det treårige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (180 studiepoeng) ved universitetet. Dette påbyggingsemnet kan gå inn som del av graden. Studiet kan dessuten gi grunnlag for videre studier i Norge og utlandet.

Forkunnskapskrav

Studenter tatt opp på OsloMets bachelorstudium kan begynne på dette emnet såframt de har bestått de to eksamenene i første semester av bachelorstudiet, til sammen 30 studiepoeng.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om generell samfunnsteori vedrørende makt, ulikhet, politikk og motstand;
  • har kunnskap om statlige og sivile organisasjonsformer i det Globale Sør;
  • har kunnskap om sentrale teorier vedrørende internasjonale maktforhold og motstand mot disse maktforholdene med vekt på utviklingslands posisjon.

Ferdigheter

Studenten

  • kan beskrive, analysere og forklare sentrale perspektiver på makt, ulikhet og motstand;
  • kan beskrive, analysere og forklare sentrale perspektiver på nasjonale og regionale samfunnsorganiseringer og -dynamikker;
  • kan beskrive, analysere og forklare sentrale perspektiver på internasjonale økonomisk-politiske maktforhold.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan syntetisere og sammenligne samfunnsteoretiske perspektiver med empiriske eksempler;
  • kan analysere empiri i lys av teoretiske perspektiver;
  • kan anvende teorier og analytiske perspektiver på kilder som nyheter og rapporter;
  • kan bearbeide og presentere fagstoff på selvstendig vis;
  • kan diskutere sentrale spørsmål vedrørende makt og politikk med medstudenter.

Innhold

Påbyggingsemnet består av en undervisningsdel som omfatter tre hoveddeler angitt nedenfor.

1. Samfunnsteori

Denne delen søker å gi en innføring i grunnleggende samfunnsteori. Spesielt fokus vil være på spørsmål om makt og ulikhet. Sentrale spørsmål er forholdet mellom legitimitet, vold, hegemoni og makt, samt avveininger mellom individuelle og strukturelle forklaringer av samfunn og maktforhold. I tillegg vektlegges spørsmål om grunnlaget for makt i forskjellige ulikhetsrelajoner, som klasse, kjønn og kaste, samt muligheter og begrensninger for motstand.

2. Stat og samfunnsformer

Denne delen setter søkelys på hvordan samfunnsrelasjoner utspiller seg i stater og regioner i Det Globale Sør. Makt og ulikhet er nært knyttet til staters rolle, sikkerhetssituasjon og graden av folkelig medbestemmelse. Derfor er kritiske og globale perspektiver på demokrati, byråkrati og legitimitet sentrale temaer. Også ulike lokale og regionale motsetninger - ofte i form av etniske, økonomiske religiøse og nasjonalistiske konflikter - som er uttrykk for lav legitimitet og kan gjøre stater svake, representerer store utfordringer for myndigheter.

3. Geopolitikk og internasjonal politisk økonomi

Hensikten med denne delen er å kaste lys over noen av de historiske, økonomiske og politiske prosesser som kjennetegner et mer sammenvevd - og konfliktfylt - verdenssystem med særlig vekt på USAs internasjonale politiske, økonomiske og militære «hegemoni». Sentrale temaer er økonomisk globalisering og dens innvirkning på forholdet arbeid-kapital og arbeidermobilisering, utviklingen i Midtøsten, Kinas framvekst som økonomisk-stormakt og tendenser i retning «en ny\kald krig».

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er et heltidsstudium over ett semester og blir bare tilbudt i høstsemesteret. Undervisningen består av forelesninger og seminarer oppdelt i tre temaer. Hvert forelesningstema avsluttes med et obligatorisk arbeidskrav, to ganger i gruppe, en gang individuelt.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Gjennom semesteret leverer studenten tre obligatoriske arbeider. Form, lengde, og omfang på disse varierer og vil bli spesifisert av den enkelte faglærer..Arbeidene diskuteres i obligatoriske seminarer. Dette er en hjelp til å oppsummere og diskutere sentralt innhold i pensum. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Innlevering av tre arbeidskrav: Ett individuelt skriftlig arbeid med krav om omfang på 1500 ord +/- 10%. Ett skriftlig gruppearbeid med krav om omfang på 2500 ord +/- 10%. Ett gruppearbeid med krav om å lage en kahoot med faglig relevante spørsmål, supplert med et refleksjonsnotat på 1500 ord +/- 10%.
  • Deltakelse i gruppearbeid
  • Deltakelse i tre obligatoriske seminarer

Arbeidskravene vurderes til -godkjent- eller -ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -ikke godkjent-, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Vurdering og eksamen

Avsluttende vurdering består av to deler; skriftlig eksamen under tilsyn og muntlig eksamen:

  1. En individuell skriftlig eksamen under tilsyn over seks timer. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.
  2. En individuell muntlig eksamen. Varighet 30 minutter +/- 5 minutter.

Samlet karakter

Det gis en samlet karakter i studiet der karakteren på skriftlig eksamen teller 60% og muntlig eksamen teller 40%. Begge deler må være bestått for å få samlet karakter for studiet. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigher og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen.

Vurderingsuttrykk

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Dette gjelder både skriftlig eksamen og muntlig eksamen.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor ved begge eksamenene.

Opptakskrav

Emnet kan tas av studenter som har tatt årsstudiet i utviklingsstudier ved OsloMet, studenter som har gjennomført OsloMets deltidsstudier Global forståelse 1 og Global forståelse 2, studenter som har gjennomført Development Studies 1 og 2 ved OsloMet/Kulturstudier eller tilsvarende utdanning innen utviklingsstudier fra andre læresteder.