SPPT3020 Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2 Emneplan

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.

Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave utgjør teoridelen av tredje trinn på bachelorstudiet i tegnspråk og tolking. Tematisk bygger det på emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utdypede kunnskaper om norsk tegnspråk
• utdypede kunnskaper om flerspråklighet og flerspråklig utdanning
• kunnskaper i kommunikasjonsteori
• kunnskaper i oversettingsteori
• kunnskaper om tolkens yrkesetikk
• kunnskaper om ulike områder innen tolkens profesjonskunnskap
• kunnskaper om kollegaveiledning
• kjennskap til tolking fra engelsk og skandinaviske talespråk

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke, gjenkjenne, beskrive og analysere språklige/kommunikative elementer som er til stede i en tolkesituasjon
• reflektere over egen og andres tolking/oversetting og annen språkbruk
• veilede tolkestudenter og kollegaer
• reflektere etisk omkring egen og andres praksis
• gi nyttig informasjon om tolketjenesten til de som trenger eller etterspør det
• formulere og avgrense en tolkefaglig og/eller en lingvistisk problemstilling
• anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap til å formidle og dokumentere sentralt fagstoff innen det selvvalgte temaet for bacheloroppgaven
• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid i tråd med faglige og metodiske krav og forskningsetiske retningslinjer
• Gi et sammendrag av en vitenskapelig tekst på tegnspråk

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som tolk
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan gi informasjon om tolking til ulike målgrupper, også i et internasjonalt perspektiv

Emnet er satt sammen av elementer fra språk, kommunikasjon, etikk og profesjonskunnskap, samt arbeid med en bacheloroppgave der studentene kan dokumentere tolkefaglig eller lingvistisk kunnskap gjennom belysning og drøfting av en selvvalgt tolke- eller tegnspråkfaglig problemstilling.

Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Undervisningen i emnet gis i form av forelesninger i plenum, av kortere forelesninger og samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Arbeidet med bacheloroppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning, innlevering av skriftlig oppgave og sammendrag på tegnspråk. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før før bacheloroppgaven kan leveres til vurdering:

Tre arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Ett av arbeidskravene er å utarbeide en prosjektskisse, mens de to andre oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.  

Prosjektskissen på 600 ord +/- 20 % for bacheloroppgaven skal leveres innen en gitt frist for å ha rett på veiledning. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde en valgt problemstilling, samt valg av metode, og en foreløpig litteraturliste. 

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet. 

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret.

Avsluttende vurdering - bacheloroppgaven

Avsluttende vurdering  er en individuell bacheloroppgave (20 studiepoeng).. Oppgaven skal være forankret i teorier relevant for tegnspråk og tolking. Det gis individuell veiledning i skriveperioden (jf. arbeidskrav). Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %. Det skal som et obligatorisk vedlegg leveres et sammendrag av bacheloroppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter. 

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått resultat på ordinær eksamen, kan en omarbeidet oppgave leveres til ny eksamen. Ved et tredje forsøk må det leveres en helt ny oppgave.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen

Bacheloroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor.