SSA4100 Sosialpolitikk Emneplan

Emnet gir en fordypet innsikt i hvordan de ulike forsørgelsessystemene - arbeidsmarkedet, familien, den frivillige sektor og trygde- og sosialhjelpsordningene er knyttet sammen i Norge og andre land i Europa. Det gir innsikt i hvordan klasse, kjønn og etnisitet har influert på utviklingen av velferdstiltak. Sentrale normative begrunnelser for velferdstiltak som rettferdighet, likhet og solidaritet belyses. Utfordringer til velferdsstaten som demografiske endringer, innvandring, globalisering, privatisering og konkurranseutsetting blir drøftet i lys av eksisterende forskning. Velferdspolitikk for barn drøftes som et eget tema.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

•  kunnskap om hva som særpreger den norske velferdsstaten og den nordiske modellen i forhold til velferdsstaten i andre land i Europa - som Storbritannia,Tyskland og i Sør-Europa
•  kunnskap om de faktorer som har skapt særtrekkene ved de ulike velferdssystemene,med vekt på klasse, kjønn og etnisitet.
•  kunnskap om arbeidsmarkedet, og arbeidsmarkedspolitikken og arbeidslinja
•  innsikt i familiens rolle som forsørgelsessystem, endringer i familiemønstre og ulike typer familiepolitiske tiltak
•  innsikt i de faktorer som skaper fattigdom og sosial eksklusjon for ulike befolkningsgrupper, herunder barn
•  kunnskap om hvordan økonomiske, demografiske, politiske og ideologiske endringer påvirker velferdspolitikken
•  innsikt i hva globaliseringen betyr for utviklingen av velferden og velferdstiltakene i Norge og andre land

Ferdigheter

Studentene kan

• analysere likheter og forskjeller mellom velferdstiltak i Norge og andre land
• analysere velferdsordninger i lys av bakenforliggende sosialpolitiske prinsipper og ideologier
• problematisere analytiske kategorier og måleinstrumenter innen velferdsforskningen
• anvende sentrale teorier og begreper i eget skrivearbeid
• gjøre bruk av data fra ulike kilder i slike sammenligninger - som Statistisk sentralbyrå, OECD, Eurostat og MISSOC
• hente litteratur fra elektroniske tidsskriftsbaser

Generell kompetanse

Studentene kan

•  drøfte sterke og svake sider ved ulike typer sosialpolitiske tiltak og dilemmaer i velferdspolitikken
•  vurdere hvordan aktuelle samfunnsendringer og endringer i holdninger og verdier påvirker velferdspolitikken, rammene og innholdet i arbeidet i sosial- og helsetjenestene

Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser,diskusjoner og gruppearbeid. Det er tilbud om en individuell veiledningstime på semesteroppgaven. Det er også tilbud om gruppearbeid der studentene finner fram sammenlignende data fra elektroniske databaser og drøfter faglitteratur.

Ingen arbeidskrav

Deltakerne skal i løpet av emnet, og senest ved emnets avslutning, levere inn en individuell,skriftlig oppgave på ti sider +/- ti prosent med angitt tema. Semesteroppgaven inngår i eksamen i emnet. Ved avslutningen av emnet vurderes oppgaven sammen med en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på tre timer. Den individuelle oppgaven teller 60 prosent og skoleeksamen 40 prosent av sammenlagt karakter. Begge eksamensdelene må vurderes til bestått for å bestå emnet. Ny/utsatt eksamen tas i den/de delen(e) som ikke er bestått.

Individuell skriftlig oppgave: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Skriftlig skoleeksamen: Ingen hjelpemidler tillatt. Det kan søkes til fakultetet om å få bruke tospråklig ordbok. 

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.