Programplaner og emneplaner - Student
SYKPPRA60B Sykepleie til pasienter med sammensatte helseutfordringer Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Nursing for Patients with Complex Health Challenges
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i sykepleie
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST 2022
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
I dette emnet er sykepleie til pasienter i omsorgs- og rehabiliteringskontekster sentralt. Emnet omfatter sykepleie til pasienter med sammensatte sykdommer som du møter i korttids- eller langtidsopphold i institusjoner. Du vil få erfaringer med å kommunisere og samhandle med pasienter og pårørende relatert til langvarige helseutfordringer. Kartlegging av funksjonstap, utfordringer knyttet til sentrale pasientfenomener og kognitiv svikt vil inngå i emnet. Videre vektlegges oppmerksomhet på pasienters livshistorier som et utgangspunkt for sykepleie. Ledelse, organisatorisk kompetanse, etikk og arbeid med sykepleierens pedagogiske funksjon inngår også.
Forkunnskapskrav
Bestått emne:
- SYKK/SYKP1000 Sykepleiens teoretiske grunnlag, 13 stp.
- SYKK/SYKP1100 Anatomi, fysiologi og biokjemi, 12 stp.
- SYKK/SYKP1200 Mikrobiologi og smittevern, 5 stp.
- SYKK/SYKP1300 Farmakologi og legemiddelhåndtering, 5 stp.
- SYKK/SYKP1400 Sykdom og helsesvikt, 10 stp.
- SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie, 15 stp.
- SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom, 20 stp.
- SYKK/SYKPPRA30 Sykepleiefaglige beslutningsprosesser og pasientsikkerhet, 10 stp.
eller tilsvarende.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan gjøre rede for demens og aldersrelaterte sykdomsforløp og behandlinger;
- kan vurdere pasienters eksistensielle behov, og sentrale fenomener som, mening, tro og forsoning
- kan redegjøre for hva som fremmer og hemmer trivsel og tilhørighet ved langvarig helsesvikt;
- kan drøfte hvordan sykepleier kan bidra til helsefremming og opprettholdelse av fysisk og kognitiv funksjon og ressurser hos den enkelte
- kan gjøre rede for hvordan helse- og sosialpolitikk legger føringer for utvikling av kvalitet i kommunehelsetjenesten
Ferdigheter
Studenten
- kan observere, vurdere og ta kliniske beslutninger i kompleks pleie og behandlingsforløp og på en kortfattet og strukturert måte dokumentere pasientens situasjon og behov for sykepleie i pasientjournalen
- kan identifisere pasientens helseressurser, og i samarbeid med relevante ressurspersoner, utvikle målrettede tiltak for å forbedre pasientens funksjonsnivå, aktive deltakelse og livskvalitet
- kan observere virkninger, bivirkninger og interaksjoner ved polyfarmasi
- kan anvende kunnskap om demens i møte med utfordrende atferd
- kan utføre prioriterte pasientsikkerhetstiltak og diskutere hvordan dette kommer til uttrykk i pleie- og omsorgstjenesten
- kan lede, fordele og følge opp arbeidsoppgaver, samt veilede medarbeidere i et team
- kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter, pårørende, studenter og relevant personell
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere over personsentrert sykepleie ved komplekse og sammensatte tilstander og kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre tjenesteutøvere
- kan reflektere over ulike måter å organisere og lede sykepleietilbudet og hvordan det kan ha betydning for kvaliteten på tjenestene
- kan reflektere over hva som kan forebygge- og løse konflikter
- kan identifisere og reflektere over aktuelle etiske problemstillinger og dilemmaer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
- kan reflektere over betydningen av sosiale relasjoner og rollen som pårørende til pasienter i sykehjem og eller omsorgsboliger
- kan reflektere rundt betydningen av gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og hvordan disse kan bidra til å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud
Arbeids- og undervisningsformer
Barnehagens betydning for barn stiller krav til god ledelse for å kunne utvikle og sikre høy kvalitet i alle barnehager. Dagens barnehager organiseres ulikt med hensyn til størrelse, struktur og organisasjonsform. Dette krever kunnskap om ledelse og organisasjonsbygging. Sentralt i emnet er teoretiske perspektiver på ledelse, barnehagen som organisasjon, samt kunnskap om å lede medarbeidere i arbeidet med å realisere rammeplanens føringer.
Barnehageledere har ansvar for utviklings- og endringsprosesser i barnehagen. Samfunnet, barnegruppen og foreldregruppen endrer seg over tid. Utvikling og endring krever kompetanse i å beskrive, analysere og tolke barnehagens praksis.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ingen
Vurdering og eksamen
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har inngående kunnskap om perspektiver, teorier og modeller knyttet til ledelse som fagområde
- har avansert kunnskap om barnehagen som organisasjon
- har inngående kunnskap om arbeidslivets lov- og avtaleverk
- kan anvende kunnskap om ledelse og organisasjon til å utvikle og lede endringsprosesser
Ferdigheter
Kandidaten
- kan på en selvstendig måte analysere og kritisk reflektere over teorier om ledelse
- kan analysere og forstå hvordan organisasjoner kan bygges, utvikles og endres
- kan bruke arbeidslivets lov- og avtaleverk til å analysere og forstå samspillet mellom eier, leder og medarbeidere i barnehagen
- kan bruke relevant kunnskap for å gjennomføre et utviklingsarbeid i barnehagen
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analysere relevante ledelses- og profesjonsetiske problemstillinger
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om ledelse og organisasjonsbygging på nye områder
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagfeltet ledelse og organisasjonsbygging
Hjelpemidler ved eksamen
Del 2 Ett (1) A4-ark med egne notater på begge sider. Notatene kan være håndskrevne eller;maskinskrevet, men skal ikke inneholde kopi/bilder fra bøker/faglitteratur.
Vurderingsuttrykk
Undervisningen gjennomføres med veksling mellom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, modellering av gruppeprosesser, studentpresentasjoner, seminarer og lignende. Egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen og det forutsettes av studentene forbereder seg til samlingene.
Sensorordning
Del 1 Kontaktlærer godkjenner etter innstilling fra praksisveileder. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet. Del 2 To sensorer vurderer besvarelsene. Minimum 10 % av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.
Emneoverlapp
Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen (3000 ord +/- 10 %) med omfang på 48 timer.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.