Programplaner og emneplaner - Student
SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Nurse's Role and Tasks in Home Care
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i sykepleie
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2019/2020
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg innsikt i ansvar og oppgaver sykepleieren har i hjemmesykepleie.
Studenten skal vise evne til å integrere teori, funn fra nyere forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap med ulike intervensjonsformer. Emnet bygger på SPH3220 Sykepleie i kommunehelsetjenesten.
Forkunnskapskrav
For å kunne påbegynne emnet må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHLEG Legemiddelregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent.
Halvparten av studentkullet gjennomfører emnet SPHPRA321 i 5. semester, andre halvdel gjennomfører emnet i 6. semester. Merk at det tverrfaglige undervisningsopplegget INTER1200 Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres gjennomføres i 5. semester for hele kullet, mens to dagers førstehjelpsøvelse og innovasjonscamp gjennomføres i 6. semester for hele kullet.
Arbeidskrav og læringsutbytter merket med stjerne* for det tverrfaglige undervisningsopplegget INTER1200 Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres gjelder studentene som gjennomfører emnet i 5. semester.
Arbeidskrav og læringsutbytter merket med stjerner for førstehjelpsøvelse** og innovasjonscamp*** gjelder studentene som gjennomfører emnet i 6. semester.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan gjøre rede for sykepleiefaglige problemstillinger og vurdere disse i lys av relevant fag- og forskningslitteratur
- kan gjøre rede for den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon
- kan gjøre rede for kommunehelsetjenestens oppbygging, ledelse, oppgaver og retningslinjer, samt saksbehandling for tildeling av tjenester
Ferdigheter
Studenten
- kan legge til rette for å ivareta grunnleggende behov, vurdere helsefremmende tiltak og bidra til et helsefremmende miljø overfor pasienter med langvarige sykdomstilstander ved anvendelse av sykepleieprosessen
- kan anvende pedagogiske prinsipper i undervisning, veiledning og informasjon overfor aktuelle grupper for å fremme læring, empowerment og pasientsikkerhet
- kan anvende spesielle kommunikasjonsferdigheter i samhandling ved pasienter og pårørende fra andre kulturer, pasienter med kognitiv svikt, afasi og mennesker i livets sluttfase
- kan administrere og overvåke legemiddelbehandling på en forsvarlig måte og informere pasienten om legemiddelets virkning og bivirkning
- kan ivareta hygieniske prinsipper, vise ferdigheter i forflytningsteknikk, samt beherske aktuelt medisinsk-teknisk utstyr i utførelse av aktuelle prosedyrer
- kan gjøre bruk av systemer for sykepleiedokumentasjon og på den måten dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse skriftlig og muntlig
- kan gjennomføre utøvelse av ledelse og administrasjon overfor en gruppe av pasienter og medarbeidere
- kan samhandle tverrfaglig og tverretatlig for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud som sikrer gode pasientforløp*
- kan utøve grunnleggende førstehjelp**
- kan utøve hjerte-lungeredning**
Generell kompetanse
Studenten
- kan identifisere og reflektere over aktuelle etiske problemstillinger og dilemmaer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå med utgangspunkt i etiske løsningsmodeller for å finne gode handlingsvalg
- kan anerkjenne pasienterfaringer- og medvirkning, praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser samt yrkesetiske retningslinjer
- kan videreutvikle holdninger og verdier i møte den enkelte pasient og pårørende på en profesjonell måte
- kan videreutvikle kritisk analytisk holdning, identifisere behov for kvalitetsutvikling, forskning og fagutvikling, og ta medansvar for å bidra til å implementere ny kunnskap i praksis
- kan vurdere ulike kunnskaps- og informasjonskilder og anvende disse til å drøfte sykepleiefaglige problemstillinger
- kan medvirke til et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø i egen studentgruppe og med andre medarbeidere
- tar ansvar for egen læring og studiesituasjon ved å identifisere eget kunnskapsbehov, vise innsikt i egne læringsbehov og innhente ny kunnskap
- har en forståelse for betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid med barn, unge og familiene deres*
- kan engasjere seg i nytenkning og innovasjonsprosesser***
Innhold
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Arbeids- og undervisningsformer
Studentene skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse.
Masteroppgaven kan være:
- et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner.
- et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.
- en litteraturstudie (tidligere kalt systematisk oversikt) over forskning innen relevant tema (på grunn av metodekrav må oppgaven skrives i en gruppe på minimum 2 studenter)
Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.
Masteroppgaven skrives i gruppe på 2-3 studenter. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.
Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studentene selv har utviklet.
Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull, og kan etter avtale med veileder skrives på engelsk.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent:
- Egenpresentasjon og vaktplan
- Egenvurdering til midtvurdering og/eller avsluttende vurdering
- Tilstedeværelse ved forventningsmøte, midtveis- og avsluttende vurdering
- Deltakelse i to (2) gruppeveiledninger sammen med lærer
- Dokumentasjonsoppgave relatert til praksisstudier i hjemmesykepleie. 2000 ord +/- 10%.
- Muntlig fremlegg av gjennomført fagutvikling
- Gruppeoppgave tilknyttet INTER1200*
- Deltakelse på en to dagers førstehjelpsøvelse**
- Deltakelse i workshop knyttet til nytenkning og innovasjonsprosesser***
Studenten gis tre muligheter til godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden.
Vurdering og eksamen
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
- kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
- kan kritisk vurdere forskningsprosessen
- kan vurdere analyse av forskningsdata
- kan drøfte forskningsetikk
- kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
- kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
- kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
- kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
- kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Studenten
- kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
- kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
- kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
- kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
- kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
- kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
- kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
- kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten
Hjelpemidler ved eksamen
Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.
Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.
Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.
Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.
Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.
Vurderingsuttrykk
For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:
- Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminarer
- Selvvalgt litteratur 2000 sider
Sensorordning
Skriftlig masteroppgave utføres individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Oppgaven skal skrives etter gjeldende Masterhåndbok. Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/– 20 %). Velges artikkelmanus, skal fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/– 20 %). Velges et annet format som informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo, skal omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på 9000 ord (+/– 20 %). Kravet til omfang er det samme for individuelle masteroppgaver og masteroppgaver skrevet i gruppe.