SYBAPRA1 Praksisstudier i sykepleie, grunnleggende sykepleie Emneplan

Opptak til studiet

Personer med et vedtak fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell/Helsedirektoratet som mangler veiledet praksis fra området grunnleggende sykepleie/eldreomsorg, kan søke dette emnet for å få avlagt denne praksisen. Forutsetning er at høgskolen har ledig kapasitet. Søker må fylle kravet om opptak til studiet. Se nettside for mer informasjon.

Ekvivalente emner

Emne SYBAPRA1 Kliniske studier i sykepleie, grunnleggende sykepleie er 100 prosent overlapp med SYBASPRA1.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kliniske vurderingsprosesser og dokumentasjon i sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser
• har kunnskap om estetikkens betydning i sykepleien
• har innsikt i kunnskapsbasert praksis i sykehjem
• har kunnskap om hvordan medisinske sykdommer og omgivelser kan påvirke pasientenes grunnleggende behov
• har innsikt i lover og forskrifter som angår legemiddelhåndtering
• har grunnleggende kunnskap om legemiddelhåndtering
• har innsikt i forutsetningene for en etisk og verdig eldreomsorg: forsvarlig yrkesutøvelse, samtykke, taushetsplikt og makt
• har innsikt i tema omsorg ved livets slutt

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere pasientens behov for sykepleie
• kan utføre sykepleiehandlinger til pasienter i sykehjem
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• kan anvende faglig innsikt til å forstå pasientens situasjon
• behersker relevante kommunikasjonsferdigheter i samarbeid med pasienter, pårørende og medarbeidere
• behersker grunnleggende legemiddelhåndtering

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pasienter i sykehjem basert på sykepleiefaglig kunnskap, ferdigheter og holdninger
• kan utveksle sykepleiefaglige synspunkter og erfaringer med medstudenter og sykepleiere i praksisfeltet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Organisering

Studentene gjennomfører først ca. to uker med teoretisk undervisning som forberedelse, før åtte uker kliniske studier med direkte pasientkontakt.

Kliniske studier, forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, logg, veiledning og selvstudium.

Ingen

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Fravær på mellom 10 og 20 prosent kan tas igjen i forbindelse med gjennomføringen av det kliniske emnet etter avtale med praksisveileder og veileder fra høgskolen. Dersom fraværet overstiger 20 prosent, må det kliniske emnet tas igjen i sin helhet.

Sensurordning: Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og en representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

Studentene er ansvarlig for å få kopi av sitt vurderingsskjema fra veileder. Skjemaet skal fremlegges for ny veileder i neste praksisperiode.

Pensumliste

Til sammen 814 sider.

Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 15]

Forskrift om legemiddelhåndtering (2008). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp . Hentet fra http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20080403-0320.html

Forskrift om smittevern i helsetjenesten (2005). Forskrift om smittevern i helsetjenesten . Hentet frahttp://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20050617-0610.html

Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) . Hentet frahttp://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html

Kirkevold, M. (2016). Pasientsikkerhet og kvalitet i sykepleie. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Sykepleie - fag og funksjon (3. utg., Bind 1, s. 267-304). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2014). Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap.1,7,9,17,19,20,21, 23,24,26,28,29,30,31,32,34,35,36]

Kristoffersen, N. J. (2016). Sykepleie - kunnskapsgrunnlag og kompetanseutvikling. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Sykepleie - fag og funksjon (3. utg., Bind 1, s. 139-185). Oslo: Gyldendal akademisk.

Norsk sykepleierforbund. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: ICNs etiske regler. (s. 44). Hentet fra https://www.nsf.no/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) . Hentet fra http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html

Skaug, E. A. (2016). Kliniske vurderingsprosesser og dokumentasjon i sykepleie. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E.-A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Sykepleie - fag og funksjon (3. utg., Bind 1, s. 337-372). Oslo: Gyldendal akademisk.

(Pensumliste ajour: 17.08.16 v/BL)