EPN-V2

SOS1100 Velferdsrett Emneplan

Engelsk emnenavn
Social Welfare Law
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk
  • Innledning

    Emnet Velferdsrett dekker ulike rettsområder som er sentrale deler av Velferdsretten.

    Velferdsrett omhandler i prinsippet alle rettsregler som er av betydning for den enkeltes velferd. Studenten får en innføring i faget på de rettsområder som angår sosionomers yrkespraksis. Det legges særlig vekt på at studenten tilegner seg kunnskap om de rettsområdene i yrkeslivet hvor sosionomer selv har ansvaret for korrekt rettsanvendelse som saksbehandlere eller beslutningstagere. Emnet gir et teoretisk grunnlag som studenten bygger videre på i emner senere i utdanningen, særlig emner hvor det øves på anvendelse av rettsregler i forhold til klientkasus.

    Emnet bygger videre på SOS1000 Samfunnsvitenskapelige emner som studenten har hatt tidligere i semesteret, bl.a. kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat og kunnskap om hvordan det politiske og administrative systemet er organisert og hvordan det virker.

  • Forkunnskapskrav

    Emnet Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis består av tre delemner:

    1. Sosialt arbeid og helse.
    2. Sosialt gruppearbeid.
    3. Praksisstudium.
  • Læringsutbytte

    Studentene må ha fullført og bestått 2. studieår i bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

    For å kunne gå ut i praksis, delemne 3 Praksisstudium, må studentene ha fullført delemne 2, Sosialt gruppearbeid.

  • Innhold

    Delemnet praksisstudium og sosialt arbeid: Inger-Lise Fehn

    Delemnene sosialt gruppearbeid: Siri Fjeldheim

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Delemne 1: Sosialt arbeid og helse

    Studenten skal ved gjennomført delemne ha tilegnet seg kunnskap om den gjensidige påvirkningen mellom levekår og helse og hvordan helse inngår som et sentralt aspekt i helhetsperspektivet i sosialt arbeid. De skal på det grunnlag kunne inngå i tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid rundt (re-habilitering.

    Kunnskap

    Studenten har

    • bred kunnskap om samspillet mellom helse og sosioøkonomiske forhold og hvordan dette får betydning for levekår og livskvalitet for enkeltmennesket og grupper i et mangfoldig samfunn
    • har kunnskap om ulike teoretiske/analytiske perspektiver når det gjelder sammenhenger mellom helse og sosiale forhold
    • har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid mellom helse- og sosiale tjenester

    Ferdigheter

    Studenten kan

    • anvende ulike teoretiske perspektiver til å analysere samspillet mellom helse og sosioøkonomiske forhold i brukerens livssituasjon, anvende resultat av analysen i vurdering av brukerens hjelpebehov og hensiktsmessige tiltak
    • planlegge og delta i rehabiliterende arbeid i tverrprofesjonelle og tverretatlige sammenhenger

    Ferdigheter og generell kompetanse

    Studenten:

    • har innsikt i hvordan sosioøkonomiske forhold påvirker helsen
    • har innsikt i helsens betydning for enkeltmenneskets livssituasjon
    • har forståelse for tverrprofesjonelt samarbeid som en ressurs i helhetlig sosialt arbeid

    Delemne 2 Sosialt gruppearbeid - SGA

    Studentene har i dette delemnet utviklet kunnskaper om og ferdigheter i sosialt gruppearbeid som arbeidsmetode. De har tilegnet seg forståelse for hvordan sosialt gruppearbeid kan brukes som ledd i endringsarbeid med ulike grupper.

    Studenten har:

    • kunnskap om sosialt gruppearbeid som ressursorientert metode der brukermedvirkning er sentralt
    • bred kunnskap om sosialt gruppearbeid som metode i utviklings- og endringsarbeid med ulike grupper
    • kunnskap om gruppeprosess og gruppens utvikling fra oppstart til avslutning
    • kunnskap om gruppeleders ulike funksjoner i løpet av gruppens utvikling
    • kunnskap om kreative øvelser som metode i sosialt gruppearbeid

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan planlegge gruppemøter og lede gruppen i dens utviklings- og endringsarbeid
    • kan samarbeide med co-gruppeleder i planlegging og ledelse av gruppe
    • kan kommunisere på måter som styrker gruppeprosessen og gruppens ressurser
    • har kompetanse i å gi og ta imot tilbakemeldinger
    • kan reflektere over hvordan egen væremåte, holdninger og verdier påvirker samspillet i en gruppe.
    • kan observere gruppelederfunksjoner og gruppeprosess og gi konkrete tilbakemeldinger
    • kan anvende kreative øvelser for å skape endringsprosesser på en metodisk måte

    Generell kompetanse

    Studenten

    • har innsikt i gruppearbeid som en metode i sosialt endringsarbeid

    Delemne 3 Praksistudium

    Kunnskap

    Studenten

    • kan oppdatere sin egen profesjonelle kompetanse
    • har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid
    • har grunnleggende kunnskap om brukerperspektiv og brukermedvirkning
    • kjenner til relevante modeller og teorier for kommunikasjon
    • har innsikt i minoritets- og majoritetsperspektiver

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger
    • kan reflektere kritisk over etiske dilemmaer og maktutøvelse
    • kan trekke brukere aktivt med i planlegging og endringsarbeid
    • behersker relevante kommunikasjonsferdigheter i et mangfoldig samfunn

    Generell kompetanse

    Studenten

    • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
    • har bevissthet om egen forforståelse av sosiale problemer og situasjoner
    • kan gjøre nyttiggjøre seg faglig veiledning i utviklingen av egen profesjonalitet
    • kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig
  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Delemne 1

    Undervisningen er lagt opp som forelesninger.

    Delemne 2

    Studentene arbeider i grupper (12 studenter og lærer) og trener i rollene som gruppeleder, gruppedeltaker og observatør.

    Delemne 3

    Teoriundervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid og veiledning av lærer før, under og ved avslutningen av praksisstudiet.

    Praksis

    I praksisstudiet er studenten tilknyttet et arbeidssted der det utøves sosialfaglig arbeid. Studenten skal følge arbeidsstedets arbeidsrutiner og oppgaver og få ukentlige veiledninger av veileder med relevant sosialfaglig kompetanse - fortrinnsvis en sosionom. Studentens arbeidsoppgaver skal i størst mulig grad skal være de sosialfaglige oppgaver som veileder har på praksisstedet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver planlegges av veileder og student i fellesskap, og de skal framgå av læringskontrakten. For utfyllende informasjon vises det til reglement for praksis.

  • Vurdering og eksamen

    Delemne 1

    I dette delemnet inngår ingen arbeidskrav.

    Delemne 2

    Delemnet Sosialt gruppearbeid er obligatorisk. Fravær over 20 % utløser skriftlig arbeidskrav og fravær over 40 % medfører tap av eksamensretten.

    Delemne 3

    Det er obligatorisk tilstedeværelse på seminarer før, under og ved avslutning av praksisperioden. Praksisseminarene vurderes samlet med hensyn til fravær. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % pålegges kompenserende arbeidskrav som må være godkjent for at studenten skal få godkjent praksisstudiet. I praksisstudiet er det obligatorisk tilstedeværelse på praksisplassen fire dager per uke i de ukene praksisstudiet varer. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Minimum halvparten av praksisperioden må være fullført og godkjent for at en student skal kunne framstille seg til tverrfaglig integrert skriftlig eksamen i emnet Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis .

    I løpet av praksisstudiet leveres tre ordinære skriftlige arbeidskrav:

    • Læringskontrakt.
    • Praksisoppgave.
    • Praksisrapport.

    I tillegg kommer innlevering av evaluering etter at praksisstudiet er fullført.

    Studenter som har praksis i utlandet må skrive læringskontrakten og praksisrapporten på engelsk. Praksisoppgaven kan de velge om de vil skrive på norsk eller engelsk. Studenter som har praksis i utlandet får vanligvis ikke deltatt på praksisseminarene. Disse studentene får et alternativt arbeidskrav for å rapportere om erfaringer fra sin egen praksis, til medstudenter og lærere, ved enten å holde et ca. 20 minutter miniforedrag eller skrive et notat på 3-4 sider.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

  • Vurderingsuttrykk

    Delemne praksisstudium; Godkjent-Ikke godkjent

    Hjemmekesamen; gradert skala A-F.

  • Sensorordning

    Det benyttes to interne sensorer til sensurering av hver besvarelse. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av en ekstern sensor etter at sensur er falt. Stikkprøvesensuren benyttes som veiledning til internt bruk av faglærer og interne sensorer.