EPN-V2

TEGP1000 Praksis, 1.år Emneplan

Engelsk emnenavn
Practice, 1st year
Studieprogram
Norsk tegnspråk
Omfang
0.0 stp.
Studieår
2024/2025
Pensum
HØST 2024
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Felles emneplan for praksis på begge studieretninger, alle studieår.

Studieretning tolking:

Studieretning tolking i bachelorprogrammet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, tre uker i andre studieår og ni uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker.

Studieretning tegnspråkdidaktikk:

Studieretning tegnspråkdidaktikk har 6 ukers veiledet og vurdert praksis, to uker andre studieår, og fire uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg praktisk erfaring med å veilede og undervise voksne andrespråksinnlærere. Gjennom et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksissted og praksisveiledere utvikles studentens ferdigheter i andrespråksundervisning og -veiledning. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Signo og Statped, og andre som har organisert undervisning i norsk tegnspråk rettet mot voksne.

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Forkunnskapskrav

Overordnet mål for emnet er at deltakerne utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Et syn på læring som deltakelse i klassens felleskap gjennomsyrer designet av utdanningen, fra valg av pensumlitteratur, oppbygging av arbeidskrav og måten undervisningen er lagt opp på samlingene. Videreutdanningen i matematikk 2 for trinn 1-7 kjennetegnes ved at det legges vekt på tilpasset opplæring og hvordan vurdering kan støtte elevenes læreprosesser og lærelyst, blant annet ved utforskende arbeidsformer, bruk av rike oppgaver som lar elevene utfolde sin kreativitet og innsikt i matematikken på både formelle og uformelle måter, samt metodiske tilnærminger som hjelper læreren å utnytte elevers frodige ideer i læringsfremmende vurderings former. På samlingene er undervisningsformen dialogisk slik at studentene får anledning til å erfare kontinuerlig og å opparbeide selv varhet, særlig det å sette elevers tenkning i sentrum i matematikkundervisningen ved å analysere i øyeblikket innspillene, tolke disse og ta reflekterte valg for hvordan bygge videre på dem.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barnetrinnet
  • har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjon i matematikkopplæringen gjennom grunnskolen: overgangen fra barnehage til skole, begynneropplæringen og overgangen mellom trinnene
  • har undervisningskunnskap i og om matematisk teoridannelse knyttet til den systematiske oppbygningen av plangeometri
  • har kunnskap om ulike typer matematiske bevis og argumentasjonsformer, samt simulering og modellering med relevans for undervisning på barnetrinnet
  • har kunnskap om interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til undervisning i matematikk

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
  • kan bidra i lokalt læreplanarbeid
  • kan analysere og vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning slik at alle elever skal oppleve mestring og skal være utfordret
  • kan vurdere uventete innspill fra elevene og ta begrunnede valg om respons på stående fot
  • kan velge ut, vurdere og omforme oppgaver og aktiviteter, med begrunnelser forankret i nyere forskning
  • kan bruke varierte undervisningsformer forankret i forskning og egen erfaring, inkludert undervisningsformer hvor digitale verktøy gir elevene ny innsikt i matematikk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan delta og bidra i samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis
  • har erfaring med matematisk teoribygging generelt og betydningen av definisjoner og beviser i matematikk spesielt
  • har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig

Innhold

Studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: praksisopplæring, første studieår (felles)

Første praksisperiode (felles)

Denne praksisperioden gjennomføres vanligvis som en hel helg med observasjon og deltakelse på Døves Kulturdager. Her gis studentene ulike oppgaver som innebærer kommunikasjon på tegnspråk. Disse oppgavene gjennomgås i gruppeøkter med veileder. Formålet med praksisen er først og fremst observasjon av tegnspråklige samhandlingspraksiser, og bli seg bevisst betydningen av tegnspråklige møteplasser. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Ved behov og individuell vurdering, kan denne praksisperioden erstattes av en oppgave. Dersom studentgruppas deltakelse ved Døves Kulturdager ikke kan gjennomføres, vil et alternativt opplegg arrangeres.

Studieretning tolking: praksisopplæring, andre studieår

Praksisopplæringen i andre studieår består av tre uker veiledet og vurdert praksis. Observasjon er den viktigste oppgaven til studenten i disse praksisukene. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I den siste praksisperioden i andre studieår forventes det at studenten kan forsøke å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende.

Praksisperioden i andre studieår består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I denne praksisperioden forventes det at studenten forsøker å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. Det forventes at studenten har et grunnleggende tegnforråd, og kan utnytte tegnrommet til å plassere referenter, og henvise tilbake til disse. Videre forventes det at studenten har noen grunnleggende nonmanuelle markører, som setningsgrenser.

Studieretning tegnspråkdidaktikk: praksisopplæring, andre studieår

Praksisopplæringen i andre studieår består av to ukers veiledet og vurdert praksis. Observasjon er den viktigste oppgaven til studenten i praksisperioden i andre studieår. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til undervisning og veiledning av voksne innlærere av tegnspråk. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I den siste praksisperioden i tredje studieår forventes det at studenten forsøker å undervise i enkelte oppdrag som veilederne finner passende.

Praksisperioden i andre studieår består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på hos en av Signos virksomheter som tilbyr tegnspråkopplæring, hos Statpeds foreldrekurs eller annen aktør som tilbyr opplæring i tegnspråk for voksne innlærere.

  • Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til undervisning og veiledning i tegnspråk.
  • Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i.
  • I denne praksisperioden forventes det at studenten forsøker å undervise enkelte økter veilederne finner passende.
  • Det forventes at studenten er selvstendig bruker av norsk tegnspråk, og kan bruke anvende ulike didaktiske verktøy/prinsipper i refleksjon rundt undervisning.

Studieretning tolking: praksisopplæring, tredje studieår

Praksisopplæringen i tredje studieår består av ni uker veiledet og vurdert praksis. I tillegg til forventningene som stilles i andre studieår, vil det i tredje studieår forventes at studenten i større, og økende, grad, kan og vil gå inn som profesjonsutøver og utføre tilfredsstillende tolking i oppdrag som veileder finner passende. Følgende punkter skal beherskes tilfredsstillende:

  • Studentene skal kunne utføre tolking på et grunnleggende nivå.
  • Studentene skal beherske gode reparasjonsteknikker.
  • Studentene skal beherske norsk tegnspråk på et adekvat nivå, og vise evne og vilje til å utvikle dette.
  • Studentene skal beherske beskrivelses- og ledsagningsteknikker for døvblinde.
  • Studentene skal kjenne til og beherske samarbeidsteknikker i to-tolk-system.
  • Studentene skal kunne redegjøre for de valg de tar underveis i oppdraget, og forankre dette i teori fra fagområder som språk, kommunikasjon, yrkesetikk, tolking og oversetting.

Første praksisperiode, studieretning tolking

Denne praksisperioden er internt arrangert, og består av en arbeidsuke der studentene forbereder, gjennomfører og evaluerer tolking, ledsaging og beskrivelse for eksterne døvblinde aktører. Dette vil skje i Oslo og omegn. Det forventes at studenten viser evne og vilje til å utføre tolking, ledsaging og beskrivelse på en tilfredsstillende måte, tatt i betraktning at studenten er i en tidlig læringsfase.

Andre praksisperiode, studieretning tolking

Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Tredje praksisperiode, studieretning tolking

Denne praksisperioden består av en arbeidsuke, og arrangeres i samarbeid med de andre studiestedene, eksterne døvblinde aktører og Eikholt (Nasjonalt ressurssenter for døvblinde). Studentgruppa fordeles på to ulike uker, og jobber sammen med studenter fra andre studiesteder, med veiledere fra alle studiestedene. Den organiserte veiledningen foregår i grupper. Det legges opp til at studentene bor på Eikholt nettene mellom kvelds- og morgenøkter. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til samarbeid og refleksjon omkring oppdragene. Det forventes at studenten tolker, ledsager og beskriver på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet. Tilfredsstillende i denne sammenhengen betyr blant annet et godt etablert tegnforråd, gode anvendelser av tegnrommet, og tydelige nonmanuelle markører.

Fjerde praksisperiode, studieretning tolking

Denne praksisperioden består av fem arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Studieretning tegnspråkdidaktikk: praksisopplæring, tredje studieår

Praksisopplæringen i tredje studieår består av fire uker veiledet og vurdert praksis. I tillegg til forventningene som stilles i andre studieår, vil det i tredje studieår forventes at studenten i større, og økende grad, kan og vil gå inn som underviser og veileder, og planlegge og gjennomføre tilfredsstillende undervisning i situasjoner som veileder finner passende. Følgende punkter skal beherskes tilfredsstillende:

  • Planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i norsk tegnspråk.
  • Skal kunne reflektere og gjøre rede for undervisningens hva, hvordan og hvorfor.
  • Studentene skal kunne planlegge undervisning med tanke på mål, innhold (ut fra tegnspråkfagets særegenheter), læringsaktiviteter, deltakernes læreforutsetninger og rammefaktorer og vurdering
  • Reflektere rundt og gi innspill til undervisningspraksis, og utvikle gode undervisningsaktiviteter.
  • Studentene skal vise at de kan ta ansvar for læringsledelse, herunder kunne vise at de kan motivere og aktivisere deltakerne, konkretisere og variere oppgaver, og gi individuelle tilpasninger
  • Studentene skal kunne samarbeide med kollegaer som også underviser eller veileder i og på tegnspråk

Praksisperiode, studieretning tegnspråkdidaktikk

Praksisperioden i tredje studieår består av fire arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på hos en av Signos virksomheter som tilbyr tegnspråkopplæring, hos Statpeds foreldrekurs eller annen aktør som tilbyr opplæring i tegnspråk for voksne innlærere.

  • Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før en undervisningsøkt, og vise god evne og vilje til refleksjon etter undervisning.
  • Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til undervisning og veiledning i tegnspråk.
  • Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i.
  • Det forventes at studenten er selvstendig bruker av norsk tegnspråk, og kan anvende ulike didaktiske verktøy/prinsipper i planlegging, gjennomføring og vurdering av tegnspråkundervisningen.
  • Det forventes at studenten underviser i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne undervisningen blir gjort på en tilfredsstillende måte for en student på dette nivået i studiet.

Arbeids- og undervisningsformer

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
  • kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
  • kan kritisk vurdere forskningsprosessen
  • kan vurdere analyse av forskningsdata
  • kan drøfte forskningsetikk
  • kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
  • kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
  • kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
  • kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
  • kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
  • kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
  • kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
  • kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
  • kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
  • kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
  • kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

Vurdering og eksamen

Arbeidskrav

Arbeidskrav består av tre oppgavebesvarelser i gruppe. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting av erfaringer i etterkant av den enkelte studentens arbeid med elever (for eksempel observasjon, samtale, undervisning) opp mot nyere forskning. En av oppgavene er knyttet til pedagogisk bruk av digitale verktøy.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emnet har tre samlinger. Samlingene går over to hele dager. Fysisk oppmøte på alle samlinger er obligatorisk.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

Hjelpemidler ved eksamen

Avsluttende eksamen gjennomføres i høstsemesteret.

K2MB6100: Individuell muntlig eksamen. Høstsemester. A-F.

Karakteren i emnet fastsettes på grunnlag av individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i arbeidskravene. Omfang: om lag 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt.

Vurderingsuttrykk

Ingen hjelpemidler.

Sensorordning

Gradert skala A-F. Det gis felles karakter for alle studentene i gruppen.