SYKP2100 Personsentrert sykepleie Emneplan

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for begrepet personsentrert sykepleie til barn og voksne
• kan beskrive normal utvikling fra barn til voksen
• kan forklare samspillet mellom fysisk og psykisk helse gjennom livets ulike faser
• kan beskrive depresjon, angst (psykisk uhelse) og rusproblematikk som en mulig del av pasientens reaksjon på sykdom
• kan beskrive omsorgsperspektivet knyttet til håp og mestring
• kan definere hva KBP (kunnskapsbasert praksis) er og kjenner til begrunnelsen for KBP og delt beslutningstaking
• kan beskrive sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode
• kan forklare ulike typer studier og kjennetegn ved ulike problemstillinger og vitenskapelige artikler, og beskrive hvordan kunnskap plasseres i kunnskapspyramiden

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om personsentrert sykepleie opp mot problemstillinger i drøfting av sykdom, psykisk helse og rusproblematikk
• kan beskrive metoder for innsamling og analyse av kvantitative og kvalitative data, og ulike kategoriske og kontinuerlige mål på assosiasjon og effekt
• kan utforme en relevant søkestrategi ved hjelp av PICO for et faglig/klinisk spørsmål knyttet til sykdom, psykisk helse og rus, og gjennomføre søket etter oppsummert forskning (fra toppen av kunnskapspyramiden)
• kan kritisk vurdere helsepåstander i media, og analysere og tolke prosessene der informasjon og desinformasjon skilles, spres og brukes i ulike sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over hvordan personsentrert sykepleie som arbeidsprosess kan bidra til å ivareta omsorg for pasienter med sykdom, psykisk helse- og rusproblematikk
• kan vurdere forskningsetiske aspekter spesielt knyttet til pasienter med sykdom, psykiske helseplager og rusproblematikk

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Gruppeoppgave, 3-5 studenter, omfang på 1500 ord (+/- 10 %) med valgt problemstilling som innebærer utforming og gjennomføring av relevant litteratursøk relatert til emnets tematikk som bygger på KBP.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

• 5 timer.

Ingen.

Gradert skala A-F.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.