SPPT2130 Introduksjon til skrivetolking Emneplan

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonelle endringer lagt inn 18. desember 2020. Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Dette emnets funksjon er å være en forberedelse til emnet Skrivetolking, som kommer på tredje trinn i bachelorprogrammet, for at studentene skal kunne ha utbytte av undervisningen og nå målsetningene som gjelder for det emnet. Emnet har noe fellesundervisning, men er i høy grad basert på egeninnsats gjennom bruk av opplæringsprogram og annen øving.

Emnet må ses i sammenheng med praksis, og emnet Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I (SPPT2120).

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskaper om grunnleggende bruk av pc og tekstbehandlingsprogram
• kunnskaper om ergonomi ved pc-bruk

Ferdigheter

Studenten kan

• skrive fortere enn 350 anslag per minutt
• bruke autokorrektur og komprimeringsteknikker på en hensiktsmessig måte
• produsere en tilfredsstillende, tolket tekst i en tilrettelagt situasjon.

Generell kompetanse

Studenten

• har lært å bruke tekstbehandlingsprogram;
• har kunnskap om primærbrukergruppen av skrivetolking; hørselshemmede/døvblitte, samt personer med kombinert syns- og hørselshemming

Emnet undervises i klasserom, der studenten må ha medbrakt privat PC/Mac. Medbrakt privat eksternt tastatur anbefales. I tillegg til forelesninger arbeides det praktisk med øvinger og oppgaver i felleskap, samt at det gis nødvendig opplæring til å kunne øve på egenhånd.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets praktiske karakter, og er en vesentlig forutsetning for å kunne dra nytte av og nå målsetningene i emnet Skrivetolking (SPPT3030) i;tredje studieår. For å få avlegge eksamen;kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret.

Avsluttende vurdering

Til avsluttende vurdering skal studenten skrivetolke en muntlig framlagt tekst(er)/lydopptak. Eksamen gjennomføres individuelt,;i gruppe(r) i klasserom. Studenten må ha privat medbrakt PC/Mac. Omfang er om lag én;time.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om didaktikk i naturfag og i matematikk i barnehagen
• har kunnskap om fysiske fenomener og matematikkens betydning for forklaring av naturfenomener
• har fordypet kunnskap om matematiske begrepsdanning innen rom og form, klassifikasjon og mønster, måling og sammenligning
• har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer og deres plass i økosystemene

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere didaktisk arbeid i realfag både inne og ute
• kan anvende realfaglige begreper i samspill med barn og kan bruke barns spontane innspill
• kan bruke eksperimenter, systematisering og utforskende arbeidsmåter som fremmer barnas undring, kreativitet og læring
• kan legge til rette for dokumentasjon av barnas realfaglige aktiviteter og lede arbeidet med realfag i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til å utvikle et godt læringsmiljø og kan formidle realfaglige problemstillinger til ansatte og foreldre
• har forståelse for naturvitenskapens metoder og tenkemåter samt realfagenes betydning som allmenndannende fag
• kan fremme barns begynnende forståelse for bærekraftig utvikling

Emnet er organisert i inntil tre fysiske samlinger per semester. Samlingene går over to hele dager.[1] Arbeidsmåtene varierer mellom forelesninger, praktisk utprøving i barnehagen, feltarbeid og deltakelse i nettbasert arbeid der høgskolens lærestøttesystem (LMS) er læringsplattform. Studentene arbeider i obligatoriske nettverksgrupper gjennom hele studieåret. Hver nettverksgruppe har en veileder fra høgskolen. Studentene gir hverandre medstudentrespons på utvalgte arbeider.

Praksis

Studiet legger opp til praksisnærhet. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til barnehagen i studietiden. Studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av aktiviteter mellom samlingene. Dermed kan fagstoff som blir gjennomgått på campus, bli prøvd ut og drøftet ut fra teori i etterkant.

[1] Redaksjonell endring 01.02.2017.

Det benyttes én;intern;og én ekstern sensor.

Solfrid Hauger Rudningen