SPPT2120 Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1 Emneplan

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 8. mars 2021. Gjeldende fra høsten 2021.

Dette er teoriemnet for andre studieår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Det kan være definerte teoriforelesninger eller faglige samtaler knyttet til et praktisk arbeid.

Ingen forkunnskapskrav.;

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Studentene har kunnskaper om:;

• ulike forståelser av kommunikasjon
• forholdet mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon
• aspekter innenfor diskursanalyse
• tegnspråkgrammatikk
• analyse av tekster
• språklig variasjon
• tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv
• tolkens yrkesetiske retningslinjer
• den offentlige tolketjeneste
• samarbeidsformer i tverrfaglig arbeid
• tolkeorganisasjoner

Ferdigheter

Studenten;har;ferdigheter i:

• å kunne reflektere over, evaluere og begrunne oversettelser og andre kommunikative valg i egen og andres praksis.
• skriftlig og muntlig presentasjonsevne

• å evaluere og analysere en muntlig eller skriftlig tekst ut fra ulike perspektiver som sjanger, funksjoner etc.
• å kunne drøfte grammatiske og funksjonelle trekk ved en tekst med et presist fagspråk

• å kunne informere effektivt om tolking og tolkens arbeidsoppgaver
• å reflektere omkring yrkesetikk knyttet til egen og andres praksis
• å kunne redegjøre for sentrale kjennetegn ved tolking som profesjon.

Generell kompetanse

Studentene har

• utviklet sine praktiske ferdigheter i tegnspråk og norsk
• utviklet teoretiske kunnskaper om språk, kommunikasjon, oversetting, yrkesetikk og andre aspekter ved tolkens profesjonskunnskap som setter dem i stand til å reflektere over egen praksis og å drøfte faglige spørsmål knyttet til tolking i ulike situasjoner.

Emnet gis i form av tradisjonelle forelesninger i plenum, og i form av kortere forelesninger, samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene. All undervisning i programmet vil på denne måten kunne sies å inneholde deler av dette emnet. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• 4 arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.;

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret.

Avsluttende vurdering

Eksamen er en ukes individuell hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være på 3000 ord +/- 10 %.

;

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.