TOSMA1200 Geometri. Funksjoner. Statistikk, kombinatorikk, sannsynlighet. Emneplan

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående undervisningskunnskap i geometri og funksjoner
• kunnskap om statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning knyttet til lærestoffet i grunnskolen
• kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk, blant annet kommunikasjon i matematikkundervisningen og betydningen av ulike representasjonsformer og overgangen mellom disse
• undervisningskunnskap om regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag og kunnskap om alle de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget
• har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler

Ferdigheter

Studenten kan  

• kommunisere muntlig og skriftlig i matematikkundervisning med bruk av ulike språklige uttrykk, representasjonsformer, konkretiseringsmateriell og illustrasjoner, og kan også fremme slike ferdigheter hos elevene
• bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i geometri, funksjoner, statistikk og sannsynlighet
• lytte til, fortolke, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill for å fremme elevers videre læring, både enkeltvis og kollektivt

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Hovedtemaer:

Geometri

Innen geometri skal det arbeides med begreper knyttet til grunnleggende geometriske former og figurer i to og tre dimensjoner. Det blir arbeidet med kongruens og formlikhet, mønstre og symmetrier, areal og volum.

Funksjoner

Studentene skal arbeide med modellering ved hjelp av sentrale funksjonstyper. Studentene skal utvikle kompetanse i hvordan variabelbegrepet og funksjonsbegrepet kan utvikles hos elever. Kunnskap om ulike måter å representere funksjoner på og sammenhengen mellom representasjonsformene vil vektlegges.

Statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet

I denne delen av studiet vil studentene arbeide med deskriptiv statistikk, grunnleggende kombinatorikk og sannsynlighet. I denne sammenheng arbeides det med å bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill.

Varierte undervisningsmetoder

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av studiet. Studentenes erfaringer fra matematikkundervisningen i praksis skal trekkes inn i undervisningen.I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil det i løpet av studiet legges opp til observasjonsdager i grunnskolen.  Hospiteringen benyttes for at studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg i tilknytning til fordypningsoppgaver.

Utvikling av norskferdigheter

Det vil bli gitt tilbakemelding på språket i oppgavene som leveres. Det forutsettes at studentene arbeider for å utvikle egne ferdigheter i norsk skriftlig og muntlig. Siden en faglærers viktigste redskap er muntlig norsk, vil dette bli særlig vektlagt.

Fordypningsoppgaver

Arbeid med fordypningsoppgaver er også en sentral del av studiet. Denne skal inkludere et faglig og et fagdidaktisk perspektiv.

Kollokviegrupper

Arbeid i kollokviegrupper gir studentene mulighet til å reflektere over fagstoffet og til å sette søkelys på egne holdninger gjennom konstruktiv og saklig diskusjon. I tillegg gis det veiledning individuelt eller i grupper.

Didaktikk og metodikk

I studiet blir ogsådidaktiske og metodiske drøftinger vektlagt, slik at studentene får utvidet erfaring med ulike arbeidsmåter i matematikk i grunnskolen.

Formålet med arbeidskrav i emnet er sammen med undervisningen å legge til rette for å utvikle studentenes undervisningskompetanse i matematikk.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i Emne 2 kan avlegges:

• En fordypningsoppgave i gruppe av 3-4 som består av gjennomføring av et undervisningsopplegg med en utforskende arbeidsmåte, og drøfting på teoretisk grunnlag (omfang 3000-5400 ord).
• Tre individuelle skriftlige oppgaver med muntlig presentasjon (omfang 1000-3000 ord/5-10 minutter).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak får ingen nye forsøk.

Individuell, 6-timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Besvarelsen bedømmes av en intern og en ekstern sensor.