TLB1110 Trafikkpedagogikk og -didaktikk i teori og praksis 1 Emneplan

Emnet skal dyktiggjøre studenten i undervisning på trinn 1 Trafikalt g runnkurs, trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse og trinn 3 Trafikal del. (heretter omtalt som: «trinn 1, 2 og 3 i læreplanen») .

Bestått TLB1000

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har inngående kjennskap til trinn 1, 2 og 3 i Læreplanen
• kan reflektere over ulike pedagogiske tilnærminger og metoder i undervisning på trinn 1, 2 og 3 i Læreplanen
• kan reflektere over bruk av ulike IKT-midler i undervisningen
• kan gjøre rede for sentrale utfordringer i føreropplæringen med utgangpunkt i trafikkfaglige og trafikkpedagogiske/-psykologiske emner, herunder kjøreprosessen og risikobegrepet

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og veiledning i klasse/gruppe på trinn 1 i Læreplanen
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og veiledning på trinn 2 i Læreplanen
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og veiledning på trinn 3 i Læreplanen
• kan bruke relevant IKT i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• kan delta i samarbeid og diskusjon med andre studenter
• kan kommunisere konstruktivt med elever og medlærere/medstudenter
• kan gi og ta imot tilbakemeldinger på undervisningsøvelser

Undervisning gjennomføres både som øvelser på universitetet sammen med andre studenter og i skolebil/klasserom med veiledning fra praksisveileder. Litteratur leses opp mot de problemstillingene det til enhver tid arbeides med.

Praksis

Praksis omfatter minimum 30 dager undervisningspraksis (gjennom hele semesteret). Innholdet i praksis er observasjon av praksiveileder, forberedelse til egen undervisning, gjennomføring av undervisningen og veiledning/etterarbeid. Observasjon av medstudenters undervisning er viktig del av praksisundervisningen.

Deler av undervisningen kan være på kveldstid/mørketid.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått og må være gjennomført og bestått før studenten kan starte i tredje semester.

Se praksisguide for mer informasjon om innhold og organisering av praksis.

Arbeidskrav

• Planlegge, gjennomføre og vurdere en tre timers undervisingssekvens innen trafikalt grunnkurs. Arbeidskravet skal gjøres individuelt og dokumenteres skriftlig, omfang 1400 ord +/- 10 %
• Planlegge, gjennomføre og vurdere en trinnvurdering, Læreplanen tema 2.10. Dokumenteres skriftlig med et omfang på ca. 1400 ord +/- 10 %
• Timeoversikt over minimum 30 timer egen undervisning, og i tillegg skal observasjoner av praksisveileder og av medstudenter føres og dokumenters sammen med et refleksjonsnotat på ca 700 ord +/- 10 %, som beskriver egen læring.
• Loggbok fra alle timer med egen undervisning og observasjon av praksisveileder og medstudent på trinn 1, 2 og 3. Omfang 100 ord +/- 10 %
• DRM med plan for time fra hver time med egen undervisning skal fortløpende forevises praksisveileder og vedlegges loggboka. Hver DRM med plan for time skal ha et omfang på ca. 200 ord +/- 10 %.

Arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må i henhold til eksamensreglementet være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Frist for innlevering av arbeidskravene settes av faglærer. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides og gis ny vurdering ytterligere én gang innen ordinær eksamen. Ved sykdom kan det lages en avtale med faglærer om gjennomføring av arbeidskravet.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen , 14 dager. Omfang: 2500 ord +/-

Ny og utsatt eksamen

• Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen, det blir gitt ny oppgavetekst
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet
• Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

I samfunnsvitenskapen har sosiale kategorier som kjønn, sosial klasse, etnisitet, rase, seksualitet og alder tradisjonelt utgjort atskilte forskningsområder, gjerne knyttet an til ulike teorier. Et resultat av denne inndelingen har vært at slike kategorier ofte framstilles som isolerte variabler i menneskers liv. Kritikk som er reist mot slike forståelser er at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den dynamikken som oppstår når flere kategorier virker sammen. Er det kategorien -mann- eller kategorien -etnisk minoritet- som tillegges vekt? Tilbyr kategorien -kvinne- det samme mulighetsrommet for alle som tilordnes eller identifiserer seg med denne kategorien? Får kategoriene -ung-, -gutt-, -innvandrer- andre betydninger knyttet til seg enn -ung-, -gutt-, norsk-?

Emnet gjennomgår teorier som adresserer hvordan slike kategorier får vekslende betydninger avhengig av andre, samtidige kategoritilhørigheter. På bakgrunn av dette tilbyr emnet teoretiske, metodiske og praktiske muligheter til å utforske dynamikk som oppstår i samspillet mellom sentrale sosiale kategorier. Gjennom hele emnet vil vi arbeide med å gjøre denne typen analyser relevante for sosialfaglig arbeid i bred forstand.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om makt- og kategoriseringsprosesser som bidrar til forming av de aktuelle kategoriene i vår tid, og forståelse for hvilke sosialfaglige implikasjoner disse kan få
• innsikt i samvirke (intersection) mellom kategoriers utforminger og betydninger i ulike sosialfaglige kontekster
• kunnskap om teoretiske bidrag til forståelse av framtredende sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, -rase-, sosial klasse, seksuell orientering og alder
• forståelse av hvordan sosiale kategorier og samvirke dem i mellom har betydning for profesjonelle så vel som ulike brukergruppers betingelser og sosiale handlingsrom

Ferdigheter

Studenten

• behersker egnede analytiske strategier til å analysere teoretiske bidrag så vel som empiriske fenomener innen sosialt arbeids ulike felt i et interseksjonalitetsperspektiv
• kan benytte kunnskap om de aktuelle sosiale kategorier og deres samvirke i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids yrkesfelt og/eller ulike brukergrupper samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk reflektere over ulike maktrelasjoner og deres samvirke som gjør seg gjeldende i sosialfaglig arbeid