SOS1300 Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis Emneplan

Studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Studenten må ha fullført og fått godkjent minimum halve praksisstudiet i 3. studieår.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• vitenskapsteoretiske perspektiver og kunnskapsutvikling
• utforming av akademiske oppgaver
• kildebruk og kildekritikk
• bruk av personopplysninger
• det valgte tema til oppgaven

Ferdigheter

Studenten behersker:

• å formulere en sosialfaglig problemstilling
• å søke opp og anvende relevant forskningslitteratur om sitt selvvalgte tema
• anvendelse av relevant sosialfaglig teori i forhold til sitt tema
• utøvelse av kildekritikk på litteratur anvendt i oppgaven
• drøfting av innhentet kunnskap opp mot teori
• refleksjon over eget faglige ståsted
• akademisk oppgaveskriving på bachelornivå

Generell kompetanse

Studenten:

• kan anvende sosialt arbeids teori og metoder i større skriftlige arbeider
• behersker de formelle og metodiske krav som stilles til akademisk skriving på bachelornivå
• kan reflektere over sosialfaglig yrkesutøvelse sett opp mot teoretiske perspektiver

I forkant av og i løpet av skriveprosessen gis plenumsundervisning og veiledning i workshopgrupper. Veiledning på oppgaven gis i form av en gruppeveiledning og 3 individuelle veiledninger a 45 minutter utover våren fram mot innleveringsdato. Veiledning utover dette vil ikke bli gitt med mindre det er søkt om dette ut fra særskilte behov.

Studenten vil motta veiledning fra en kvalifisert veileder. Det vil enten være lærer på høgskolen eller ekstern medarbeider med tilsvarende kvalifikasjoner. Med mindre annet er avtalt mellom student og veileder, forutsettes det at studenten leverer inn skriftlig materiale senest to dager før veiledningstimene. Veiledning vil ikke bli gitt uten slik forberedelse fra studenten side. Studenten har selv ansvar for kvaliteten på oppgaven som leveres. Veileder har kun ansvar for å gi råd om hvordan oppgaven kan utformes i forhold til problemstillingen.

Den innleverte oppgaven skal være i samsvar med det materialet som studenten har presentert i de individuelle veiledningstimene, og de drøftingene som har funnet sted i disse timene. Studenten har ansvar for at oppgaven leveres i henhold til det reglementet krever.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• opplæringsloven og læreplanverkets funksjon i grunnopplæringen
• ulike verktøy for undervisningsplanlegging og vurdering
• elevers utvikling og forskjellige behov for tilpasset opplæring

• betydningen av lærerens relasjonelle og faglige kompetanse
• ulike former for observasjon, kollegasamarbeid og lærings- og skolekulturer

Ferdigheter

Studenten kan:

• planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning, knyttet til faginnhold, læreprosesser og relevante styringsdokumenter for undervisning i grunnopplæringen og ved andre læringsarenaer
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevers utvikling og behov for tilpasset opplæring i læreprosesser

• samarbeide med studenter, veiledere, lærere og andre gjennom praksisopplæringen
• reflektere over egen lærerrolle og utvikling av egen læreridentitet knyttet til etiske og faglige praksiserfaringer
• drøfte læreren og skolens betydning i et mangfoldig og bærekraftig samfunnsperspektiv

Generelle kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende rammefaktorer, læreplaner og lovverk

• kan drøfte faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse både i faglig, tverrfaglig og prosjektorientert sammenheng
• kan tilrettelegge for et trygt arbeids- og læringsmiljø for elever og andre via praksisopplæringen

Bacheloroppgaven skal vise selvstendighet, kritisk refleksjon og etisk forståelse. Oppgaven skrives individuelt og skal være på 25 sider - pluss/minus 10 %. Godkjent referansestil for oppgaveskriving skal følges.

Kandidater som ikke består eksamen, eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Man kan levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang, og det må da gjennomføres én individuell veiledning.

Studenter som ikke består bacheloroppgaven to ganger, kan beholde sitt hovedtema for en tredje innlevering, men må formulere en ny problemstilling, slik at det blir en ny oppgave. Det innebærer en ny veiledningsprosess med 3 individuelle veiledninger. I særskilte tilfeller kan en student søke om å kun gjennomføre én veiledning.

Veiledet og vurdert praksis

Gjennom studieprogrammet skal studenten gjennomføre 60 dager praksisopplæring. Disse dagene fordeles over en periode undervisningspraksis i grunnskolen, en periode undervisningspraksis i videregående skole og formidlingspraksis ved museum eller andre egnede kulturarenaer. Kulturskole eller andre pedagogiske læringsarenaer kan erstatte en av praksisperiodene med undervisningspraksis.

Studenten skal erfare studentaktive arbeids- og undervisningsformer knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i fagområder tilknyttet studieretningen. Samarbeid med medstudenter i praksisgruppe og praksissted står sentralt i emnet. Studentens progresjon skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning og formidling i andre praksisperiode.

Praksisveiledere fra instituttet og praksislærere ved praksisstedet har ansvar for veiledning og vurdering av studenten gjennom perioden. Veiledning og vurdering i praksis er tilknyttet læringsutbyttebeskrivelsene i emnet. Studentene veiledes muntlig og vurderes skriftlig både underveis og ved avslutning av hver praksisperiode. Veiledning og vurdering dokumenteres i en Veilednings- og vurderingsrapport for praksisopplæring. Instituttet og studenten mottar heftet etter gjennomført praksisperiode.

Tildeling av praksisplass

Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for arbeidsliv og praksis, praksisteamet ved instituttet og studieprogramansvarlig ved studieprogrammet. Instituttet sikrer studentenes arbeidslivsrelevans gjennom praksis og er ansvarlig for tildeling av praksisplass. Studentene organiserer ikke egne praksisplasser, men kan bidra med ønsker for egen praksisopplæring.

Instituttet samarbeider med praksispartnere i Oslo og Viken og reisevei opp til 1,5 time en vei til praksisstedet må påberegnes fra Oslo sentrum, Campus Pilestredet.

Studentene kan gjennomføre en av praksisperiodene ved egen arbeidsplass, om denne er relevant for studiets innhold. Instituttet har ansvar for tildeling av praksisplass, samt en kvalitetssikring av innhold og gjennomføring ved tildeling av egen arbeidsplass som praksisarena.

Eksempler på studentaktive undervisnings- / læringsformer i emnet

• Dialogbasert undervisning
• Gruppearbeid/gruppediskusjoner
• Skriftlig arbeid individuelt og i gruppe
• Muntlig presentasjon i gruppe
• Samarbeid med praksissted
• Selvstudium

Alle arbeidskrav, obligatorisk aktivitet og tilstedeværelse må være innfridd og godkjent for at praksisemnet kan bli vurdert til bestått.

Arbeidskrav:

• undervisningsplaner over perioder og økter, planlagt i gruppe. Praksislærer og praksisveileder setter frist for innlevering og godkjenner før hver praksisperiode. Antall avhenger av undervisningsomfanget gjennom praksisperiodene.
• muntlig praksisrefleksjon i gruppe etter gjennomført praksisperiode.
• 60 dager gjennomført praksisopplæring i gruppe, tilknyttet praksisperioder i grunnskole, videregående skole og andre formidling- og læringsarenaer.

Obligatorisk aktivitet og tilstedeværelse:

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisperiodene.
• deltakelse i alle praksisgruppens arbeidsoppgaver avtalt med praksisstedet og veileder.

Tilstedeværelse i praksisopplæringen er obligatorisk og eventuelt fravær må tas igjen for å få praksisperioden godkjent. Det er kun fravær dokumentert via egenmelding, legeerklæring eller innvilget permisjon som kan tas igjen. Fravær knyttet til egen eller egne barns sykdom må dokumenteres med egenmelding og fravær som overstiger 3 dager må dokumenteres med legeerklæring. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. En students veileder kan ikke være sensor.

Inger-Lise Fehn

Studentene arbeider gjennom vårsemesteret med skriftlig oppgave på selvvalgt sosialfaglig tema med relevans for utøvelse av sosialt arbeid.