SPPT1030 Videregående kommunikasjon på tegnspråk Emneplan

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Redaksjonelle endringer foretatt 29. juni 2015. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Gjeldende fra vårsemesteret 2018.

Studentene skal videreutvikle sine språklige ferdigheter slik at de kan forstå og selv delta i samtaler om de fleste av dagliglivets hendelser og gjøremål, og slik at de kan forstå videotekster om ulike emner fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om morfologiske prosesser, om proformtegn
• har kunnskap om ulike tegnspråklige varianter hos tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn
• har utviklet sine språklige kunnskaper at de kan forstå og selv delta i samtaler om dagliglivets hendelser og gjøremål

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre seg forstått og forstå videotekster om ulike emner fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn
• kan bruke morfologiske endringer på tegn og aktivt kunne bruke proform-tegn

Generell kompetanse

Studenten

• har kjennskap til hva som kreves i tegnspråklige monologer om ulike temaer
• har kjennskap til prinsipper for å utvikle fagterminologi innen ulike fagområder

Den praktiske undervisningen foregår gruppevis med faglærer. Det forutsettes aktiv bruk av video ved selvstudium. Det blir gitt fortløpende tilbakemeldinger fra faglærerne på studentenes tegnspråklige produksjon. Undervisningen gis i all hovedsak på norsk tegnspråk. Det forventes at studentene ikke bruker talespråk i disse timene. Det benyttes tolk ved behov.

Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og praktiske oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på tegnspråk. Tavlebruk, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet. Utstyr som hørselsvern og ørepropper vil benyttes i perioder.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studentene skal levere til faglærer og få godkjent fire arbeidskrav, to av disse i gruppe. Av praktiske hensyn bør gruppen bestå av to studenter. Formålet med arbeidskravet er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold. Studentene vil gi hverandre tilbakemelding på to av arbeidskravene, på de to andre gis tilbakemelding av faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets praktiske karakter. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Emnet inneholder to moduler, kvalitative og kvantitative design. Det omfatter kunnskap om ulike tilnærminger innenfor samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, ulike typer forskningsspørsmål, sammenhengen mellom forskningsspørsmål og forskningsdesign, kvalitetskrav til henholdsvis kvantitative og kvalitative studier, og forskningsetiske problemstillinger.

Modulen kvantitative design og statistikk omfatter tverrsnittsdesign, tidsdesign, eksperiment og komparativ forskningsdesign; surveymetoden; univariat, bivariat og enkelte former for multivariat dataanalyse (vist ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS/PASW); samt forhold som kan påvirke validiteten og reliabiliteten i en undersøkelse.

Modulen kvalitative design omfatter ulike metoder for produksjon av et empirisk materiale, som intervju, fokusgruppe og observasjon/feltarbeid, bearbeiding og analyse av kvalitativt materiale, ulike analyseperspektiver, som diskursanalyse og narrativ analyse, formidling av resultater og generaliseringsmuligheter av kunnskap fra kvalitative studier.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha fullført emnet har kandidatene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har

• inngående kunnskap om kvalitative og kvantitative design og hvilken type kunnskap disse kan bidra med
• avansert kunnskap om ulike metoder for å skape/framskaffe et empirisk materiale, som survey, registerdata, intervju, observasjon/feltarbeid, fokusgruppe, tekst/dokumenter
• avansert kunnskap om ulike analysetradisjoner innenfor kvalitativ og kvantitativ metode
• inngående kunnskap om kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ tradisjon
• innsikt i generaliseringsmuligheter av resultater fra kvantitative og kvalitative studier
• avansert kunnskap om formidling av resultater
• inngående kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i empiriske studier

Ferdigheter

Studentene kan

• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design
• utvikle forskningsdesign for sin masteroppgave i forhold til eget forskningsspørsmål
• anvende grunnleggende kvantitative analyseteknikker og tolke resultater fra disse
• utvikle kvalitative analysemodeller med utgangspunkt i teori og empiri
• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsdesign og kunnskapspåstander
• tilegne seg fordypet kunnskap om valgt metodologisk tilnærming i eget masterprosjekt
• reflektere metodologisk og kritisk over annen forskningslitteratur
• vurdere forskningsetiske spørsmål i forbindelse med eget masterprosjekt
• vurdere hvilke spørsmål som kan undersøkes empirisk

Generell kompetanse

Studentene

• er kjent med og kan reflektere kritisk over ulike konsekvenser av forskning
• kan bruke etisk skjønn i forhold til egen rolle som forsker og hvordan datainnsamling kan virke intervenerende i menneskers liv
• kjenner til og kan forholde seg til etiske forskrifter som; korrekt og fullstendig kildeinformasjon, informantanonymisering, konfidensialitet, forskeransvar

Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og eventuelle gjesteforelesere, seminarundervisning på datarom, diskusjoner og gruppearbeid. Det tilbys gruppeveiledning.