TAB2000 Dental materialvitenskap 3 Emneplan

Hvilken risiko utgjør dentale materialer overfor pasient, tannhelsepersonell og miljø? Dette er sentrale temaer som vil bli redegjort for i emnet. Dentale restaureringsmaterialer er klassifisert som biomaterialer da de er ment å fungere i menneskekroppen. Dentale materialers biokompatibilitet beskriver evnen et materiale har til å opptre med en hensiktsmessig biologisk respons. Utlekkstoffer fra restaureringsmaterialer utgjør en potensiell risiko for biologiske system og miljø.

Tannhelsepersonell er spesielt utsatt for yrkeseksponering fra dentale materialer. Kunnskap om yrkeseksponering, helsevern og miljømessige hensyn er essensielt for å ivareta gode rutiner og opprettholde god arbeidshelse både for tannteknikeren og andre. Gjeldende lover og regulatoriske aspekter for dentale biomaterialer blir også belyst.

Bestått første studieår;eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og generell kompetanse:

Kunnskap;

Studenten kan

• forklare relevante begreper innen biokompatibilitet og dentale biomaterialer
• forklare hovedårsaker til toksikologiske reaksjoner, allergiske reaksjoner og generelle bivirkninger som dentale materialer kan utløse hos pasient og tannhelsepersonell
• beskrive dentale biomaterialers risiko for biologiske reaksjoner i form av allergiutvikling, toksisitet og bivirkninger
• beskrive biokjemiske prosesser i kroppen som kan forklare uønskede biologiske reaksjoner forårsaket av dentale materialer
• gjøre rede for tiltak for å redusere risiko for negative biologiske reaksjoner hos pasient ved produksjon av oralprotetiske løsninger
• gjøre rede for utlekkstoffer og degraderingskomponenter fra dentale biomaterialer som kan føre til uønskede biologiske reaksjoner
• gjøre rede for betydningen feil materialbehandling og feil materialsammensetning kan ha å si for biokompatibiliteten.
• beskrive risiko for mulige helseplager ved kortvarig og langvarig yrkeseksponering for dentale materialer
• forklare de mest vanlige eksponeringsveiene og hvordan man best mulig kan beskytte seg mot eksponering
• gjøre rede for nasjonale og internasjonale regulatoriske krav og standarder som gjelder for dentale biomaterialer
• gjøre rede for miljømessige hensyn knyttet til utvinning og avfallshåndtering av stoffer som inngår i dentale materialer

Generell kompetanse;;

Studenten kan

• kritisk begrunne valg av materialer med forankring i forskning og materialvitenskapelige prinsipper
• reflektere over miljømessige aspekter knyttet til utvinning og avfallshåndtering av stoffer som inngår i dentale materialer
• utføre korrekt bruk, oppbevaring og avfallshåndtering av aktuelle tanntekniske materialer, kjemikalier og utstyr med tanke på helse, miljø og sikkerhet (HMS) på laboratoriet

Det veksles mellom forelesninger, selvstudier, laboratorieøvelser og seminarer kombinert med teoretiske oppgaver både i grupper og individuelt. Laboratorieøvelsene kan foregå som materialtesting.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• minimum 90 % tilstedeværelse på demonstrasjonsforelesninger og laboratorieøvelser
• minimum 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening, seminarer og obligatorisk veiledning

Studentene gjennomfører et IT-prosjekt i samarbeid med et relevant helsefaglig miljø, for eksempel på Fakultet for Helsefag ved OsloMet, individuelt eller i gruppe på opp til fem studenter.

I tillegg til prosjektene som tilbys, kan studenten selv finner et oppdrag i en relevant bedrift, offentlig organisasjon eller ideell organisasjon som stiller med en veileder (såkalt ekstern veileder). Alle studentinitierte prosjekter må godkjennes av emnekoordinatoren før prosjektstart.

Gjennomføringen av emnet forutsetter et opphold ved det aktuelle fagmiljøet tilsvarende to dager i uken over en 12-ukers periode.Dersom prosjektet gjennomføres om sommeren skal oppholdet tilsvare 4 dager i uken over en 6-ukers periode.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet. Gjennomføring av dette emnet er avhengig av at vi har tilstrekkelig antall prosjekter; studenter med DATA 3710-90 som et obligatorisk fag på studieplanen vil bli prioritert.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan identifisere og diskutere sentrale problemstillinger knyttet til e-Helse og helseteknologi.
• har en grunnleggende forståelse av prosesser og organisatoriske strukturer innen helsevesenet
• har en grunnleggende forståelse av regelverk og krav til etikk, sikkerhet og personvern som ligger til grunn innenfor e-Helse og helseteknologi.

Ferdigheter

Studenten:

• behersker fundamentale helsefaglige begreper og kan kommunisere med helsepersonell ved hjelp av disse begrepene.
• kjenner de viktigste utviklingsmetodene som benyttes innen helseteknologi.
• kan løse praktiske industri-relevante eller samfunnsrelevante problemer knyttet til e-Helse og helseteknologi.

Generell kompetanse

Studenten:

• kan anvende tekniske prinsipper sammen med en grunnleggende forståelse av helsefag for å løse relevante problemer innen Helseteknologi og eHelse
• kan kommunisere klart skriftlig og muntlig om problemstillinger innenfor fagområdene helseteknologi og eHelse
• kan gjøre en vurdering av hvordan et eHelse-prosjekt må forholde seg til regelverk, etikk, sikkerhet og personvern.

Veiledningstimer med intern og/eller ekstern veileder. Studentene vil arbeide individuelt eller i grupper på opp til fem studenter.

Prosjektene velges/tildeles ved semesterstart.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen:

• En prosjektskisse som beskriver hvordan gruppen vil gå fram for å gjennomføre sitt prosjekt.
• En standard samarbeidsavtale må inngås mellom prosjekttilbyder/veileder og studenten(e), og denne må godkjennes av emnekoordinatoren før prosjektet kan starte.
• Tre møtereferater fra veiledningsmøter i løpet av prosjektperioden.
• Muntlig presentasjon midtveis i semesteret, individuelt eller i gruppe (maks. 5 studenter), 10 minutter + 5 minutter til spørsmål.

Fristene for prosjektskissen og møtereferater vil fremgå av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved semesterstart.