SYKPPRA30KB Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2 Emneplan

Emnene SYKK/SYKPPRA21 og SYKK/SYKPPRA30 komplementerer hverandre. I dette emnet får du oppøve selvstendighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere sykepleie til akutt, og kronisk syke pasienter. Forebygging av komplikasjoner og tidlig oppdagelse av forverringer i pasientens tilstand er sentralt. Kvalitetsutvikling, pasientsikkerhet og etikk og helseveiledning inngår i emnet.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• Bestått første studieår.
• SYKK/SYKPPRA21 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 15 stp.

eller tilsvarende.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for pasientforløp ved akutt, kritisk og kronisk sykdom og behandling
• kan, under veiledning, bidra til likeverdige sykepleietjenester og likestilling for pasienter, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
• kan forklare betydningen ernæring har ved sykdom og utfordringer som kan oppstå ved feilernæring, underernæring og fedme
• kan vurdere hvordan uønskede hendelser kan oppstå, og diskutere dette opp mot kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet i utøvelse av sykepleie
• kan gjøre rede for pårørendes betydning for pasienters helse og livskvalitet både når det gjelder majoritets- og minoritetskulturer
• kan forklare sentrale begreper innen sykepleiers pedagogiske ansvar; veiledning, rådgivning, helseveiledning og samvalg
• kan gjøre rede for informasjonssikkerhet i sykepleiepraksis
• kan gjøre rede for pakkeforløp i helsetjenesten og samarbeide med aktuelle profesjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre og begrunne personsentrert sykepleie til pasienter med de vanligste symptomer, tilstander og tidlig identifisere tegn til endringer/forverringer
• kan anvende nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer og nasjonale retningslinjer
• kan anvende ulike pedagogiske metoder innen helseveiledning tilpasset den enkeltes behov
• kan tilpasse kommunikasjon med pasienter og pårørende utfra et kulturelt perspektiv og på tvers av språkbarrierer ved hjelp av tolk

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise ansvarlighet, engasjement, selvstendighet og følge yrkesetiske retningslinjer i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og progresjon
• har innsikt i kvalitetsindikatorer i sykepleiepraksis
• kan ivareta pasientens verdighet og integritet, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse og autonomi

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (8 uker) i spesialisthelsetjenesten, foregår i hovedsak på sykehus (medisin/kirurgi), her inngår simulering- og ferdighetstrening, forelesninger og seminar.

Emnet gir en introduksjon til bioingeniørfaglig profesjonsutøvelse og skal samtidig binde bioingeniørfaget til verdigrunnlaget som er felles for all helsefaglig yrkesutøvelse. Sentralt står et helhetlig syn på mennesket, respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjoner og temaer som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene, eksempelvis helselover, kommunikasjon og samhandling. Bioingeniørers helsefaglige profesjonsutøvelse blir belyst med eksempler rundt etikk, taushetsplikt og samtykke. Emnet gir dessuten en introduksjon til bioingeniørens arbeid i laboratoriet, blodprøvetaking, preanalytiske forhold og laboratorieanalysers plass i helsevesenet.

Vurdering i praksis.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 % tilstedeværelse for bestått praksis. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred og yrkesrettet kompetanse i å organisere, gjenfinne, vurdere og formidle informasjon og kultur. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek og andre virksomheter der slike oppgaver står sentralt.

Studiet bygger på en lang fagtradisjon som har søkt å gjøre kunnskaps- og kulturproduksjon mest mulig tilgjengelig gjennom utvikling av samlinger, informasjonssystemer og formidlingspraksiser. I dag handler vesentlig kompetanse innenfor fagområdet om å kunne vurdere troverdighet og relevans i et enormt og digitalt medie- og informasjonslandskap, og om å stimulere til en bred og mangfoldig bruk av kulturen gjennom aktiv formidling. Kandidatene fra programmet jobber ofte i institusjoner med tydelige samfunnsoppdrag, basert på gjeldende kultur-, medie- og kunnskapspolitikk, men også i private virksomheter med behov for god og effektiv informasjonsflyt.

Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er et helttidsstudie som retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innenfor ulike deler av biblioteksektoren eller i andre virksomheter som håndterer og formidler informasjon og kultur.

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer, teorier, og problemstillinger
• har god kjennskap til sentrale trekk innenfor medie- og teknologiutviklingen
• har god kunnskap om hvordan ulike typer medie- og dokumentsamlinger kan organiseres og formidles
• har god innholds- og sjangerforståelse innenfor litteratur og annet medieinnhold som typisk inngår i ulike typer bibliotek
• kjenner godt til oppbygningen av og prinsippene som ligger til grunn for moderne informasjonssystemer, søkemotorer og algoritmer

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• behersker og kan anvende nye kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek og annen kultur- og informasjonsvirksomhet
• kan kritisk vurdere informasjon og kulturuttrykk, samt moderne teknologi- og medieutvikling
• kan organisere fysiske og digitale medie- og dokumentsamlinger
• kan anvende ulike metoder til å formidle informasjon, kunnskap og kultur

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• kan reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet