SOSV3151 Familiearbeid med barn og foreldre Emneplan

Emnet gir en innføring i ulike familieterapeutiske retninger og andre nyttige modeller i arbeid med barn og foreldre, som for eksempel Parent Management Training (PMT). Refleksjon over oss selv som hjelpere i det spenningsfeltet som kan ligge mellom barn og foreldre vil være sentralt i emnet og bidrar til økt bevissthet om egne dilemmaer i familiearbeid.

Alle eksamener i 1. og 2. studieår må være bestått. Studenten tildeles plass etter søknad.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• familieterapeutisk tenkning og metoder med fokus på barn og foreldre
• manualbaserte modeller som kan brukes i rådgivning med barn og foreldre
• utviklingspsykologisk tenkning om barn-foreldrerelasjonen

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende noe kunnskap fra familieterapeutiske og tilgrensende modeller som PMT i samtaler med barn og foreldre
• reflektere over det grunnleggende dilemmaet at foreldrene både er barnas viktigste hjelpere og bidrar til utvikling av barnas problemer
• reflektere over egne dilemmaer knyttet til det å samtale med barn og foreldre sammen

Generell kompetanse

Studenten kan

• oppnå kunnskaper om - og ferdigheter i innhenting og bruk av kilder (grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk)

Emnet har seks undervisningsdager i løpet av semesteret. Undervisningen vil veksle mellom undervisning i plenum, øvelser og rollespill.

Aktiv innsats rundt elever med skolen som samarbeidsarena vil kunne forebygge elevers uteblivelse og frafall fra skolen, og blir en ny arbeidsarena for sosialarbeidere. Forskning viser at antallet elever med ulike sosioemosjonelle vansker øker i norsk skole, og at skolen viderefører eller forsterker allerede eksisterende sosiale forskjeller. Antallet sosialarbeidere i skolen har økt, men stillingen er fortsatt ikke lovpålagt. Emnet omhandler hvordan vi med flere yrkesgruppers kompetanse samlet i skolen kan oppnå en mer inkluderende skole med plass og ivaretakelse av mangfoldet i elevmassen. Hvordan den sosialfaglige kompetansen kan implementeres på en pedagogisk arena, er nyttig kunnskap for våre studenter og for sosialarbeidere og pedagoger ansatte i skolen.

Emneansvarlige er: Ulrika Gustavsson (sosionom) og Nina Tømmerbakken (pedagog).

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Oppgavens tema og problemstilling tar utgangspunkt i et kasus med barn og foreldre, og skal knyttes sammen med teori fra pensum. Besvarelsen skal være på 8 - 10 sider.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke bestått eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Ved ikke bestått eksamen gis studenten anledning til å levere en omarbeidet versjon av fordypningsoppgaven til sensur én gang.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til gjeldende læreplaner, opplæringslov og aktuelle stortingsmeldinger
• kan gjenkjenne de ulike fasene i en gruppeprosess/klassedannelse i skolen
• har kjennskap til begrepet «relasjonskompetanse» med fokus på dialektisk relasjonsteori og mentalisering
• har kjennskap til lærerprofesjonens etiske plattform og yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere læreplanen med bakgrunn i Bernsteins pedagogiske identiteter
• bruke sine kunnskaper om klassedannelse i samarbeid med pedagogen
• bruke sine kunnskaper om relasjonskompetanse i sitt arbeid med elever, foresatte, pedagoger og andre samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• har både teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan sosialfaglig kompetanse kan brukes sammen med pedagogisk kompetanse i grunnskolen
• kan belyse samarbeidet på systemnivå, i klassen, i skole-hjem relasjonen og i elev-lærer/sosialarbeider relasjonen
• kan reflektere over utfordringene som kan oppstå når en ny yrkesgruppe skal implementeres på en annen yrkesgruppes arena
• har kunnskap om og ferdigheter i innhenting av kilder (herunder grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk)

Emnet har seks undervisningsdager til sammen. Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, diskusjons- og refleksjonsoppgaver.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

1. Obligatorisk deltakelse.

Samlingene i emnet er obligatoriske. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 25 % mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ta eksamen.

2. Ett skriftlig arbeidskrav.

Det skal leveres ett skriftlig selvstendig refleksjonsnotat med valgfritt tema. Temaet kan være praksisrelatert og/eller knyttet til emnets teori. Omfanget på arbeidskravet er ca. 2 sider. Studenten vil få individuell tilbakemelding på refleksjonsnotatet. Ved ikke godkjent refleksjonsnotat, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Studentene leser også hverandres refleksjonsnotat og gir tilbakemeldinger til hverandre.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig hjemmeeksamen på 48 timer over et nærmere angitt tema/ problemstilling. Besvarelsen skal være på 8-10 sider.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen, som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av høstsemesteret.