SPH3220 Sykepleie i kommunehelsetjenesten Emneplan

Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg bred teoretisk kunnskap om sykepleierens funksjon og oppgaver på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten, samt forberede studenten til sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten.

Arbeidskrav og læringsutbytter merket med stjerne* gjelder det tverrfaglige undervisningsopplegget INTER1200 Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres.

For å påbegynne emnet må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHLEG Legemiddelregning.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• kan gjøre rede for relevante lover, forskrifter, regler og andre rammefaktorer som styrer virksomheten i kommunehelsetjenesten
• kan gjøre rede for hvilken betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samhandling i kommunehelsetjenesten har for sikring av et helhetlig pasientforløp
• kan gjøre rede for gerontologi, og de viktigste kjerneområdene innenfor geriatri og kroniske sykdommer
• kan forklare hvordan aldersforandringene og sykdommene innvirker på grunnleggende behov, helse og empowerment
• kan gjøre rede for lindrende sykepleieintervensjoner til pasienter i livets sluttfase
• kan drøfte behovet for sykepleieintervensjoner overfor pasienter med svikt i grunnleggende behov
• kan gjøre rede for modeller, teorier og sentrale begreper ved kronisk og/eller alvorlig sykdom
• kan gjøre rede for betydningen av folkehelsearbeid
• kan gjøre rede for sykepleierens fagutviklende funksjon, samt forskning og klinisk praksis
• kan gjøre rede for hensikten med individuell omsorgsplan
• kan gjøre rede for helseveiledning tilpasset ulike målgrupper, for å styrke pasientens rett til medbestemmelse
• kan gjøre rede for spesielle kommunikasjonsteknikker i samhandling med pasienter med afasi og kognitiv svikt
• kan gjøre rede for betydningen av kultursensitivitet i samhandling i møte med pasienter og pårørende i et flerkulturelt samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier, forsknings og erfaringsbasert kunnskap fra sykepleievitenskap, natur- og medisinsk naturvitenskap, og samfunnsvitenskap til vurdering av ulike sykepleiefaglige problemstillinger tema relatert til ulike målgrupper på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere aktuelle etiske problemstillinger/dilemmaer på individ -, gruppe - og samfunnsnivå
• kan vise evne til å kritisk vurdere ulike kunnskaps- og informasjonskilder og anvende disse til å drøfte sykepleiefaglige problemstillinger relatert til sykepleierens funksjon og oppgaver
• har en forståelse for betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid med barn, unge og familiene deres*

Studenter ved OsloMet - storbyuniveristetet har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det er mulig å søke om å gjennomføre praksisstudiene i femte semester i utlandet. Studenter som tar praksis i utlandet må ta valgemnet SOSV3220 Social Work in a global context som forberedelse til utveksling. Studenter som tar hele femte semester i utlandet, må ta minst 10 studiepoeng ved et universitet som instituttet har inngått samarbeidsavtale med.

Det stilles særskilte krav til å ta deler av utdanningen i utlandet.

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk.

Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo og omegn. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.

Bachelorstudium i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon, og jobber med forbedring av disse og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer.

Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved universitetets master- og doktorgradsprogrammer.

Generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke med realkompetanse. Da kreves det minst fem år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet av opptaksåret jfr. Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet bachelor i sosialt arbeid. Politiattesten leveres fortrinnsvis elektronisk ved studiestart. Les mer om politiattest på OsloMet sine nettsider.

Kandidaten skal etter å ha fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• bred kunnskap om teorigrunnlaget i sosialt arbeid
• bred kunnskap om erfarings- og brukerkunnskap
• kunnskap om metoder som retter seg mot individ, familier, grupper og samfunn
• bred kunnskap om individers og gruppers ulike livsutfordringer
• bred kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser kan skape og opprettholde sosiale problemer
• kunnskap om hvordan sosialt arbeid bidrar til å nå de globale bærekraftmålene
• bred kunnskap om inkluderingsmekanismer og vilkår for samfunnsdeltakelse
• bred kunnskap om hjelpeapparatet, ulike tjenester og ytelser i velferdsfeltet
• kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og koordinering av tjenester og ytelser i offentlig, privat og frivillig sektor
• bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå
• kunnskap om juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og aktuelle lover
• kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap om sosiale problemer, livskriser og –overganger for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere
• utvise dømmekraft i møte med mennesker i ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster
• anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder
• anvende rettsregler og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper
• anvende kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner
• fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner
• beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutninger
• kritisk vurdere og anvende forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i profesjonsutøvelsen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i sosialt arbeids profesjonsetikk
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse som bidrar til sosial ulikhet
• har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i komplekse situasjoner
• kan planlegge, gjennomføre og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer
• kan formidle sosialt arbeids kunnskap og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere
• kan bidra til innovasjon og utvikling av god praksis
• kjenner til betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling
• kan reflektere over konsekvenser av digitalisering i et livsløpsperspektiv
• kan reflektere over egen rolle, etiske problemstillinger og retningslinjer, menneskerettigheter, verdier og holdninger i samarbeid med ulike brukergrupper i ulike faser av livsløpet
• kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om relevante tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og reflektere kritisk over disse

Arbeidsbelastning

Sosionomstudiet er et fulltidsstudium, og arbeidsbelastningen er beregnet til ca. 40 timer per uke inkludert selvstudium.

Studieprogresjon

Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår. For å kunne gjennomføre praksis i 2. semester må minst 20 studiepoeng fra 1. semester være bestått.

Overordnet innhold

Bachelorstudiet i sosialt arbeid tar utgangspunkt i storbyens mangfold, utfordringer og muligheter. Sosionomstudiet er en akademisk og praksisorientert utdanning der formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og løse sosiale og helsemessige problemer. Sosionomer arbeider med å forebygge sosial ulikhet og fremme inkludering i samfunnet. Studiet kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester i offentlig, privat og frivillig sektor, og gir en særskilt kompetanse til å hjelpe enkeltmennesker tilbake til arbeidslivet i nært samarbeid med de som trenger det. Sosialt arbeid med utsatte barn og familier og å forebygge og avhjelpe omsorgssvikt, vold og overgrep er også en sentrale deler av studiet.

Marginalisering og utenforskap, ekskludering og inkludering er gjennomgående perspektiver i studiet. I undervisningen legges det vekt på likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

Etiske prinsipper og verdier

Respekten for menneskets verd og rettigheter slik det framgår av FNs menneskerettighetserklæring, barnekonvensjon og andre relevante internasjonale konvensjoner er utgangspunktet for etableringen av felles etiske verdier på tvers av nasjoner og kulturer. Utøvelse av sosialt arbeid er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne har som sitt samfunnsoppdrag å bistå mennesker som har behov for hjelp, for å sikre menneskeverdige levekår og livskvalitet.

Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og arbeid for sosial rettferdighet og sosial endring er derfor sentralt i profesjonenes utdanning og virksomhet.

Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere.

Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Personlig kompetanse

Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning.

Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACT

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet:

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.

INTER1100, 1. studieår, her får studentene kunnskap om barn og unges oppvekst i et samfunn med sosialt og kulturelt mangfold. De får trening i å samhandle og reflektere sammen med studenter fra andre profesjonsutdanninger om utfordringer i barn og unges hverdagsliv.

INTER1200, 2. studieår, her får studentene økt kunnskap om kommunikasjon og samhandling om og med barn, unge og deres familier. Studentene får ytterligere trening i å samhandle med studenter fra andre profesjonsutdanninger.

INTER1300, 3. studieår, handler om samarbeidspraksiser. Studentene reflekterer sammen over utfordringer og muligheter som ligger i ulike former for samarbeid, og trekker aktivt inn erfaringer fra egen utdanning og praksis.

Godkjenningen av arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter skjer av fagansvarlige for INTERACT, og følger fristene som er satt i INTER-emnene, se i INTER-emnene i Canvas når disse er publisert (i slutten av høstsemesteret). Den endelige registeringen av at arbeidskravene er godkjent som en integrert del av bachelorprogrammet, skjer av studieadministrative grunner i det siste emnet på vårsemesteret i de ulike studieårene.

For nærmere beskrivelse av INTERACT les her.

Ulike læringsformer og pedagogiske metoder brukes gjennomgående i utdanningen slik at de understøtter de ulike emnenes læringsutbytte. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Eksempler på ulike læringsformer kan være forelesninger, seminar, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, skriftlige og muntlige oppgaver, og selvstudier.

Studentene kan i emner med selvvalgt tema til en viss grad velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder praksisstudiene, fordypningsemne og bacheloroppgaven. Studentene kan også velge fordypningsemner som tilbys på barnevernspedagogutdanningen.

Universitetsbiblioteket har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel akademisk skriving og kildesøk.

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudier er utformet slik at de understøtter oppnåelse av læringsutbyttene. Praksisstudier har et omfang på til sammen 24 uker, hvorav minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner.

Praksisstudium 1. studieår: for å gå ut i praksis må studenten ha bestått 20 studiepoeng fra høstsemesteret.

Praksisstudium 3. studieår: studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning.

Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisperioden i 3. studieår kan gjennomføres i utlandet.

Reglement for praksis

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen universitetets geografiske praksisområde skal universitetet tilby gratis veilederopplæring.

Arbeidsoppgaver

Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass.

Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene.

Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 % godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet om og hvordan det kan gjøres.

Veiledning

Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime per uke. Veiledning kan foregå i gruppe, normalt i kombinasjon med individuell veiledning ved oppstart, midtveis og avslutningsvis. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, eventuelt med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene i den aktuelle emneplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Praksisveileders vurderinger

Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har oppfylt krav til nærvær på praksisstedet, fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet og fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid.

Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.

Tvil om godkjenning / ikke godkjenning

Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Kapittel 5. Praksis

§ 5-1.Generelt om praksis(1) Der praksisstudiet er gjenstand for faglig vurdering skal studenten få jevnlig veiledning og tilbakemelding slik at studenten er orientert om hvordan vedkommende fungerer i forhold til kravene for å bestå praksisstudiet.(2) For hver praksisperiode skal det som et minimum gis midtveisvurdering, og en sluttvurdering der studentens prestasjoner vurderes med hensyn til læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.(3) For praksisperioder av kortere varighet kan midtveisvurdering unnlates.(4) Krav til tilstedeværelse skal fremgå av emneplan, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av dokumentert fravær.

§ 5-2.Ved tvil om studenten består praksis(1) Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal fakultet skriftlig varsle studenten om det så tidlig som mulig. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan/retningslinjer for den enkelte utdanningen. Studenten skal samtidig med varselet tilbys en samtale.(2) Varsel skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for at studenten skal kunne bestå praksisstudiet.

§ 5-3.Ikke bestått praksis(1) Studenten kan få resultatet «ikke bestått» etter en faglig vurdering, jf. § 5-1 (1).(2) Studenten kan få resultatet «ikke bestått», uten at det er gitt skriftlig varsel på forhånd dersom:a. studenten ikke oppfyller kravet til tilstedeværelse eller oppmøte.b. der studenten ikke får mulighet til å fullføre praksisperioden på grunn av forhold som skyldes studenten selv.c. studenten mot slutten av praksisperioden viser handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet.d. studentens praksisperiode er av kortere varighet, jf. § 5-1 (3).(3) Dersom det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått», kan et utvalg oppnevnt av fakultet stadfeste eller annullere karakteren.

§ 5-4.Bortvisning fra praksis(1) Der studenten i praksisstudiet viser slik adferd at praksisstedet vurderer at de ikke kan ha studenten i praksis, kan praksisstedet straks avslutte praksisperioden.(2) Praksisstedet skal så snart som mulig varsle fakultetet, med innstilling til avsluttende vurdering og grunnlag for avgjørelsen. Fakultetet fatter vedtak om avslutning av praksis, og studenten får ikke bestått.

§ 5-5.Dokumentert fravær og ny praksis(1) Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker ikke får fullført praksisstudiet kan søke fakultetet om utsatt praksis.(2) Utsatt praksis kan innvilges når det er gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplasser.(3) Fakultetet avgjør om studenter med fravær fra praksis etter første ledd må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.(4) Studenter som får vurdert praksis vurdert til ikke bestått, må ta hele praksisperioden på nytt, neste gang den arrangeres ordinært.(5) Dersom studenten får annullert praksisperioden på grunn av formelle feil skal det tilrettelegges for ny praksisperiode så raskt som mulig.

§ 5-6.Antall forsøk(1) Ikke bestått praksis teller som ett forsøk. Studenten har adgang til én ny praksisperiode dersom den første ble vurdert til «ikke bestått».(2) Dersom ny innvilget praksisperiode etter første ledd vurderes til «ikke bestått», kan fakultetet innvilge et tredje siste forsøk, dersom det foreligger særlige grunner til det.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Nemd for studentsaker ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans.

Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon.

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år, jfr. Lov om universiteter og høgskoler.

Saksbehandlingskrav

Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet.