TEGN3110 Reflekterende praksis Emneplan

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om skapende arbeid innen to- og tredimensjonale uttrykk
• har kunnskap om estetisk teori, kreative prosesser og idéutvikling
• har kunnskap om ulike designprosesser fra idé til ferdig produkt
• har kunnskap om bruk av digitale medier som redskaper og virkemidler i skapende arbeid og visuell dokumentasjon
• har kunnskap om relevante materialer, teknikker og redskaper
• har kunnskap om vedlikehold av redskap og utstyr
• har grunnleggende kunnskaper om material- og miljølære
• har kunnskap om aktuelle læreplaner, opplæringsloven og forskrifter
• har kunnskap om læreplananalyse

Ferdigheter

Studenten

• har kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper
• kan anvende og formidle begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære
• kan bruke design, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
• kan bruke kunst- og designhistorie som referanse for skapende virksomhet
• kan beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid
• kan legge til rette for et stimulerende læringsmiljø
• kan legge til rette for bruk av digitale medier som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser.

Generelle kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for undervisning og veilede i ulike typer idéutvikling og designprosesser
• kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet
• kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag
• kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
• har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
• kan vurdere sammenhenger mellom materialer, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv

Undervisningen organiseres i verkstedsperioder. Studenter og lærere har et felles ansvar for å skape helhet i studiet og se dette teamarbeidet i forhold til læreryrket. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Gjennom varierte arbeids- og undervisningsformer ivaretas vekselspillet mellom estetisk skapende handling, teoretisk forståelse og kulturell referanse.

Arbeids- og undervisningsformer kan være

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid
• gruppearbeid, prosjektarbeid
• feltstudier
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

Praktisk skapende arbeid omfatter områdene tegning/ grafikk, tekstil og harde materialer (tre, metalltråd). I tegning/grafikk arbeides det med tegne- og trykkemetoder. I tekstil er arbeidet konsentrert om sømteknikk og tredimensjonal design. I harde materialer fokuseres redesign og tredimensjonal form. På alle områdene vektlegges idéutvikling og synliggjøring av idéer i en kreativ prosess. Digitale medier utnyttes som kreativt arbeidsverktøy. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet står sentralt.

Fagteori forankrer faget i et teoretisk idégrunnlag, i forskningsteorier og i praksiserfaring. Det legges vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet.

Fagdidaktikken reiser spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk 2 tar primært opp spørsmål knyttet til undervisning i grunnskole og omhandler refleksjoner om hvordan faget kan læres, utvikles og undervises i.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra verkstedsperiode 1, 2 og 3.
• Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra IKT og material- og miljølære.

Undervisningen tar utgangspunkt i praktiske øvelser i tolking, der studentene vil få førstehånds erfaringer med de utfordringer som finnes i profesjonsutøvelsen, og kan diskutere disse i lys av teoretiske perspektiver fra språkvitenskap, kommunikasjon, oversetting og etikk. Emnet vil inneholde mye av det samme faglige stoffet som tolkeemnene i 2. år og vil bygge videre på disse kunnskapene og ferdighetene gjennom en syklisk progresjon. Det er viktig å understreke at det forutsettes omfattende egeninnsats for å oppnå nødvendig studieprogresjon.

Prosjektoppgave - individuell

Prosjektoppgaven består av en praktisk og en teoretisk komponent. Prosjektet tar utgangspunkt i et gitt tema og studentene velger selv innfallsvinkel og materialområde. Den skriftlige delen skal dokumentere studentens faglige refleksjonsnivå.

Eksamensresultatet kan påklages.

Alle.

Gradert skala A-F

Prosjektoppgaven vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig.

Gradert skala A-F

Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.