TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse Emneplan

Godkjent av rektor 22. desember 2010.

Revidert versjon godkjent av studieutvalget ved LUI 5. mars 2015.

Redaksjonelle endringer foretatt 6. juli 2017. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019.

Redaksjonell endring lagt inn 4. november 2020.

Gjeldende fra vårsemesteret 2021.

Emnet Tolkens kommunikative kompetanse gir en videre praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget og har som formål å øke studentens valg i tolking påvirker kommunikasjonen, dette gjelder både tolketeknikker og oversettelsesstrategier.

TLK1000 eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike teorier knyttet til oversettelse, retorikk, språkhandlinger og samhandling.

• har kunnskap om tekst, kontekst, diskurs, kommunikasjon og tolkemediert interaksjon

• har kunnskap om hva som kjennetegner akademiske tekster

Ferdigheter

Studenten

• kan evaluere egen tolking slik at studenten kan videreutvikle egne tolkeferdigheter

• kan transkribere tolkemediert interaksjon fra lyd- og filmopptak

• kan anvende teori og analysere transkribert materiale

• kan produsere en akademisk tekst

Generell kompetanse

Studenten

• har språklig bevissthet, spesielt om kommunikative virkemidler og studentens valg av oversettelsesstrategier

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger i tolkemediert interaksjon

• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkingens påvirkning i tolkemediert interaksjon i offentlig sektor

Emnet inneholder følgende tema:

1. Språk- og kommunikasjonsteori med fokus på oversettelse, retorikk, språkhandlinger, språket i bruk og samhandling
2. Akademisk skriving:
   • Transkripsjon som empiri
   • Tekst - og interaksjonsanalyse
   • God referanseskikk
3. Tolkens valg av oversettelsesstrategier, tolketeknikker og tolkemetoder og hvordan disse påvirker kommunikasjonen i tolkemediert interaksjon

Se programplan om arbeids- og undervisningsformer.

Se programplan om arbeidskrav og obligatoriske læringsaktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. En transkripsjon (300-500 ord) fra et lydopptak av en tolkeøvelse der studenten selv tolker.
2. En transkripsjon (300-500 ord) fra et videoopptak av en tolkeøvelse fra samling på campus der studenten selv tolker.
3. En analyse basert på én eller to av transkripsjonene (over) og det teoretiske pensumet, ca. 700 ord.

Valg av sekvens som skal transkriberes i de to første arbeidskravene, bør være eksempler på ytringer og språkhandlinger som har vært utfordrende å tolke. En av transkripsjonene danner grunnlag for det tredje arbeidskravet.

Formålet med de to første arbeidskravene er å identifisere og bli seg bevisst egne utfordringer i tolking hvordan tolkens valg påvirker kommunikasjonen.  Formålet med det tredje arbeidskravet er å ytterligere øke bevisstheten om egne utfordringer ved hjelp av egnet teori fra pensum.

Eksamen bygger på arbeidskravene og kan gjerne være en videreføring av arbeidskrav 3. Kandidaten velger ett av opptakene med tilhørende transkripsjon og lager selv en problemstilling som knytter sammen empirien og det teoretiske pensumet på emnet (se under «Vurdering»).

Deltakelse i læringsaktiviteter:

• 80 % deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter spesifisert i emnets undervisningsplan.

Avsluttende vurdering består av følgende eksamen: Individuell semesteroppgave, ca. 1500-2000 ord.

Eksamensoppgave: Til eksamen velger kandidaten et opptak med tilhørende transkripsjon. Se også «Arbeidskrav». Studenten skriver en individuell semesteroppgave om tolking med egenvalgt problemstilling knyttet til det teoretiske pensumet og valgte transkripsjon (empiri). Oppgaven skal leveres innen fastsatt frist ved semesterslutt.

Ny/utsatt eksamen

Dersom semesteroppgaven vurderes til ikke bestått, leveres en omarbeidet versjon til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Bestått/Ikke bestått

Vurderingskriterier

Bestått: God prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene i fagfeltet og kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten kan kombinere kunnskap fra ulike sider av pensum og har personlig grep om stoffet.

Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser ikke tilstrekkelig kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen har ikke tilstrekkelig relevans til pensum. Besvarelser med stor grad av avskrift fra andre tekster gir ikke bestått.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.