SOSV3210 Substance abuse and addiction Course description

Bruk av rusmidler og ulike former for avhengighet skaper sosiale- og helsemessige problemer og angår brukere i kontakt med de fleste hjelpetjenester i helse- og sosialsektoren. Emnet er basert på nasjonal og internasjonal forskning, samt erfaringsbasert kunnskap fra et bredt praksisfelt. Forståelse- og forklaringsmodeller har betydning for hvordan brukere blir møtt og hva slags tiltak som tilbys.

Alle eksamener i 1. og 2. studieår må være bestått. Studenten tildeles plass etter søknad.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• rusfeltets kontekst: Sosialpolitisk og faglig utvikling, sentrale lover og organisering av feltet
• ulike faglige perspektiver og tilnærminger til rus- og avhengighetsproblematikk i Norge og kunne gjøre noen sammenligninger av faglige perspektiver og tilnærminger i minst et annet land.
• forholdet mellom rus og psykisk helse, integrerte tilnærminger og behandlingstiltak
• rus og kjønn
• konsekvenser for barn som lever med rus/avhengighet i familien

Ferdigheter

Studenten kan

• samtale med brukere med rusproblematikk for å kartlegge, forbygge og gjennomføre endringsprosesser i samhandling med brukere i ulike deler av sosial- og helsektoren
• vise respekt for den andres selvstendighet og autonomi
• samarbeide og ta initiativ til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske utfordringer i feltet
• beskrive hvordan det må tilrettelegges for tiltak på ulike nivåer og koordinere tjenester til brukergruppen
• reflektere over myter og realiteter i rus/avhengighetsfeltet

Emnet går over ni halve dager fordelt på tre samlinger. Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, arbeid med egne erfaringer og trening/rollespill.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

1. Obligatorisk deltakelse.

Samlingene i emnet er obligatoriske. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 25 % mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ta eksamen.

2. Ett skriftlig arbeidskrav.

Det skal leveres ett skriftlig selvstendig refleksjonsnotat med valgfritt tema. Temaet kan være praksisrelatert og/eller knyttet til emnets teori. Omfanget på arbeidskravet er ca. 2 sider. Studenten vil få individuell tilbakemelding på refleksjonsnotatet. Ved ikke godkjent refleksjonsnotat, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Studentene leser også hverandres refleksjonsnotat og gir tilbakemeldinger til hverandre.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt problemstilling. Studentene arbeider med oppgaven gjennom hele emnet. Besvarelsen skal være på 8 - 10 sider.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen, som har lik utforming som ordinær. Ved ikke bestått eksamen gis studenten anledning til å levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av høstsemesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

There is an increasing internationalisation within the field of midwifery and maternity care research. Researchers from the Anglo-Saxon cultural area are dominating the field, because they are many in numbers, have a long research tradition, and are producing research of high quality. Guidelines and models of care aimed to be used in all countries are developed. International research literature and textbooks in English are important part of the curricula in midwifery educations in the Nordic countries as well as in other countries. The internationalisation is welcomed and international research, models of care and guidelines can improve quality and outcomes of care in the Nordic countries as well as other countries.

For small countries, there is a danger of introducing and implementing thoughts, models and guidelines without taking the local context in consideration. We find it important to know and recognize our own context for several reasons. We need to assess international research results, guidelines and models of care into a Nordic context, and to be conscious about what we can contribute with to the rest of the world.

This course will focus on theories and models in midwifery and maternity care. Central theories and models in relation to childbirth and reproductive health will be introduced e.g. linked to salutogenesis, pathogenesis, evidence-based practice, a midwifery model of woman-centred care, developed in a Nordic context (MiMo), the global Quality Maternal and New-born Care (QMNC). Perspectives encompassing both quantitative and qualitative methodologies will be explored and implications of different theoretical approach, linked to students´ own research, will be discussed in the context of the Nordic region and internationally.

The course will run as a five-day course over a period of two months.

This course is aimed at PhD students admitted to the PhD Programme in Health Sciences and is also open to Nordic and international PhD students with a research project within the field. Admission requirements are a completed master's degree (120 ECTS credits) or equivalent qualification.

The course can also be offered to students who have been admitted to the "Health Science Research Programme, 60 ECTS", by prior approval from the supervisor and based on given guidelines for the research programme.

On completion of the course, the PhD candidate has achieved the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The PhD candidate can

• critically asses the historic and cultural roots of midwifery in the context of the Nordic countries.
• critically assess and evaluate the application of theories and models for midwifery and maternity care.

Skills

The PhD candidate can

• identify and integrate conceptual and theoretical frameworks for midwifery into the student’s own research project.
• formulate and discuss complex issues, strengths and challenges of midwifery and maternity care in the Nordic context of high income and welfare societies.

Competences

The PhD candidate can

• communicate and take an active part in debates on theories and models in the context of the Nordic countries.