Programplaner og emneplaner - Student
SOS1100 Velferdsrett Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Social Welfare Law
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2017/2018
- Emnehistorikk
-
- Programplan
-
Innledning
Emnet Velferdsrett dekker ulike rettsområder som er sentrale deler av Velferdsretten.
Velferdsrett omhandler i prinsippet alle rettsregler som er av betydning for den enkeltes velferd. Studenten får en innføring i faget på de rettsområder som angår sosionomers yrkespraksis. Det legges særlig vekt på at studenten tilegner seg kunnskap om de rettsområdene i yrkeslivet hvor sosionomer selv har ansvaret for korrekt rettsanvendelse som saksbehandlere eller beslutningstagere. Emnet gir et teoretisk grunnlag som studenten bygger videre på i emner senere i utdanningen, særlig emner hvor det øves på anvendelse av rettsregler i forhold til klientkasus.
Emnet bygger videre på SOS1000 Samfunnsvitenskapelige emner som studenten har hatt tidligere i semesteret, bl.a. kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat og kunnskap om hvordan det politiske og administrative systemet er organisert og hvordan det virker.
-
Forkunnskapskrav
Emnet Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis består av tre delemner:
- Sosialt arbeid og helse.
- Sosialt gruppearbeid.
- Praksisstudium.
-
Læringsutbytte
Studentene må ha fullført og bestått 2. studieår i bachelorprogrammet i sosialt arbeid.
For å kunne gå ut i praksis, delemne 3 Praksisstudium, må studentene ha fullført delemne 2, Sosialt gruppearbeid.
-
Innhold
Delemnet praksisstudium og sosialt arbeid: Inger-Lise Fehn
Delemnene sosialt gruppearbeid: Siri Fjeldheim
-
Arbeids- og undervisningsformer
Delemne 1: Sosialt arbeid og helse
Studenten skal ved gjennomført delemne ha tilegnet seg kunnskap om den gjensidige påvirkningen mellom levekår og helse og hvordan helse inngår som et sentralt aspekt i helhetsperspektivet i sosialt arbeid. De skal på det grunnlag kunne inngå i tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid rundt (re-habilitering.
Kunnskap
Studenten har
- bred kunnskap om samspillet mellom helse og sosioøkonomiske forhold og hvordan dette får betydning for levekår og livskvalitet for enkeltmennesket og grupper i et mangfoldig samfunn
- har kunnskap om ulike teoretiske/analytiske perspektiver når det gjelder sammenhenger mellom helse og sosiale forhold
- har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid mellom helse- og sosiale tjenester
Ferdigheter
Studenten kan
- anvende ulike teoretiske perspektiver til å analysere samspillet mellom helse og sosioøkonomiske forhold i brukerens livssituasjon, anvende resultat av analysen i vurdering av brukerens hjelpebehov og hensiktsmessige tiltak
- planlegge og delta i rehabiliterende arbeid i tverrprofesjonelle og tverretatlige sammenhenger
Ferdigheter og generell kompetanse
Studenten:
- har innsikt i hvordan sosioøkonomiske forhold påvirker helsen
- har innsikt i helsens betydning for enkeltmenneskets livssituasjon
- har forståelse for tverrprofesjonelt samarbeid som en ressurs i helhetlig sosialt arbeid
Delemne 2 Sosialt gruppearbeid - SGA
Studentene har i dette delemnet utviklet kunnskaper om og ferdigheter i sosialt gruppearbeid som arbeidsmetode. De har tilegnet seg forståelse for hvordan sosialt gruppearbeid kan brukes som ledd i endringsarbeid med ulike grupper.
Studenten har:
- kunnskap om sosialt gruppearbeid som ressursorientert metode der brukermedvirkning er sentralt
- bred kunnskap om sosialt gruppearbeid som metode i utviklings- og endringsarbeid med ulike grupper
- kunnskap om gruppeprosess og gruppens utvikling fra oppstart til avslutning
- kunnskap om gruppeleders ulike funksjoner i løpet av gruppens utvikling
- kunnskap om kreative øvelser som metode i sosialt gruppearbeid
Ferdigheter
Studenten:
- kan planlegge gruppemøter og lede gruppen i dens utviklings- og endringsarbeid
- kan samarbeide med co-gruppeleder i planlegging og ledelse av gruppe
- kan kommunisere på måter som styrker gruppeprosessen og gruppens ressurser
- har kompetanse i å gi og ta imot tilbakemeldinger
- kan reflektere over hvordan egen væremåte, holdninger og verdier påvirker samspillet i en gruppe.
- kan observere gruppelederfunksjoner og gruppeprosess og gi konkrete tilbakemeldinger
- kan anvende kreative øvelser for å skape endringsprosesser på en metodisk måte
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i gruppearbeid som en metode i sosialt endringsarbeid
Delemne 3 Praksistudium
Kunnskap
Studenten
- kan oppdatere sin egen profesjonelle kompetanse
- har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid
- har grunnleggende kunnskap om brukerperspektiv og brukermedvirkning
- kjenner til relevante modeller og teorier for kommunikasjon
- har innsikt i minoritets- og majoritetsperspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger
- kan reflektere kritisk over etiske dilemmaer og maktutøvelse
- kan trekke brukere aktivt med i planlegging og endringsarbeid
- behersker relevante kommunikasjonsferdigheter i et mangfoldig samfunn
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
- har bevissthet om egen forforståelse av sosiale problemer og situasjoner
- kan gjøre nyttiggjøre seg faglig veiledning i utviklingen av egen profesjonalitet
- kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Delemne 1
Undervisningen er lagt opp som forelesninger.
Delemne 2
Studentene arbeider i grupper (12 studenter og lærer) og trener i rollene som gruppeleder, gruppedeltaker og observatør.
Delemne 3
Teoriundervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid og veiledning av lærer før, under og ved avslutningen av praksisstudiet.
Praksis
I praksisstudiet er studenten tilknyttet et arbeidssted der det utøves sosialfaglig arbeid. Studenten skal følge arbeidsstedets arbeidsrutiner og oppgaver og få ukentlige veiledninger av veileder med relevant sosialfaglig kompetanse - fortrinnsvis en sosionom. Studentens arbeidsoppgaver skal i størst mulig grad skal være de sosialfaglige oppgaver som veileder har på praksisstedet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver planlegges av veileder og student i fellesskap, og de skal framgå av læringskontrakten. For utfyllende informasjon vises det til reglement for praksis.
-
Vurdering og eksamen
Delemne 1
I dette delemnet inngår ingen arbeidskrav.
Delemne 2
Delemnet Sosialt gruppearbeid er obligatorisk. Fravær over 20 % utløser skriftlig arbeidskrav og fravær over 40 % medfører tap av eksamensretten.
Delemne 3
Det er obligatorisk tilstedeværelse på seminarer før, under og ved avslutning av praksisperioden. Praksisseminarene vurderes samlet med hensyn til fravær. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % pålegges kompenserende arbeidskrav som må være godkjent for at studenten skal få godkjent praksisstudiet. I praksisstudiet er det obligatorisk tilstedeværelse på praksisplassen fire dager per uke i de ukene praksisstudiet varer. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Minimum halvparten av praksisperioden må være fullført og godkjent for at en student skal kunne framstille seg til tverrfaglig integrert skriftlig eksamen i emnet Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis .
I løpet av praksisstudiet leveres tre ordinære skriftlige arbeidskrav:
- Læringskontrakt.
- Praksisoppgave.
- Praksisrapport.
I tillegg kommer innlevering av evaluering etter at praksisstudiet er fullført.
Studenter som har praksis i utlandet må skrive læringskontrakten og praksisrapporten på engelsk. Praksisoppgaven kan de velge om de vil skrive på norsk eller engelsk. Studenter som har praksis i utlandet får vanligvis ikke deltatt på praksisseminarene. Disse studentene får et alternativt arbeidskrav for å rapportere om erfaringer fra sin egen praksis, til medstudenter og lærere, ved enten å holde et ca. 20 minutter miniforedrag eller skrive et notat på 3-4 sider.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
-
Vurderingsuttrykk
Delemne praksisstudium; Godkjent-Ikke godkjent
Hjemmekesamen; gradert skala A-F.
-
Sensorordning
Det benyttes to interne sensorer til sensurering av hver besvarelse. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av en ekstern sensor etter at sensur er falt. Stikkprøvesensuren benyttes som veiledning til internt bruk av faglærer og interne sensorer.