TEGN1400 Språkholdninger og språkideologi Emneplan

Emnet bygger videre på TEGN1200 Tegnspråk og døve i samfunnet, og skal gi studentene en innføring i betydningen av språkholdninger og språkideologi, med særlig vekt på holdninger og ideologier knyttet til tegnspråk og tegnspråklige.

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Emnet har ingen krav til forkunnskaper.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har oversikt over tegnspråkenes juridiske status i norsk og internasjonal lovgivning
• Kan oppsummere milepæler for vitenskapelig og politisk anerkjennelse av norsk tegnspråk
• Viser innsikt i betydningen av språkideologi og språkholdninger for tegnspråk og tegnspråklige
• Har kjennskap til sentrale aktører som har deltatt i arbeidet for å gi tegnspråk politisk og juridisk anerkjennelse

Ferdigheter

Studenten

• Kan redegjøre for statusen til norsk tegnspråk i et historisk perspektiv
• Kan beskrive norsk tegnspråks status i forhold til andre talte og tegnende språk i Norge og internasjonalt

• Kan diskutere egne og andres språkholdninger
• Kan redegjøre for tegnspråkenes og tegnspråkliges posisjon i et språklig mangfoldig samfunn

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kjenne igjen og analysere utsagn og omtaler av både tegnede og talte språk og redegjøre for hvordan disse er uttrykk for språkholdninger
• Er i stand til å bruke teorier om språkideologi for å identifisere holdninger til norsk tegnspråk i muntlige og skriftlige kilder
• Kan bedømme kritisk hvordan språkholdninger kommer til uttrykk i tjenester rettet mot døve og hørselshemmede

Eksamen er en tre-dagers individuell hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være på 3000 ord +/- 10 %. Eksamensspråk er norsk.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Undervisningen tar utgangspunkt i arbeid med individuell og gruppevis analyse og bearbeiding av språklig materiale og foregår på norsk tegnspråk. Undervisningsformene vil være varierte. Studentaktive læringsformer har en sentral plass i undervisningen. Noe undervisning gis i form av forelesninger.

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

1. Studenten skal analysere en tildelt tekst (på skriftlig eller på tegnspråk) i lys av relevante teorier, og beskrive hvilke holdninger til språk og språkbrukere som uttrykkes i teksten. Arbeidskravet leveres inn skriftlig (1250 ord +/- 10 %) som individuell oppgave. Formålet med arbeidskravet er spesielt å vise at man kan kjenne igjen og analysere uttrykk for språkholdninger.
2. Studenten skal lage en presentasjon med bruk av visuelle presentasjonsverktøy, der det redegjøres for norsk tegnspråks status i historisk og internasjonalt perspektiv. Arbeidskravet leveres inn som en video (7,5 min +/- 10 %).
3. Studenten skal først lage et språkportrett og skrive et refleksjonsnotat rundt språkportrettet på ca 450 ord. Språkportrettet og refleksjonsnotatet skal så hverandrevurderes i grupper på 2-3 studenter. Formålet med arbeidskravet er å reflektere over egen og andres språkholdninger.

Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav.

Krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.

Eksamen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være en redigert video på norsk tegnspråk, på 5-8 minutter.

Ny/utsatt eksamen foregår som ordinær eksamen.

Emnet gir en innføring i profesjonskunnskap og etikk når språk er både middel og mål for profesjonsutøvelsen. Emnet bygger videre på emnene som er gitt i første år av bachelorprogrammet, og skal også sees i sammenheng med andre emner i 2. år.

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studentene har kunnskaper om: 

• profesjoner og profesjonsutøvelse i et samfunnsperspektiv

• språklig variasjon og mangfold i profesjonsutøvelse
• profesjonsetikk og taushetsplikt
• organiseringen av tjenester og undervisning i og på tegnspråk i Norge
• samarbeidsformer i tverrfaglig arbeid
• har kunnskap om hva som kjennetegner institusjonell kommunikasjon

Ferdigheter

Studenten har ferdigheter i:

• å kunne reflektere over, evaluere og begrunne oversettelser og andre språkvalg i egen og andres praksis.
• å beskrive språkbarrierer i profesjonell praksis og reflektere over ulike måter å håndtere slike barrierer
• å reflektere omkring profesjonsetikk knyttet til egen og andres praksis
• å informere effektivt om tolking og tolkens arbeidsoppgaver
• å kunne redegjøre for sentrale kjennetegn ved tolking som profesjon
• å kunne redegjøre for og drøfte tegnspråkdidaktikk som profesjonsutøvelse
• å redegjøre for krav og holdninger til profesjonsutøvelse på tegnspråk
• kan utføre enkle analyser av profesjonsutøveres samhandling og peke på hvordan profesjonsutøveren realiserer institusjonens virksomhet

Generell kompetanse

Studentene har

• utviklet teoretiske kunnskaper om språk, kommunikasjon, oversetting, profesjonsetikk og andre aspekter ved flerspråklig profesjonsutøvelse
• er i stand til å reflektere over egen profesjonelle praksis og å drøfte faglige spørsmål knyttet til profesjonsutøvelse i kontekster med språklig mangfold.

Emnet gis i form av tradisjonelle forelesninger i plenum, og i form av kortere forelesninger, samtaler og diskusjoner, også knyttet til de andre emnene i studiet. All undervisning i programmet vil på denne måten kunne sies å inneholde deler av dette emnet. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring).