SPOPT Profesjonsteori Emneplan

Emnet Profesjonsteori skal gi en oversikt over sentrale teoretiske temaer og posisjoner innen feltet profesjonsstudier. Teoridannelsen om profesjoner kan grovt inndeles i teorier med et makrofokus på profesjonaliseringsprosesser og profesjoners samfunnsmessige rolle og teorier som fokuserer på selve profesjonsutøvelsen og profesjonell atferd.

Emnet presenterer de sentrale bidragene i den profesjonssosiologiske tradisjonen (fra Parsons til Abbott), hvor fenomener som «tillit» til kompetanse og «lukking» av et virksomhetsområde står sentralt, men behandler også andre samfunnsvitenskapelige tilnærminger av betydning for forståelsen av profesjoner som en institusjonell ordning i moderne samfunn.

Til den gren av teoretiseringen om profesjoner som har fokus på selve profesjonsutøvelsen hører problemstillinger som gjelder profesjoners kunnskapsanvendelse, forholdet mellom ulike kunnskapsformer og ulike typer ekspertise, bruken av skjønn og kravet om evidensbasering; interaksjonen mellom profesjonell og klient/pasient/elev (herunder spenningen mellom paternalisme og autonomi); og hvordan profesjonsutøvelse kjønnes og utfordres av verdipluralismen i et flerkulturelt samfunn.

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. For nærmere informasjon, se https://www.oslomet.no/studier/sps/profesjonsteori-spopt

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred og oppdatert oversikt over teorier relevante for studiet av profesjoner
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike profesjonsteoretiske tilnærminger i konkrete forskningsprosjekter

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke ulike typer profesjonsteori i egen forskning
• kan gi selvstendige bidrag til profesjonsteoretisk diskusjon innen eget forskningsfelt

Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer. Det forutsettes aktiv deltakelse fra studentene i undervisningen, og det legges vekt på dialog.

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og diskusjoner. Med utgangspunkt i konkrete eksempler, gjerne fra kandidatenes egne prosjekter, diskuteres ulike tilnærminger til emnets faglige innhold.

Emnet fokuserer på «samfunnsstyring», og de prosessene som ligger bak at samfunn endrer og utvikler seg i en bestemt retning. Både offentlig og privat sektor, så vel som sivilsamfunn, er relevante for samfunnsstyring, og emnet fokuserer blant annet på grensene mellom disse sektorene. I tillegg reises spørsmålet om det har vokst fram nye styringsformer på tvers av de klassiske sektorene, som gjerne omtales som nettverksstyring og samstyring, og hvilke implikasjoner dette har for styring og demokrati. Sentrale problemstillinger knyttet til samhandling med frivillig sektor, offentlig-privat samarbeid, borger- og brukerdeltakelse, og samarbeid mellom offentlige instanser innenfor og på tvers av forvaltningsnivåer vil bli belyst. Emnet tar også opp utfordringer overfor norsk samfunnsstyring og politiske institusjoner fra prosesser som globalisering og europeisering, sett fra et såkalt flernivåperspektiv. I tillegg vil emnet fokusere på norsk samfunnsstyring i et komparativt perspektiv, med et spesielt blikk på den nordiske modellen. Det legges også vekt på at studentene skal utvikle bevissthet om interorganisatoriske styrings- og ledelsesutfordringer som preger norsk offentlig sektor.

Ingen forkunnskapskrav

Kunnskap

Studentene har

• kunnskap om hva som ligger i begrepet samfunnsstyring, herunder kjennetegn ved offentlig og privat sektor
• kunnskap om begrepet «governance» eller samstyring
• kunnskap om demokratiske utfordringer knyttet til nye former for styring som nettverksstyring og samstyring, herunder styring og kontroll
• kunnskap om borger- og brukerdeltakelse
• kunnskap om norsk samfunnsstyring og utfordringer fra globalisering og europeisering
• kunnskap om den nordiske modellen for samfunnsstyring og forskjeller/likheter mellom de Norge og de andre nordiske landene
• kunnskap om frivillige organisasjoners rolle i offentlig politikk

Ferdigheter

Studentene kan

• redegjøre for begrepet om samfunnsstyring og skillet mellom offentlig og privat sektor
• gjøre faglige vurderinger av styringsformer og demokratiske utfordringer ved nye former for styring som nettverksstyring og samstyring
• ta stilling til diskusjoner av grensene for offentlig sektor
• gjøre faglige vurderinger av borger- og brukerdeltakelse
• redegjøre for hvordan norsk samfunnsstyring påvirkes av prosesser som globalisering og europeisering, herunder begrepet om flernivåstyring

Generell kompetanse

Studentene kan

• finne og bruke relevante og kvalitetssikret fagstoff med utgangspunkt i en konkret problemstilling
• arbeide selvstendig og sammen med andre om skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner av sentrale problemstillinger