EPN

UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier Emneplan

Engelsk emnenavn
Introduction to Development Studies
Studieprogram
Utviklingsstudier årsstudium / Bachelorstudium i utviklingsstudier
Omfang
20 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet inngår som en del av årsstudiet/første år av bachelorstudiet i utviklingsstudier. Det gir en første innføring i utviklingsstudier, et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium av samfunnsforhold i fattige land (Sør), og disse landenes forhold til rike land (Nord/Sør-forhold).

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kulturmangfold, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land

  • kjenner ulike betydninger av utviklingsbegrepet, herunder bærekraftig utvikling

  • har grunnleggende kunnskap om utviklingsstudiers teorihistorie

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan beskrive viktige samfunnsspørsmål og internasjonale forhold i fattige land

  • har et grunnleggende begrepsapparat for å studere konkrete land/områder i Sør

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan beskrive kulturelle og samfunnsmessige forhold som påvirker samfunnsmedlemmers tilgang til ressurser og goder

  • kan beskrive utvalgte samfunnsprosesser som skaper, vedlikeholder og begrenser fattigdom

Innhold

Emnet gir en helhetlig innføring i politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold i det globale Sør, samt forholdet mellom det globale Nord og Sør, organisert på følgende måte:

 

  • Utviklingsteori: Her gjennomgås de viktigste teoriskolene innen utviklingsstudier, herunder modernisering, strukturalisme/avhengighet, ny-liberalisme, utviklingssosiologi samt post-kolonialisme/post-utvikling med vekt på deres utviklingsforståelse og forklaring av fattigdomsproblemer.

  • Befolkning, miljø og levekår: Her behandles sammenhengen mellom fattigdomsproblemer og sosial organisering og maktforhold som bestemmer tilgang til naturressurser, miljø, bosettingsmønster og helse.  

  • Kultur og samfunn: Kultur kan forstås som levemåte og tenkemåte. Det skaper identitet og trygghet, men er også ofte sammenvevd med skeive maktforhold og ulikhet. Her behandles blant annet kjønnsforhold, etnisitet, religion, medier og utdanning ut fra en slik forståelse.

  • Globalisering og utvikling: Her behandles utviklingslands integrasjon i handel, finans og globale produksjonsnettverk med vekt på virkning for økonomisk vekst og fordeling i land i Sør, og mellom Nord og Sør.

Arbeids- og undervisningsformer

I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver og veiledning. Det vil bli organisert studentdrevne kollokviegrupper.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studenten leverer inn en individuell skriftlig oppgave på 1000 ord +/-10 % med utgangspunkt i et gitt tema til en fastsatt frist. Dette vil gi studenten mulighet til å sette seg inn i pensum og kritisk reflektere over et gitt tema. Det blir gitt tilbakemelding på oppgaven. Godkjent oppgave er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Dokumentert gyldig fravær fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av faglæreren.

 

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til å levere inn på nytt én gang. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurdering og eksamen

I utgangen av semesteret avlegges individuell skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Besvarelsen skal være på 3 000 ord +/- 10 %. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

På hjemmeeksamen er alle hjelpemidler tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor.