SOS2400 Relasjonell makt og avmakt Emneplan

I dette emnet vil studentene tilegne seg innsikt i maktforhold på et relasjonelt plan. I praksis vil det skje gjennom formidling av teoretiske kunnskaper fra tre fagområder: Barnevern, Utviklings- og kultur-psykologi og Psykisk Helse Voksne. Det legges vekt på studentenes forståelse av makt i profesjonelle møter med mennesker som opplever avmakt. Videre bygger det på at studentene allerede har kjennskap til strukturell makt og avmakt (emnet på høst semester 2. studieår), som ikke kan ses uavhengig av dette.

Studentene må ha fullført og bestått 1. studieår i bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Delemne barnevern

Studenten skal ved gjennomført delemne ha tilegnet seg kunnskaper om den kommunale og den statlige barnevernstjenestens oppgaver, med vekt på sosionomers yrkesutøvelse. Faglige metoder og intervensjoner i de ulike fasene av en barnevernssak er kjent.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studentene:

• kjenner til sentrale trekk fra barnevernets historie og utvikling
• har bred kunnskap om Lov om barneverntjenester
• har bred kunnskap om barnevernets organisering, inkludert ansvarsforholdene mellom kommunalt, statlig og departementalt nivå
• har bred kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv og kunnskapstradisjoner i barnevernet
• kjenner til hva som kjennetegner gode oppvekstvilkår og god omsorgskompetanse, herunder beskyttelse- og risikofaktorer
• har kunnskap om ulike former for omsorgssvikt, mishandling og overgrep mot barn
• kjenner til hvordan det arbeides metodisk med undersøkelser og tiltak i barnevernet
• har bred kunnskap om barnevernets beslutningsprosesser, planprosesser og oppfølging av tiltak

Ferdigheter

Studentene kan

• bidra til å gjennomføre samtaler og tilrettelegge for brukermedvirkning med barn, unge og foreldre i barnevernet
• forhandle med foreldre og utvise fleksibilitet i spørsmål om framgangsmåter, beslutninger og tiltak i ulike faser av en barnevernssak[
• kommunisere med barn og unge om deres hverdagsliv og egen barnevernssak[
• reflektere over egen rolle og forstå samarbeidspartnernes posisjoner

Generell kompetanse

Studentene kan

• forstå og drøfte barnevernets særegne stilling som hjelpe- og kontrollinstans
• anvende faglig skjønn i barnevernssaker

Delemne utviklings- og kulturpsykologi

Studenten skal ved gjennomført delemne ha tilegnet seg ulike perspektiver i forståelse av barn og unges psykologiske utvikling. De skal på det grunnlag kunne drøfte kasus.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• Ulike psykologiske perspektiver i forståelse av barn og unges psykologiske utvikling
• Kontekstuelle variablers betydning for barns utvikling
• Livsløpsperspektiver i utviklingspsykologi
• Noen kulturpsykologiske begrep og diskurser

Ferdigheter

Studenten kan

• Vurdere kliniske eksempler i forhold til ulike psykologiske perspektiver

Delemne psykisk helse - Voksne

Studenten skal ved gjennomført delemne ha tilegnet seg grunnleggende psykologisk kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser. Dette ses også i sammenheng med del emnet "utviklings- og kulturpsykologi".

Læringsutbytte

Studenten har kunnskap om

- hva psykisk helse er og hvordan skape eller fremme psykisk helse

- hvordan makt og avmakt i nære relasjoner påvirker psykisk helse

- psykologiske perspektiver på psykiske problemer og lidelser, inkludert angst og depresjon, personlighetsforstyrrelser, psykotiske lidelser, traumer og traumatisering

- grunnleggende elementer ved psykologisk behandling og begrepene erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap

Ferdigheter

Studenten kan:

- anvende kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser når de forholder seg til mennesker i sitt arbeid som sosionomer

- anvende sosialt arbeid for å fremme psykisk helse

- snakke med mennesker med psykiske problemer og mestre stress

- reflektere over fagetiske og menneskerettslige aspekter ved arbeid med mennesker med psykiske problemer

Generell kompetanse

Studenten kan

- forstå og reflektere over livsbetingelsers betydning for psykisk helse

- samarbeide med andre faggrupper

Undervisningen vil foregå i form av forelesninger - videodemonstrasjoner, diskusjoner og mindre summegrupper knyttet til et kasus.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om danningens og utdanningens betydning i et samfunn i endring, med særlig vekt på demokrati, bærekraftighet og mangfold
• har kunnskap om lov- og planverk, om den norske skolens prinsipielle ideal, om likeverd og elevers forskjellige oppvekstvillkår
• har kunnskap i hvordan de etiske dilemmaer som kan oppstå i skolens hverdag kan forstås å håndteres
• har kunnskap om unges læring, utvikling, motivasjon og forskjellige perspektivet på hva som kan fremme god læring, og hvordan dette kan brukes i planlegging og gjennomføring av undervisning
• har kunnskap om klasseledelse og lærerens betydning for å skape et godt skolemiljø
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, samt kjennskap til relevante hjelpeinstanser

Ferdigheter

Studenten:

• kan analysere, drøfte og begrunne egne pedagogiske valg med utgangspunkt i læreplaner, relevante styringsdokumenter, yrkesetikk, pedagogisk teori og praksiserfaring
• kan analysere skolens, lærerens og kunnskapens betydning i samfunnet, historisk, nå og i fremtiden
• kan reflektere over og håndtere etiske dilemmaer som kan oppstå i lærerhverdagen
• kan reflektere over hva som kjennetegner god klasseledelse, og betydningen av å legge til rette for gode pedagogiske relasjoner og et inkluderende skolemiljø

Generell kompetanse

Studenten:

• kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål
• kan utvikle sin læreridentitet i møte med elever og skole, videreutvikle egen kompetanse og samtidig bidra til både kollegers og skolens utvikling
• kan utvikle et godt skole-hjem samarbeid, og samarbeide med andre relevante aktører i skolen

Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk (se egen emneplan for praksis). Alle aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe- og prosjektarbeid samt selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.

Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent før eksamen i pedagogikk kan avlegges:

• Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
• En skriftlige individuell oppgave (1500-2000 ord).

Skriftlig individuell hjemmeeksamen på 2000-2500 ord over tre dager. Besvarelsen skal koble teori og praksiserfaringer.

Eksamen kan påklages.

Eksamen gjennomføres i andre semester.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvising følges