SPOPT Profesjonsteori Emneplan

Emnet Profesjonsteori skal gi en oversikt over sentrale teoretiske temaer og posisjoner innen feltet profesjonsstudier. Teoridannelsen om profesjoner kan grovt inndeles i teorier med et makrofokus på profesjonaliseringsprosesser og profesjoners samfunnsmessige rolle og teorier som fokuserer på selve profesjonsutøvelsen og profesjonell atferd.

Emnet presenterer de sentrale bidragene i den profesjonssosiologiske tradisjonen (fra Parsons til Abbott), hvor fenomener som «tillit» til kompetanse og «lukking» av et virksomhetsområde står sentralt, men behandler også andre samfunnsvitenskapelige tilnærminger av betydning for forståelsen av profesjoner som en institusjonell ordning i moderne samfunn.

Til den gren av teoretiseringen om profesjoner som har fokus på selve profesjonsutøvelsen hører problemstillinger som gjelder profesjoners kunnskapsanvendelse, forholdet mellom ulike kunnskapsformer og ulike typer ekspertise, bruken av skjønn og kravet om evidensbasering; interaksjonen mellom profesjonell og klient/pasient/elev (herunder spenningen mellom paternalisme og autonomi); og hvordan profesjonsutøvelse kjønnes og utfordres av verdipluralismen i et flerkulturelt samfunn.

Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til pre-analytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniørfaget, fordi vurderinger som gjøres ved mikroskopering er til dels subjektive.

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, med unntak for emnet BIOB1060 eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Egenprodusert mappe

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare prinsippene for celle- og vevspreparering for lysmikroskopi/ digitalpatologi
• kan gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser, generell fargeteori, oversiktsfarging og spesialfargeteknikker og kan forklare metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• har kunnskap om anvendelse av antistoffer som analyseverktøy og ulike deteksjonsteknikker
• kan gi eksempler på sentrale immunologiske metoder og teknikker som anvendes på biologiske væsker, celler og vev
• kjenner til metoder og bruksområder innen molekylærpatologi
• kan forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon i celler og vev
• kan forklare hvordan aktuelle metoder for påvisning av sykdom kan gi svar på diagnose og persontilpasset behandling
• kan definere aktuelle kvalitetsbegreper og beskrive hvordan preanalytiske, analytiske og postanalytiske forhold kan påvirke analysesvar innen histologi og cytologi

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning
• kan mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet
• kan beskrive morfologi og gjenkjenne cytologiske bilder av cervixpreparater og utvalgte non-gyn preparater ved normale, premaligne og maligne tilstander
• kan planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet
• kan vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper basert på sammenheng mellom sentrale teoretiske prinsipper, utførelse og resultat

Generell kompetanse

Studenten

• viser respekt for pasienten bak prøvematerialet, og utviser ansvarlighet i analysearbeidet

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaver (individuelt og i gruppe), hverandrevurdering og laboratoriearbeid.

Undervisningen omfatter laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, innlæringsspørsmål og individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver, i tillegg til selvstudier. Problemløsing, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratorieundervisning
• minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid

Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.