TAB3000 Oral protetikk 5 - klinisk protetikk Emneplan

After completion of the course, the student will have acquired the following learning outcomes, defined as knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate has in-depth knowledge of:

• the writing conventions and rhetorical patterns needed for international publication in their field
• revision, editing and development strategies needed for international publication
• principles of applied textual analysis for writing development

Skills

The candidate can:

• formulate academic texts in English intended for international publication
• transform awareness of textual features into specific writing strategies
• analyse and describe trends and features of their field¿s academic English

General competence

The candidate can:

• can identify and establish connections between writing practices, writing conventions and research traditions in their fields
• discuss and give feedback on a range of academic texts and issues
• can reflect on and document their current practices and how these can be developed

Learning and Teaching Forms

The course is held each semester.

• The course language is English throughout.
• The course will include task-based teaching, focusing on problems typical for Norwegian writers of academic English.
• In each session the group will work on two draft documents submitted by participants. The group works together on improvements.
• The rest of the session will focus on analytical and short writing and thinking tasks, aimed at rooting writing conventions in participants¿ disciplinary knowledge

Participants are expected to work on their papers between sessions, assimilating into their own work topics raised during class.

Participants will be responsible for distributing their manuscripts to the group at least a week before the session dealing with their work.

Attendance:

• In order to take the exam, and be eligible for study points, the participant must have attended at least five of the six sessions.[1]

Compulsory tasks:

• A completed needs analysis form, and an academic text (an unedited manuscript, approx. 5 pages, double spaced font sized 12) must be submitted prior to the first course session.
• Active participation in all group sessions.
• Resubmission of the academic text in progress for discussion in the group.
• Final resubmission of this text, revised further, for the exam.
• A reflective statement, describing the candidate¿s experience of and responses to the course.

[1]Minor amendment 20.02.2017.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter demonstrasjonsforelesninger, selvstudier, seminarer og ferdighetstrening på skolens laboratorier. Ferdighetstreningen er eksamensforberedende og gir studenten mulighet til å videreutvikle sine ferdigheter knyttet til fremstilling av relevante tanntekniske produkter innen valgt fordypning, fast- eller avtakbar protetikk.

Deler av ferdighetstreningen på laboratoriet er veiledet. Studenten får i tillegg individuell veiledning og tilbakemelding i forhold til egen studieprogresjon. Emnets to siste uker er viet individuell praktisk eksamen på skolens laboratorier. Under eksamen skal studenten vise kvalitet og selvstendig utførelse i sitt arbeid med de tildelte praktiske arbeidsoppgavene innen sin studieretning.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: 

• minimum 90 % tilstedeværelse på demonstrasjonsforelesninger og laboratorieøvelser
• minimum 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening, seminarer og obligatorisk veiledning

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning, relasjonsbygging og didaktikk stå sentralt.

Progresjonskrav

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon
• kunnskap om foreldresamarbeid
• kunnskap om en mangfoldig og flerkulturell barnehage
• kunnskap om pedagogisk ledelse

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere egen væremåte og samspill med enkeltbarn og barnegrupper, og se det i forhold til fremtidig profesjonsrolle
• anvende didaktisk kunnskap for å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk arbeid med barn
• anvende egne erfaringer og relevant kunnskap om barn, barns utvikling, danning, lek og læring i møte med barna og miljøet i barnehagen og reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis
• anvende digitale verktøy og medier i barnehagens dokumentasjonsarbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon ,planlegge og legge til rette for et leke- og læringsmiljø for alle barn i en mangfoldig barnehage
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel og læring
• legge til rette for barns medvirkning i barnehagen
• evaluere barnas samspill med hverandre i barnegruppa, deres muligheter til variert og allsidig lek og læring, og personalets samspill med barna
• anvende digitale verktøy og medier på en reflektert og innovativ måte

Kunnskapsområdet kan ses som en del av studentens danningsprosess som vil kreve tid til fordypning. Studentene utvikler innsikt, kunnskap og forståelse for dette kunnskapsområdet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Dette krever at studentene forholder seg aktivt både til pensum, til kritiske og konstruktive diskusjoner i klassen med medstudenter og lærere, og til praksis i samarbeid med barn, kolleger og praksislærer.

Arbeidsmåtene vil variere mellom undervisning i klassen, fellesundervisning, gruppediskusjoner, studiesamlinger i barnehage, prosjektarbeid, seminarer, skrivegrupper, veiledning og observasjon. Arbeidsmåtene innebærer både analoge og digitale aktiviteter. Det legges også opp til arbeid i små grupper med tett oppfølging.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er veiledet og består av tre deler med til sammen 35 praksisdager, hvorav 15 dager høst (del 1) og 20 dager vår (del 2 er 15 dager og del 3 er fem dager). Praksisdagene i del 3 har fokus på overgangen mellom barnehage og skole. Praksisopplæringen er lagt til samme, eksterne barnehage. Praksisopplæringen gjennomføres i samarbeid med kunnskapsområdene natur, helse og bevegelse i tredje semester og språk, tekst og matematikk i fjerde semester.

Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på høgskolen. Seminarene vil være knyttet til tema i praksisopplæringen.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring».

Fravær fra praksisopplæringen i del 1 må være tatt igjen innen utgangen av tredje semester, mens fravær fra del 2 og 3 må være tatt igjen innen utgangen av fjerde semester. Praksislærer vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått når de tre delene er gjennomført.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).

Avsluttende vurdering består av en individuell skriftlig eksamen under tilsyn (fem timer), med utgangspunkt i pensumlitteratur og erfaringer fra praksis.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor vurderer alle oppgavene.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Abrahamsen, G. (2005): En god start i barnehagen - toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. I: Haugen, S. Løkken, G. og Röthle, M. (2005): Småbarnspedagogikk - fenomenologisk og estetiske perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (12 s.).

Alvestad, M. (2011). ¿You can learn something every day! Children Talk About Learning in Kindergarten -Traces of Learning Cultures.¿ I International Journal of Early Childhood, 43 (3), s 291-304. (13 s).

Alvestad, T. (2013) Relasjonens betydning i barns lek. I Til barnas beste. Veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 56 - 76 (20 s).

Angell, M.-L. (2011). Sak i fokus: Barns verdighet står på spill. Barnehagefolk (4/2011) (14-19; (5 s).

Arnesen A L, Kolle, T. Solli, KA (2012:) De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. Arnesen (red) Inkludering. Perspektiver på barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget s 79 - 98. (19 s).

Becher, A. (2006): Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre. Kap2: Barn og foreldre i samiske områder - mellom tradisjon og postmodernitet. (16 s).

Birkeland, Å. og Carson, N. (2009 ): Veiledning til førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 3, 4 og deler av kap. 5 s. 67-88 (46 s).

Drugli, M.B. (2011 ): Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm, del 3 (s79- 149). (70 s.).

Drugli, M.B.(2008) Barn som vekker bekymring. Oslo: Cappelen (s 72-121 (49 s.)

Eide, B., Os, E. & Pramling Samuelsson, I. (2012): Små barns medvirkning i samlingsstunder. Nordisk Barnehageforskning Vol 5 nr. 4. s 1 - 21. (20 s).

Eide, B. (2008): Barns medvirkning - eksempler fra lekesituasjoner i barnehagen. Barn nr.1 2008 S43-59. (16 s).

Eriksen, E.Ø. (2012) (red.) Barnehagen som danningsarena . Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

Birkeland, Å. (2012): Barnehagens vegger som danningsagenter - en komparativ analyse: Kap. 7 (20 s).

Eriksen, E.Ø. (2012): Meningsskaping i bruk av artefakter. (Kap. 4 (19 s).

Giæver, K (2014) Inkluderende språkfellesskap i barnehagen, kapittel 4 (s 81-108).(27 s).

Grindheim, L. T. (2012): Puslespel som utgangspunkt for demokratisk dannande praksisar i barnehagen Kap. 9 (18 s).

Lyså, I.M. (2012): Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi. Kap. 2 (19 s).

Moe, R., og Nordvik, G. (2012): Barns bruk av leketøy i familielek - et kjønnsperspektiv: Kap. 6. (15 s).

Sataøen, S.O. (2012): perler, perlebrett og perling som danningsinnhald i barnehagen: Eriksen, E.Ø. (red.) Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8 (17 s).

Fajersson, K.E. (2005:) Norge er et flerkulturelt samfunn på mer enn en måte. I Barnehagefolk nr. 4. s. 60 - 64 (4 s).

Furu, A., Granholt, M., Haug, K.H. og Spurkland, M. (2011). Student i dag. Førskolelærer i morgen. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 9 (s. 127-138) og kapittel 10 (s.141-149). (20 s.)

Gjervan, M. m.fl.(2012): Se mangfold. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 2,3,5 (82 s).

Greve, A. (2011): «La oss leve med hverandre». I Barnehagens Grunnsteiner. Formålet med barnehagen.Oslo: Universitetsforlaget. S. 253 - 261. (9 s).

Haug, K. H., Jamissen, G. og Ohlmann, C. (2012): Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 1 (s.13-27), Mellomspill 1 (s. 91-98), Kapittel 6 (s. 101-114), Kapittel 7 (s. 115-127), Mellomspill 2 (s. 165-169). (50 s.)

Holten, I. S.(2011): «Språklig mangfold og normalitet». I AM Otterstad og J Rhedding-Jones.Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget s. 187 - 197 (10 s).

Høigård, A. (2006): Kapittel 2.4 Språkbruk i leik. I Høigård, A.: Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig , s. 77-99 (22 s).

Ilje Lien, Johanne (2013): Skapende handling som mulighetsrom. I Barnehagefolk 3/2013, s. 72-76. (4s.)

Johannesen, N. (2005): En-to-tre: småbarna er med. I Arneberg, P, Juell., E, Mørk, O. (red.): Samtalen i barnehagen . Oslo: N.W. Damm & Sønn AS, s. 75-90 (16 s).

Karrebæk, M. S. (2009): Den prutter: Deltagelse og sproglig forhandling i børnehavebørns leg. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red): En bog om sprog i daginstitutioner. Analyser af sproglig praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag, s 21-50 (30 s).

Lidén, H. (2002 ) Bli som oss? Kulturelt mangfold og barnehagen som kulturformidler. I Mjør (red)Kulturbarnehagen . Samlaget). s 33- 43. (10 s).

Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping . Oslo: Pedagogisk Forum. (Del 1 og Del 2,kap. 3 til 5) (71 s).

Otterstad, A. M. (2006): Dekonstruksjon - døråpner til alternative barnehagepraksiser i Oslo: Barnehagefolknr. 3/2006 (5 s).

Pope, L. A. (2009) Den monokulturelle barnehagediskursen. I Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm. (s. 53 - 64). (11 s).

Rhedding-Jones, J., Norli, H. & og Tanveer, J. (2011) Beretninger fra en muslimsk barnehage i Norge . Bergen: Fagbokforlaget. s. 39-60 (21 s.)

Rossholt N. (2010): Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education. No 2. 133-143. (10 s).

Röthle, M. (2005): Møte med de lekende barna. I: Haugen, S. Løkken, G. og Röthle, M. (2005):Småbarnspedagogikk - fenomenologisk og estetiske perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (18 s.).

Sjøvik, P. (2007): En barnehage for alle. Kap.14 Oslo: Universitetsforlag (13 s).

Skogen, E. (2013). Ledelse i barnehagen I: Skogen, E. (red.) Å være leder i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

Stefansen, K. (2008): Et uendelig ansvar. Om foreldreskap i middelklassen. I: Bø, Bente Puntervold og Olsen, Bennedichte C. R.: Utfordrende foreldreskap- under ulike livsbetingelser og tradisjoner . Oslo: Gyldendal Akademiske. S 27-49. (22 s)

Syed, B.F. (2009) Den pakistanske foreldregruppen i barnehagen - homogen eller heterogen. I Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm. (s 154 - 171). (17s)

Øksnes, M. (2011): «Vi snik oss te å leik» I: Glaser, V. m.fl. (Red) (2011 ): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10s.).

Øksnes, M. (2010): Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 6, 7 og 8. (57 s).

Aasebø, T. S. og Melhuus, E. C. (2005): ¿Vennskap mellom jevnaldrende.¿ I Rom for barn - rom for kunnskap . Kap. 4, Bergen: Fagbokforlaget. (22 s).

Åberg, A. og H. Lenz Taguchi (2006): Lyttende pedagogikk- etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Del 1. (45 s).

Til sammen 1023 sider

Hver student velger ca. 35 sider fra et kartleggingspensum med dette innholdet:

Larsen, Mette Askjær og Annette Brenholt (2009): Tosprogethed som referenceramme for sprogvurdering. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.151-171 (21 s.).

Holm, Lars (2009): Sproglig evaluering i daginstitutioner. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.101-123 (23 s.).

Daugaard, Line Møller (2009): Et interaktionelt perspektiv på evaluering af børns sprog - om at skabe betydning i evalueringssamtaler. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis . Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.127-147 (21 s.).

E* Holm, L. (2010): Kartlegging av barns språk: Godt for hvem - godt for hva? I Nordisk Barnehageforskning(nr.3/2010).

E* Gjems, L. (2010): Mer papirarbeid i barnehagen? Om arbeidstidsordninger i barnehagen? I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010). Bugge, N. (2010): Erfaringer med TRAS i barnehagen. I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Lyngseth, E. J. (2010): Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med TRAS-observasjoner i barnehagen. I Nordisk Barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011.

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter-og-planer/ekspertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf (307 s.)

Pettersvold, M. & Østrem, S. (2012): Mestrer - mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. Oslo: Res Publica, s. s.49-79 (30 s.).

Det forutsettes kjennskap til Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og følgende temahefter:

Gjervan, M. (red.) (2006): Temahefte om språklig og kulturell mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Mørland, B. (red.) (2008): Temahefte om Barn med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Avsluttende vurdering tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene.