EPN-V2

TEGN2130 Introduksjon til skrivetolking Emneplan

Engelsk emnenavn
Introduction to Speech to Text Interpreting
Studieprogram
Norsk tegnspråk
Omfang
5.0 stp.
Studieår
2025/2026
Emnehistorikk

Innledning

Emnet omhandler ulike perspektiver på beslutningsprosesser i offentlig sektor. Det fokuseres på hvordan offentlig politikk blir til fra dagsordensetting og politikkutforming til iverksetting og evaluering av effekter av offentlige tiltak.

Følgende spørsmål er sentrale: Hvordan kommer saker på den politiske dagsorden? Hvordan utformes offentlig politikk og hvilke virkemidler har myndighetene til rådighet? Hvorfor er noen iverksettingsprosesser vellykkede, mens andre mislykkes? Det legges vekt på hvordan flernivåsystemer påvirker beslutningsprosesser innenfor ulike politikkområder. Og hvilken betydning aktører som interessegrupper, eksperter og medier kan ha på dagsordensetting, politikkutforming og iverkseting.

Emnet har et anvendt siktemål som ivaretas gjennom presentasjon av praksisnære eksempler.

Undervisningsspråk er norsk.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskaper om grunnleggende bruk og oppsett av PC og tekstbehandlingsprogram
  • kunnskaper om ergonomi ved pc-bruk

Ferdigheter

Studenten kan

  • skrive fortere enn 350 anslag per minutt
  • bruke autokorrektur og komprimeringsteknikker på en hensiktsmessig måte
  • kan ta i bruk et utvalg standardiserte autokorrekturer
  • sette opp og ta i bruk oppdragsspesifikke autokorrekturer
  • produsere en tilfredsstillende, tolket tekst i en tilrettelagt situasjon

Generell kompetanse

Studenten

  • har lært å bruke og sette opp tekstbehandlingsprogram 
  • har kunnskap om primærbrukergruppen av skrivetolking; hørselshemmede/døvblitte, samt døve og personer med kombinert syns- og hørselshemming som benytter skrivetolking
  • kjennskap til hørselsutfordringer og -problematikk blant brukerne av skrivetolking

Innhold

Emnet gir en innføring i hurtigskriving (touch) på tastatur, bruk av og oppsett av tekniske løsninger som autokorrektur, komprimeringsteknikker, og ergonomi.

Arbeids- og undervisningsformer

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Arbeidskrav 1: Studentene skal presentere tema og problemstilling for semesteroppgaven (jfr. Vurdering/eksamen), og opponere på én medstudents presentasjon. Den muntlige presentasjonen på maksimalt 10 minutter tar utgangspunkt i et skriftlig notat på 1-3 sider. Den muntlige opposisjonen baserer seg på medstudentens notat og presentasjon.

Formålet med arbeidskravet er å oppøve ferdigheter i å anvende kunnskap for å analysere utfordringer i offentlig sektor, og i å kommunisere faglige problemstillinger.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til ny, eller alternativ, levering innen angitt frist.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Eksamen i emnet består av en individuell semesteroppgave. I semesteroppgaven velger studentene selv tema og problemstilling. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 4000 ord (+/- 10 %). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Forside, innholdsfortegnelse og referanseliste telles ikke med når antall sider beregnes.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.

Vurdering og eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Hjelpemidler ved eksamen

Gradert skala A - F

Vurderingsuttrykk

Bestått-Ikke bestått

Kravet for bestått er å produsere en tilfredsstillende, tolket tekst i en tilrettelagt situasjon, samt vise evne til refleksjon rundt egen tolking. Teksten skal være en tolket gjengivelse av muntlig tale og annen auditiv informasjon i situasjonen, uten vesentlig språklige eller innholdsmessige avvik.

Sensorordning

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.