EPN-V2

SYKPPRA30K Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Nursing Patients with Acute, Critical and Chronic Diseases 2
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Emnet bygger på og utdyper emne SYKK/SYKPPRA20. I dette emnet får du oppøve selvstendighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere sykepleie til akutt, og kronisk syke pasienter. Forebygging av komplikasjoner og tidlig oppdagelse av forverringer i pasientens tilstand er sentralt.; Kvalitetsutvikling, pasientsikkerhet og etikk og helseveiledning inngår i emnet.

  • Forkunnskapskrav

    Bestått emne

    • SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie, 15 stp.
    • SYKK/SYKP1400 Sykdom og helsesvikt, 10 stp.
    • SYKK/SYKP1300 Farmakologi og legemiddelhåndtering, 5 stp. (OBS! Dette kravet gjelder fra kull 2022 i studieår 2023-2024)
    • del 1 fra SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom

    eller tilsvarende.

  • Læringsutbytte

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • kan gjøre rede for pasientforløp ved aktuell sykdom og behandling
    • kan, under veiledning, bidra til likeverdige sykepleietjenester uavhengig av pasienter kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
    • kan forklare betydningen av ernæring ved sykdom og utfordringer med fedme, feilernæring og sykdomsrelatert underernæring
    • kan vurdere faktorer som er forbundet med økt risiko for pasientskade eller uønskede hendelser og bidra i arbeidsprosesser for å fremme kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
    • kan identifisere etiske dilemma i praksis og reflektere over ulike handlingsvalg
    • kan gjøre rede for pårørendes betydning for pasienters helse og livskvalitet både når det gjelder majoritets- og minoritetskulturer
    • kan forklare sentrale begreper innen sykepleiers;pedagogiske;ansvar; veiledning, rådgivning, helseveiledning og samvalg;;
    • kan forklare hvordan pasienters helsekompetanse har betydning for livsstilsendring og samvalg;;

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan tolke pasienters opplevelser og reaksjoner som utrygghet, frykt, ubehag og utmattelse
    • kan anvende kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen;
    • kan utføre og begrunne sykepleie til pasienter med de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling i sykepleieutøvelse
    • kan identifisere tegn til endringer/forverring på et tidlig tidspunkt, og iverksette nødvendige tiltak
    • kan anvende nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer og nasjonale retningslinjer
    • kan anvende ulike tilnærminger og metoder innen helseveiledning tilpasset den enkeltes behov
    • kan kommunisere på tvers av språkbarrierer ved hjelp av profesjonell tolk
    • kan anvende faglig kunnskap og vitenskapelig metoder for å belyse en avgrenset problemstilling relevant for praksisstedet
    • kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning
    • kan anvende pedagogiske prinsipper ved informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan reflektere over hvordan uønskede hendelser kan oppstå og kan diskutere dette opp mot faglig forsvarlighet i sykepleieutøvelse
    • kjenner til kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie
    • kan identifisere ulike etiske problemstillinger og dilemmaer, gjøre etiske overveielser, ivareta pasientens verdighet og integritet, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse og autonomi
    • kjenner til nytenkning innen e-helse, velferds- og omsorgsteknologi
    • kan reflektere over praksisstedets rutiner og metoder, og ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder
    • kan reflektere over sammenhengen mellom pakkeforløp, pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Praksisstudier: i spesialisthelsetjenesten (medisin/kirurgi) (7 uker), her inngår simulering- og ferdighetstrening og seminar.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Praksisstudier innehar krav om tilstedeværelse (90 %), egenpresentasjon til praksisstart og egenvurdering til midt- og sluttvurdering, simulering- og ferdighetstrening (sår) og digitalt seminar (ernæring).

  • Vurdering og eksamen

    Vurdering i praksis

    Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbytter for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom praksisperioden. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse (90 %). For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

    Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Ikke relevant.

  • Vurderingsuttrykk

    Emnet har hovedvekt på fagområdet klinisk farmakologi/farmakoterapi og omfatter pasient- og praksisnær kunnskap. Hensikten er å bidra til en mer helhetlig forståelse av pasientrettet behandling innenfor viktige terapiområder som nevrologi, psykiatri, hjerte-kar, diabetes og kreft. Individualisering og oppfølging av terapi for ulike pasientgrupper og aldersgrupper er sentralt. Legemiddelmonitorering, pasientsikkerhet og anvendt farmakokinetikk og farmakogenetikk inngår som viktige elementer.

    Emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng:

    • Farmakologi 12 studiepoeng
    • Legemiddelanalyse 3 studiepoeng
  • Sensorordning

    Bestått andre studieår.

  • Emneoverlapp

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har inngående kunnskap innenfor anvendt farmakologi, med vekt på farmakogenetikk, farmakokinetikk, interaksjoner og individualsiert oppfølging av ulike pasient- og befolkningsgrupper globalt
    • har inngående kunnskap om utvalgte terapiområder innen sentralnervesystemet (epilepsi, psykiatri), hjerte/kar (primærprofylakse), type 2-diabetes og kreftbehandling (cellegifter, terapi, immunologisk behandling)
    • kan gjøre rede for farmakokinetisk og -dynamisk variabilitet og hvilken betydning dette har for forskjeller i effekt og bivirkninger av legemidler
    • kan gjøre rede for prinsippene for legemiddelmonitorering
    • kjenner til praktisk anvendelse av legemiddelanalyser og biokjemiske markører
    • kjenner til prosessene i kliniske utprøvninger og systemer for legemiddelovervåkning
    • har innsikt i behandling og oppfølging av de vanligste akutte legemiddelforgiftninger

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan vurdere farmakologisk behandling av spesielle pasientgrupper som barn, unge, gravide/ammende og eldre
    • kan vurdere valg av hensiktsmessig legemiddel og legemiddelform basert på en helhetlig vurdering av pasienten
    • kan anvende kunnskap om legemidlers virkningsmekanisme, effekter, bivirkninger og interaksjoner til å identifisere og løse legemiddelrelaterte problemer på individnivå
    • kan vurdere legemiddelbehandling ved utvalgte terapiområder i forhold til gjeldende terapiretningslinjer
    • kan identifisere legemidler i biologiske prøver som blodplasma
    • kan planlegge og gjennomføre et begrenset prosjekt i samarbeid med andre
    • kan anvende digitale verktøy og læringsressurser i egen læringsprosess

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan reflektere over legemiddelrelaterte utfordringer knyttet til pasientrettet behandling
    • kan samarbeide tverrprofesjonelt om legemiddelbehandling med andre helsefagstudenter