UHPED6000 Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse Emneplan

Basisemnet i universitets- og høgskolepedagogikk ved OsloMet – storbyuniversitetet er et obligatorisk kvalifiseringstilbud som skal fylle minstekravet til pedagogisk basiskompetanse for faglig tilsatte ved universitet og høyskoler.

Emnet tar utgangspunkt i høgskolens mål om å styrke FoU-basert utdanning og utvikling av en tydelig profesjonsprofil.

Emnet sikter mot å ivareta en generell profesjonsrettet profil på universitetspedagogikken og ha en høy relevans til den enkelte utdanning og deltakernes faglige forankring og undervisningspraksis. Emnet legger vekt på teoretisk og forskningsbasert grunnlagskunnskap, og er innrettet mot praktiske aspekter ved undervisning, læring og vurdering. Det forutsetter, og bygger videre på, at deltakerne har høy kompetanse i de fagene de underviser i.

Differensieringen mellom ulike deltakeres fagbakgrunn og undervisning skjer først og fremst gjennom emnets pensumlitteratur, tema for innleveringene mellom samlingene og prosjekt som leder til avsluttende prosjektrapport om selvvalgt tema.

Emnet har følgende fire, brede innholdskomponenter:

• Undervisning i profesjonsutdanningene. Læreplaner. Lærerrolle. FoU-basert undervisning. Ulike undervisningssituasjoner. Fagforskjeller og –likheter.
• Studenters læring, perspektiver og tradisjoner. Undervisning, feedback og veiledning. Gruppeundervisning og gruppearbeid.
• Vurdering, akademiske standarder, studentevaluering av utdanning, medstudentvurdering.
• Kunnskap om profesjon, profesjonsutdanning, profesjonalisering. Høyere utdanning.

Basisemnet er lagt opp som en serie med fire todagers samlinger (og en siste, femte, éndags avsluttende samling), egeninnsats før/mellom samlingene i form av litteraturstudier, oppgaver, kollegaveiledning og et prosjektarbeid.

På samlingene vil det være en kombinasjon av forelesninger, framlegg av litteratur, plenums- og gruppediskusjoner, og miniforelesninger/øvelser. Det forutsettes at deltakerne deltar aktivt i å forme emnets innhold og opplegg. Arbeid mellom samlingene og prosjektarbeidet skal knyttes tett opp til deltakernes egen arbeidssituasjon. Deltakerne vil få veiledning av undervisningsteamet i forbindelse med arbeidsoppgaver mellom samlingene og prosjektarbeidet. Deltakerne skal også selv bidra i veiledning av hverandre gjennom kollegaveiledning og gjensidig veiledning av oppgaver og prosjekt.

Det vil bli lagt opp til at deltakerne bidrar med erfaringer og synpunkter om emnets innhold og gjennomføringen.

Emnet er primært rettet inn mot tilsatte som har undervisningsoppgaver ved OsloMet – storbyuniversitetet, men som mangler pedagogisk basiskompetanse. Nytilsatte og andre som har krav om gjennomføring av basiskompetanse gis prioritet. Det forutsettes at deltakerne har undervisningsoppgaver når de gjennomfører emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

- velge, begrunne og vurdere undervisnings-, lærings- og vurderingsformer på basis av avansert kunnskap om eget fagfelt, grunnleggende pedagogisk kunnskap, og inngående innsikt i de faglige krav som gjelder i høyere utdanning

- vise inngående kunnskap om egen profesjonsutdannings særegne karakter og grunnleggende kunnskap om profesjon, profesjonsutdanning og profesjonalisering generelt

- vise kjennskap til studenters læring i høyere utdanning og sammenhenger mellom undervisning, læring og vurdering

- vise og anvende kunnskap om FoU-basert utdanning og sammenhengen mellom profesjonsutdanning og praktisk yrkesutøvelse

Ferdigheter

Studenten kan

- kritisk analysere egen undervisning og studentenes læringsinnsats og læringsutbytte og bidra til å videreutvikle utdanningskvaliteten ved eget studium

- anvende et spekter av studentaktive undervisningsformer

- gjøre forbedringer i egen undervisning og utvikle et inkluderende læringsmiljø

- bidra konstruktivt både i utvikling av studiekvaliteten i egen utdanning og i en fag- og profesjonsovergripende debatt om utvikling av kvalitet i profesjonsutdanningene

Generell kompetanse

Studenten kan

- anvende forskningsbasert kunnskap om undervisning, læring og vurdering som er relevant for egen undervisning

- videreutvikle sin pedagogiske kompetanse på egenhånd og i kollegialt samarbeid

- demonstrere grunnleggende pedagogisk kompetanse

- identifisere studentene som ressurs i undervisning og læring

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can assess key theories related to pain in young people, adults and the older adults
• can discuss approaches to assessing pain and appropriate interventions provided by healthcare professions
• can critically assess theories on motivation and coping with respect to long-term pain conditions
• can assess the significance of a culture and gender perspective in relation to pain

Skills

The student

• can apply relevant theories and models on pain
• can interpret the results of multidimensional assessments of people with pain
• can critically reflect on different interventions for long-term pain conditions

General competence

The student

• can describe key aspects of pain theories
• can implement knowledge about multidimensional assessments of pain conditions
• can disseminate research-based knowledge on the examination and treatment of pain

Det legges opp til en kombinasjon av teoretiske studier og refleksjon, kombinert med praktisk øvelse. Det forutsettes at deltakerne holder framlegg om temaer i emnet, knyttet til pensumlitteraturen og/eller egne erfaringer. Deltakerne skal bidra til egen og andres læring gjennom å være forberedt, delta aktivt på samlingene og gi hverandre kommentarer på notater som skrives mellom samlingene.

Praksis

Det gjennomføres miniprosjekter knyttet til egen undervisning før/mellom samlingene. Informasjon om miniprosjektene gis i god tid før samlingene. Observasjon av og veiledning av hverandres undervisning inngår som en praksiskomponent i emnet i form av presentasjoner på samlingene og besøk i hverandres undervisning.

Innleveringer

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente innleveringer og deltakelse på samlinger. Emnet har fire innleveringer. Hver av innleveringene knyttes opp til tema for kommende samling, og består av å gjennomføre et arbeid (omfang: én til tre timer) og skrive et notat på maksimum 1000 ord (omfang: fire til fem timer). Notat skal legges på Canvas til fastsatt frist.

På bakgrunn av undervisning, faglig arbeid og tilbakemelding i løpet av emnet arbeider studentene videre med innleveringene frem til avsluttende vurdering. For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se avsnittet «Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk», under.

Innleveringene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Innleveringene danner grunnlag for vesentlige deler av arbeidet på samlingene. Mer detaljert orientering om de enkelte innleveringene vil foreligge ved emnestart.

For å få emnet godkjent må deltakerne ha deltatt på minst 75 prosent av samlingene, samt ha dokumentert pedagogisk basiskompetanse gjennom innleveringer, kollegaveiledning og et selvvalgt prosjektarbeid som leder til en avsluttende prosjektrapport. Fravær fra en samling fritar ikke fra innleveringer knyttet til tema for samlingen. I tilfelle en deltaker er fraværende fra en hel samling (og dermed en innholdskomponent i emnet) må arbeidet med denne komponenten dokumenteres særegent i form av et notat der en problemstilling innen temaet drøftes i lys av pensumlitteraturen.

Datoer for undervisning våren 2019

1. samling 1: Uke 4. 22. – 23. jan. (tirsdag - onsdag). Soria Moria( endringer kan forekomme )
2. samling 2: Uke 9. 26.-27. feb. (tirsdag-onsdag)
3. samling 3: Uke 13. 26.-27. mars (tirsdag-onsdag)
4. samling 4: Uke 19. 6.-7. mai (ma. - tir)
5. samling 5: Uke 22. 27.mai (man)

Frist for å levere inn portefølje og avsluttende prosjektrapport: 5. juni 2019

Sensurfrist: 01. july 2019

Oversikt over samlingene med tilhørende litteratur

Vi vil i god tid før hver samling legge ut en detaljert plan for kommende samling på Canvas med nærmere plan for samlingene og beskrivelse av forarbeid/innleveringer. Innleveringene skal brukes aktivt i kurset. De må lastes opp i Canvas senest fredag før samling. De som er i samme gruppe må lese hverandres innleveringer. Hovedtemaene i kurset, undervisning, læring, vurdering og profesjonskunnskap, er tett knyttet til hverandre, og aspekter ved alle temaene vil være aktuelle under alle samlingene. Et av hovedpoengene med kurset er å se temaene i sammenheng.

Nedenfor gis en oversikt over hovedtemaer og innleveringer til samlingene(vår 2019 og høst 2018). Deltakerne vil også gjennomføre observasjon og veiledning av hverandres undervisning. Se emneplanen for mer informasjon om kursopplegget.

Universitetspedagogikk Vår 2019

***********************************

Samling 1. Uke 4. 22. – 23. jan. (tirsdag - onsdag). Hotell Soria Moria

Tema: Undervisning i profesjonsutdanningene: introduksjon til kurset, undervisning og læring, pedagogikk som praksis og perspektiv, kriterier for god undervisning, FoU-basert undervisning

Innleveringer og litteratur: Beskrivelse av en utfordrende undervisningssituasjon

Dysthe (2006), Havnes (2014), Hattie (2009), Kyvik og Vaagan (2014), Skodvin (2006)

***********************************

Samling.2. Uke 9. 26.-27. feb. (tirsdag-onsdag). Rom: Pilestredet 46. KK-lounge(26.02) og Pilestredet 46. PROLAB(27.02)

Tema: Læring – perspektiver og praksis: studenters læring, perspektiver og tradisjoner, gruppeundervisning/gruppearbeid, involvering av studenter i undervisning, digitale ressurser

Innleveringer og litteratur: Intervju med studenter om deres arbeid med studiet (tidsbruk, læringsstrategier)

Deslauriers et al. (2011), Freeman et al. (2014), Rohrer og Pashler (2010), Erstad (2015), Fossland (2015)

***********************************

Samling. 3. Uke 13. 26.-27. mars (tirsdag-onsdag). Rom: Pilestredet 46. PA308(begge dagene)

Tema : Vurdering og evaluering: summativ og formativ vurdering, studieevaluering av undervisning, læringsutbytte og læringsutbyttebeskrivelser

Innleveringer og litteratur : Intervju med kollegaer om hvordan de gir tilbakemelding til studenter

Kjeldssen (2006), Hattie og Timperley(2007), Nicol og Macfarlaine-Dick (2006), Prøitz (2015), Bloxham et. al.(2016)

***********************************

Samling. 4. Uke 19. 6.-7. mai (mandag. - tirsdag). Rom: PA308(begge dagene)

Tema: Profesjonskvalifisering: profesjon og profesjonalisering, sammenheng i profesjonsutdanningene, læring i yrket

Innleveringer og litteratur: Beskrivelse av en vellykket Undervisningssituasjon

Mausethagen og Smeby (2017) kapitlene 1, 2, 3, 4, 10 og 16

***********************************

Samling. 5. Uke 22. 27.mai (man). Rom: Pilestredet 46. PROLAB

Tema: Framlegg av avsluttende prosjekt (introduseres på første samling og arbeides med hele semesteret)

Innleveringer og litteratur: ingen

Avsluttende vurdering består av to deler som leveres som et samlet dokument:

1. En portefølje/mappe som inneholder innledning og de fire innleveringene. Mappen skal leveres individuelt.
2. Avsluttende prosjektrapport. Tema for prosjektrapporten, format og omfang avtales med og godkjennes av kursleder, og skal være innenfor minst ett av de fire områdene i emneplanen. Prosjektrapporten kan være empirisk eller teoretisk orientert, eller bygge på et utviklingsprosjekt som studenten har gjennomført i forbindelse med emnet. Arbeidet skal vise grunnleggende pedagogisk kompetanse i å presentere og analysere utfordringer knyttet til undervisning, læring og vurdering i profesjonsutdanning. Arbeidsomfang er beregnet til ca. 50 timer. Prosjektrapporten kan leveres i gruppe eller individuelt.

Frist for innlevering: En uke etter siste samling.05.juni 2019

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Prosjektrapporten og mappen vurderes samlet til bestått eller ikke bestått. Dersom den avsluttende rapporten vurderes til ikke bestått avlegges ny eksamen i denne delen. For å gå opp til eksamen må alle innleveringene være gjennomført.

Tilsynssensor

Det benyttes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ny/utsatt eksamen som påfølger en ordinær gruppeeksamen kan tilbys som individuell eksamen.

Klageadgang

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Pensum.

Bøker. Forventes kjøpt

• Fossland, T. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget.
• Smeby, J-C & Mausethagen, S. (2017). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Oslo: Universitetsforlaget.
• Følgende kapitler er pensum:
• Smeby, J.-C. & Mausethagen, S. (2017). Profesjonskvalifisering (s.11-20).
• Gilje, N. (2017). Profesjonskunnskapens elementære former (s. 21-33).
• Bøyum, S. (2017). Profesjonell kunnskapsetikk og intellektuelle dygder i profesjonsutdanning (s. 34-43.
• Messel, J. & Smeby, J.-C. (2017). Akademisering av høyskoleutdanningene? (s. 44-56).
• Caspersen, J., Havnes, A. & Smeby, J.-C. (2017). Profesjonskvalifisering i arbeid og etterutdanning (s. 118-129).
• Hatlevik, I. K. R. & Havnes, A. (2017). Perspektiver på læring i profesjonsutdanninger – fruktbare spenninger og meningsfulle sammenhenger (s. 191-203).

Artikler og bokkapitler

Disse artiklene og antologikapitlene er tilgjengelig på Canvas, under Kurslitteratur og fagstoff.

• Bloxham, S., den-Outer, B., Hudson, J. & Price, M. (2016). Let’s stop the pretence of consistent marking: exploring the multiple limitations of assessment criteria, Assessment and Evaluation in Higher Education, 41(3), s. 466-481. https://doi.org/10.1080/02602938.2015.1024607
• Deslauriers, L., Schelew, E. & Wieman, C. (2011). Improving learning in a large-enrollment physics class. Science, 332, 862-864. https://doi.org/10.1126/science.1201783
• Dysthe, O. (2006). Rettleiararen som lærar, partnar eller meister? (s. 228-248). I Dysthe, O. & Samara, A. (2006). Forskningsveiledning på master- og doktorgradsnivå. Oslo: Abstrakt Forlag.
• Erstad, O. (2015). Educating the Digital Generation – Exploring Media Literacy for the 21st Century, Nordic Journal of Digital Literacy, 10, s 82-102. Lastes ned: https://www.idunn.no/dk/2015/Jubileumsnummer/educating_the_digital_generation_-_exploring_media_literacy
• Freeman, S. mfl. (2014). Active learning increases student performance in science, engineering, and
• Mathematics. Proc Natl Acad Sci USA (PNAS), 111(23), 8410–8415. Lastes ned: http://www.pnas.org/content/pnas/111/23/8410.full.pdf
• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Kapittel 11.
• Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The power of feedback, Review of Educational Research, 77(1), 81-112. https://doi.org/10.3102%2F003465430298487
• Havnes, A. (2014). Læring i høyere utdanning. Om forholdet mellom identitet, kunnskap og læring. I Frølich, N., Hovdhaugen, E. & Terum, L.I. (2014). Kvalitet, kapasitet og relevans. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
• Kjeldsen, J. (2006). Tilbakemelding på tekst (s. 162-182). I Dysthe, O. & Samara, A. (2006). Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt Forlag.
• Kyvik. S. & Vågan, A. (2014). Forskningsbasert utdanning – en litteraturgjennomgang (kapittel 2, s. 25-53). Forskningsbasert utdanning. Oslo: Abstrakt forlag.
• Lillejord, S., Børte, K., Nesje, K. & Ruud, E. (2017). Læring og undervisning med teknologi (Lenker til en ekstern side.)Lenker til en ekstern side. Kunnskapssenteret for utdanning, NFR.
• Nicol, D. J. & Macfarlane-Dick, D. (2006). Formative assessment and self-regulated learning: a model and seven principles of good feedback practice. Studies in Higher Education, 31(2), 199–218. https://doi.org/10.1080/03075070600572090
• Prøitz, T.S. (2015). Læringsutbytte. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2 og 7.
• Rohrer, D & Pashler, H. (2010). Recent research on human learning challenges conventional instructional strategies, Educational Researcher, 39(5), 406-412. https://doi.org/10.3102%2F0013189X10374770
• Skodvin, A. (2016). Fra kateter og kaos. Forelesning i forskjellige varianter (s. 141-154). I Strømsø, H., Lycke, K. H. & Lauvås, P. (2016). Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
• Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kapittel 3.

Faglig:

Anton Havnes https://www.hioa.no/tilsatt/anton

Sølvi Mausethagen https://www.hioa.no/tilsatt/solvim

Administrativ: Michgona Artykova.

e-post: kurs-sps@oslomet.no

tlf: +47 67 23 59 34