TEGN2120 Videregående tegnspråktolking Emneplan

Emnet består i hovedsak av praktiske øvelser, veiledning og faglig dialog om tolking til og fra tegnspråk i ulike kontekster. Emnet inneholder også en introduksjon til ulike tolkeformer for kombinert syns- og hørselshemmede, inkludert grunnleggende ledsaging og beskrivelse.

Det legges stor vekt på egeninnsats i og utenom undervisningen.

Emnet må ses i sammenheng med praksis og emnene Profesjonskunnskap og etikk i arbeid med språk (TEGN2300), og Introduksjon til skrivetolking (TEGN2130)

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Fullført emnet Introduksjon til tegnspråktolking (TEGN2110)

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskaper om

• ulike perspektiver på tolking/oversetting og konsekvenser av disse 
• hva slags forhold som spiller inn på de valg tolken gjør i tolkesituasjonen 

• videomediert tolking 
• samarbeid i totolksystem 
• gruppen mennesker med ervervet kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde og teknikker innen tolking, ledsaging og beskrivelse for denne gruppen.

Ferdigheter

Studenten kan

• tolke/oversette til og fra norsk tegnspråk i en tolkesituasjon tilpasset studenter på dette nivået 
• forberede seg hensiktsmessig til ulike oppdrag 
• plassere seg hensiktsmessig i ulike situasjoner 
• initiere og foreta samtalereparasjoner på effektive måter 

• gjenskape/oversette turtakingssignaler, sjangertrekk og prosodiske trekk i en samtale tilpasset studenter på dette nivået 
• delta i faglig veiledning  
• delta i faglige diskusjoner på tegnspråk 
• utføre enkel tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde.

Generell kompetanse

Studenten

• har opparbeidet god kunnskap og bevissthet om profesjonen tolking og tolkens arbeidsoppgaver 
• har opparbeidet en god bevissthet omkring ulike aspekter ved tekst, samtale og oversetting (simultan og konsekutiv) og om hvordan tolkers atferd påvirker samtalesituasjonen 

Bacheloroppgaven er det avsluttende emnet på ingeniørutdanningen. Den er en selvvalgt oppgave som utføres av studenter i gruppe som vanligvis består av 3 eller 4 studenter. Emnet gir studentene trening i selvstendig gjennomføring av et større arbeid, anvendelse av relevante metodeverktøy og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder.

Det anbefales sterkt å skrive BSc-oppgaven i samarbeid med en industripartner/næringsliv basert på et industriprosjekt. BSc-oppgaven skal være forankret i reelle ingeniørfaglige problemstillinger relevante for den aktuelle studieretning.

Studenten må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende kan oppmeldes til BSc-oppgaven.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten viser:

• ingeniørfaglig innsikt med et helhetlig perspektiv
• god anvendelse av gammel og ny kunnskap til ny viten og praktiske løsninger
• ferdigheter til å gå gjennom vitenskapelig litteratur samt forstå pågående forskning og utvikling innen problemstillingen

Ferdigheter

Studenten kan:

• beherske egnede metoder og verktøy
• formidle funn og konklusjon klart, både skriftlig og muntlig
• utføre en ingeniøroppgave på en selvstendig og systematisk måte
• definere problemstilling, omfang og prosjektmål og planlegge framdrift
• beskrive oppgaven, analysere resultater og drøfte seg frem til en konklusjon

Generell kompetanse

Studenten har:

• kompetanse til å kvalitetssikre resultatene og analysere resultatene kritisk
• kompetanse til å jobbe på en selvstendig, kreativ og innovativ måte
• kompetanse til å vurdere teknologiske løsninger når det gjelder miljø, samfunn og økonomi
• kompetanse til å arbeide i et team når det gjelder planlegging og gjennomføring av oppgave

Prosjektarbeid i gruppe ender ut i BSc-oppgave rapport, plakat og muntlig presentasjon. Det anbefales sterkt å skrive BSc-oppgaven i samarbeid med en industripartner/næringsliv basert på et industriprosjekt, og det overlates til studentene å finne ekstern industrikontakt selv. Problemstillingen formuleres i samarbeid med ekstern industrikontakt. Det blir utnevnt en veileder som hører til studieprogrammet.

Gruppene består av 3 eller 4 studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det (nemlig sykdom eller toppidrett), kan BSc-oppgaven etter søknad gjennomføres av én enkelt student. Etter søknad kan også andre gruppe størrelser vurderes, men størrelse på 3 eller 4 studenter er den foretrukne. Det overlates til studentene å lage studentgrupper selv. For hver gruppe blir det utnevnt en veileder som hører til studieprogrammet. Eventuell ekstern samarbeidspartner vil normalt også bidra med veiledning og oppfølging.

Det må holdes konstant dialog mellom studentgruppe, veileder og industripartner. Dette kan for eksempel foregå ved å avtale regelmessige møter og/eller effektiv bruk av e-poster.

Vurdering foregår basert på BSc-oppgave rapport, plakat og muntlig presentasjon.

1) Rapport teller 70%.

2) Plakat og muntlig presentasjon teller 30%.

Eksamensresultat i del 1) kan påklages. Eksamensresultat i del 2) kan ikke påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten kan bestå emnet.