TEGN1100 Tegnspråk og tegnspråking 1 Emneplan

Dette er det innledende språkvitenskapelige emnet for førstesemesterstudenter på bachelorprogrammet i norsk tegnspråk. Emnet tar utgangspunkt i tegnspråklig samhandling slik det er i bruk i hverdagsliv og i profesjonelle sammenhenger, slik som f.eks. i tolking og undervisningssituasjoner, og gir en innføring i tilnærminger til å forstå og analysere tegnspråk slik det brukes i naturlig samhandling. Systematisk arbeid med egen språkbeherskelse og språkbevissthet er en viktig del av dette emnet.

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Emnet har ingen krav til forkunnskaper.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om ulike forståelsesmåter og tilnærminger til språk og språklig kommunikasjon
• Har grunnleggende kunnskap om tegnspråklingvistikk

• Har kunnskap om forholdet mellom tegnspråklig, talespråklig og skriftlig kommunikasjon
• Har kunnskap om verktøy og framgangsmåter for å analysere multimodal samhandling

Ferdigheter

Studenten

• Kan reflektere over og analysere egen og andres kommunikative praksis
• Kan produsere og forstå transkripsjoner og annoteringer av tekster på norsk tegnspråk med egnede verktøy
• Kan benytte og forstå sentrale begreper om språk og språklig samhandling

Generell kompetanse

Studenten

• Har kompetanse som setter dem i stand til å reflektere over egen tegnspråklig praksis
• Kan drøfte faglige spørsmål knyttet til bruk av tegnspråk i ulike situasjoner
• Har god kjennskap til beskrivelser av forventet ferdighetsnivå og kan selv reflektere rundt og konkretisere sitt tegnspråknivå ut fra disse

Overordnet tema er bevegelse og fysisk aktivitet i et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Bevegelse og fysisk aktivitet belyses ut fra ulike teoretiske perspektiver som integreres med ferdighetstrening og praksis. Treningslære og bevegelseslære er en viktig del av emnet. Det legges stor vekt på gruppetrening. Emnet omhandler også rammebetingelsene som styrer helsefremmende og forebyggende virksomhet: lover, forskrifter, politiske føringer og andre bestemmelser.

Studenten må ha bestått 1. studieår.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan redegjøre for et folkehelseperspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse, og har kunnskap om helsefremmende- og forebyggende arbeid som fagfelt
• har bred kunnskap om styrke-, utholdenhets- og bevegelighetstrening
• kan redegjøre for ulike teorier innen bevegelseslære
• kan beskrive og gjøre rede for sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og ulike tester og målinger som er aktuelle for fysioterapeuters virksomhet
• kan redegjøre for personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse
• har kunnskap om hvordan man skaper læring og utvikling i Mensendieck-grupper med bakgrunn i pedagogisk og psykologisk teori
• har kunnskap om organisering og ledelse av trening og behandling i grupper

Ferdigheter

Studenten kan

• lede og organisere mensendieckgymnastikkgrupper som et prosjekt som strekker seg over tid
• planlegge, gjennomføre og evaluere mensendieckgymnastikkgrupper i ekstern praksis
• planlegge og gjennomføre aktiviteter tilpasset ulike bevegelsesgrupper i helsefremmende og forebyggende arbeid
• ivareta individets individuelle funksjonsutfordringer i gruppe
• demonstrere og vurdere ulike instruktørroller
• reflektere rundt egne bevegelseserfaringer fra ulike teoretiske perspektiv
• drøfte mensendieckgymnastikk i lys av ulike teorier innen bevegelseslære
• drøfte teorier og demonstrere ulike tilnærminger innen stressmestring
• anvende biomekanisk funksjonsforståelse i analyse av bevegelse
• formidle kunnskap om tilpasset fysisk aktivitet
• drøfte fysioterapeuters fagspesifikke bidrag i tverrprofesjonelt folkehelsearbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• i sin faglige praksis utvise ansvar, samarbeidsevne, initiativ og selvstendighet
• bidra aktivt i forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse i et folkehelseperspektiv

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid og selvstudier. Ferdighetstreningen innebærer allsidige bevegelsesaktiviteter og laboratorieseminar i arbeidsfysiologi. Gjennom hele emnet har studentene praksis i veiledning og instruksjon av grupper for eksterne deltagere. De får veiledning og tilbakemelding både fra faglærer og medstudenter.

Skriftlige oppgaver samles i en mappe som må innleveres for å kunne fremstille seg til eksamen.

For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt og mappe være innlevert. Mappen skal inneholde 4-6 oppgaver på til sammen 7000 ord.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves:

• minimum 90 % obligatorisk deltagelse i praksis som blant annet omfatter grupper med eksterne deltakere
• minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på ferdighetstrening og seminarer som blant annet omfatter forskjellig bevegelsespraksis

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell praktisk og muntlig eksamen med utgangspunkt i mappe, inntil 45 minutter