EPN-V2

SOS3900 Bacheloroppgave i sosialt arbeid Emneplan

Engelsk emnenavn
Bachelor Thesis in Social Work
Studieprogram
Bachelorstudium i sosialt arbeid
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk

Innledning

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger, og i kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved å sørge for at de tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent arbeidskrav» for den aktuelle studenten. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at studenten må vente til neste ordinære eksamen, dersom arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Forkunnskapskrav

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, semester- eller prosjektoppgaver, utredning og muntlig eksamen.

Skoleeksamen skal vise at studentene har inngående kunnskap om de tema emnet omhandler og at de har bred oversikt over emnet. Gjennom en eventuell drøftingsdel skal de vise at de kan anvende pensum til å analysere og diskutere relevante utfordringer eller problemstillinger for offentlig administrasjon og styring. Hjemmeeksamen skal i tillegg vise at de i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å faglig belyse og drøfte en avgrenset problemstilling, gjennom bruk av pensumlitteratur og andre kilder.

Semester- og prosjektoppgaver og utredninger gir studentene trening i å gå i dybde og arbeide med en problemstilling over tid, enten individuelt eller sammen med medstudenter, og enten selvstendig eller med veiledning fra faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har en inngående kunnskap om sentrale deler av emnet, og ferdigheter i å analysere faglige problemstillinger. De får videre vist at de kan innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder.

Muntlig eksamen fungerer som supplement til skriftlig del ved at studentene får mulighet til å utdype den skriftlige besvarelsen, og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt eget arbeid og faglige tilnærminger.

Masteroppgaven og to av valgemnene blir vurdert av en ekstern og en intern sensor. For andre emner blir besvarelsene vurdert av intern sensor, mens ekstern sensor benyttes ved tvil om oppgaven er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Som vurderingsuttrykk blir det brukt enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

  • vitenskapsteoretiske perspektiver og kunnskapsutvikling
  • utforming av akademiske oppgaver
  • kildebruk og kildekritikk
  • bruk av personopplysninger
  • det valgte tema til oppgaven

Ferdigheter

Studenten behersker:

  • å formulere en sosialfaglig problemstilling
  • å søke opp og anvende relevant forskningslitteratur om sitt selvvalgte tema
  • anvendelse av relevant sosialfaglig teori i forhold til sitt tema
  • utøvelse av kildekritikk på litteratur anvendt i oppgaven
  • drøfting av innhentet kunnskap opp mot teori
  • refleksjon over eget faglige ståsted
  • akademisk oppgaveskriving på bachelornivå

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan anvende sosialt arbeids teori og metoder i større skriftlige arbeider
  • behersker de formelle og metodiske krav som stilles til akademisk skriving på bachelornivå
  • kan reflektere over sosialfaglig yrkesutøvelse sett opp mot teoretiske perspektiver

Innhold

Studentene arbeider gjennom vårsemesteret med skriftlig oppgave på selvvalgt sosialfaglig tema med relevans for utøvelse av sosialt arbeid.

Arbeids- og undervisningsformer

I forkant av og i løpet av skriveprosessen gis plenumsundervisning og veiledning i workshopgrupper. Veiledning på oppgaven gis i form av en gruppeveiledning og 3 individuelle veiledninger a 45 minutter utover våren fram mot innleveringsdato. Veiledning utover dette vil ikke bli gitt med mindre det er søkt om dette ut fra særskilte behov.

Studenten vil motta veiledning fra en kvalifisert veileder. Det vil enten være lærer på høgskolen eller ekstern medarbeider med tilsvarende kvalifikasjoner. Med mindre annet er avtalt mellom student og veileder, forutsettes det at studenten leverer inn skriftlig materiale senest to dager før veiledningstimene. Veiledning vil ikke bli gitt uten slik forberedelse fra studenten side. Studenten har selv ansvar for kvaliteten på oppgaven som leveres. Veileder har kun ansvar for å gi råd om hvordan oppgaven kan utformes i forhold til problemstillingen.

Den innleverte oppgaven skal være i samsvar med det materialet som studenten har presentert i de individuelle veiledningstimene, og de drøftingene som har funnet sted i disse timene. Studenten har ansvar for at oppgaven leveres i henhold til det reglementet krever.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Jf. kapittel om Arbeidskrav og obligatorisk undervisning.

Dersom følgende arbeidskrav ikke er godkjent vil ikke studenten få tildelt veileder, og ved det også miste retten til å få vurdert bacheloroppgaven:

  • Innlevering av skjema innen angitt frist med temavalg og foreløpig problemstilling, samt en kort redegjørelse for hvordan faget sosialt arbeid og fagets litteratur er tenkt anvendt i oppgaven.

Dersom følgende arbeidskrav ikke er fullført og godkjent mister studenten retten til å få vurdert bacheloroppgaven:

  • Deltakelse på 3 individuelle veiledninger i løpet av skriveperioden. Veileder bekrefter at veiledningene har funnet sted.
  • Muntlig fremføring av oppgaven for en gruppe av medstudenter etter innlevering og før sensur. Fremføringen er på ca. 20 minutter.

Vurdering og eksamen

Bacheloroppgaven skal vise selvstendighet, kritisk refleksjon og etisk forståelse. Oppgaven skrives individuelt og skal være på 25 sider - pluss/minus 10 %. Godkjent referansestil for oppgaveskriving skal følges.

Kandidater som ikke består eksamen, eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Man kan levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang, og det må da gjennomføres én individuell veiledning.

Studenter som ikke består bacheloroppgaven to ganger, kan beholde sitt hovedtema for en tredje innlevering, men må formulere en ny problemstilling, slik at det blir en ny oppgave. Det innebærer en ny veiledningsprosess med 3 individuelle veiledninger. I særskilte tilfeller kan en student søke om å kun gjennomføre én veiledning.

Hjelpemidler ved eksamen

Alla hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. En students veileder kan ikke være sensor.

Emneansvarlig

Inger-Lise Fehn