SOS1000 Introduction to Social Sciences Course description

Samfunnsvitenskapelige emner gir en innføring i grunnleggende begreper, tenkemåter og metoder i samfunnsvitenskapene, og kunnskap om utformingen av velferdsstaten, offentlig forvaltning og kommunal tjenesteyting. Sentralt i emnet står samspillet mellom samfunn og individ, og hvordan dette preges av strukturelle rammer, sosiale normer, verdier og idealer, og av individuelle motivasjoner og handlinger. Også forholdet mellom velferdsstat, arbeidsliv, sivilsamfunn og familie vil være viktig, og hvordan disse arenaene henger sammen med levekår og sosial ulikhet i samfunnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om det filosofiske, psykologiske og pedagogiske grunnlaget for veiledning og coaching
• kunnskap om faser i og organisering av veilednings- og coachingprosesser
• kunnskap om rollen som veileder og coach
• kunnskap om etiske forhold i veiledning og coaching

Ferdigheter

Studenten har

• grunnleggende kommunikasjonsferdigheter i veiledning og coaching
• grunnleggende ferdigheter i å systematisere og strukturere veiledning og coachingprosesser
• grunnleggende ferdigheter i relasjonsbygging og ledelse av veiledning og coachingprosesser

Generell kompetanse

Studenten har

• grunnleggende kompetanse i veiledning og coaching med særlig fokus på individuell veiledning/coaching
• grunnleggende kompetanse i rollen som veileder og coach

Studentene får kunnskaper om og oppøver sin evne til å redegjøre for og kritisk diskutere velferdsstatens begrunnelser, virkemåter og konsekvenser ved hjelp av analytiske begreper og samfunnsvitenskapelig perspektiver og tenkemåte.

Kunnskap

Studenten har:

• bred kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat, ulike ideologiske retninger i velferdsstaten, sammenhengen mellom samfunnsutvikling, sosial ulikhet, levekår og sosiale problemer samt hovedproblemer og utfordringer i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken
• kunnskap om hvordan politiske institusjoner og offentlig forvaltning er organisert og fungerer
• kunnskap om tenkemåte, sentrale begreper og perspektiver innenfor sosiologi
• kjennskap til hva vitenskapsteori er og kjennskap til noen grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper som teori, praksis, refleksjon og taus kunnskap
• kjennskap til de mest sentrale tradisjonene i vitenskapsfilosofien
• kjennskap til hva forskningsmetode er, og om hvordan man utvikler en problemstilling ut fra et tema, og kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende ulike begreper, teorier, perspektiver, tilnærmingsmåter eller annen kunnskap fra fagene helse- og sosialpolitikk, stats- og kommunalkunnskap, sosiologi og vitenskapsteori og metode
• diskutere sentrale problemstillinger i de fire fagområdene
• formulere en problemstilling ut fra et gitt tema
• problematisere styrker og svakheter ved ulike samfunnsvitenskapelige metoder (intervju, observasjon, spørreskjema, tekstanalyse m.m.) anvendt på konkrete sosialfaglige problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten har:

• forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng
• forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid

Emnet består av fagene helse- og sosialpolitikk (6 studiepoeng), stats- og kommunalkunnskap (3 studiepoeng), sosiologi (3 studiepoeng) samt vitenskapsteori og metode (3 studiepoeng). Pensum og undervisning er forskningsbasert.

Undervisningen gjennomføres i form av forelesninger, gruppearbeid, summegrupper, skrivearbeid og eventuelt andre undervisningsformer. Det vil bli lagt opp til diskusjoner både i grupper og i plenum. I tillegg er det utarbeidet studieguider i de fleste fag med kunnskaps- og diskusjonsspørsmål som er ment å fungere som en inspirasjon til å studere pensum aktivt samt å diskutere med medstudenter i kollokviegrupper. Det arrangeres eksamenstrening i alle fag unntatt vitenskapsteori og metode. I vitenskapsteori og metode arbeides det med oppgaver i basisgrupper.

En uke arbeider studentene i basisgruppene med Feltprosjektet - PBL (ProblemBasert Læring). Se også beskrivelse av Feltarbeid - PBL under kapittel om Studiets arbeids- og undervisningsformer.

I vitenskapsteori og metode kreves innlevering av et skriftlig arbeidskrav på ca. 4-5 sider. Studentene får en individuell tilbakemelding på arbeidskravet. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til andre deleksamen i emnet.

Det er obligatorisk deltagelse i Feltprosjekt - PBL. Ved fravær over 20 % må studentene levere et alternativt arbeidskrav. Ved fravær over 40% mister studenten retten til å gå opp til eksamen i samfunnsvitenskapelige emner. Dersom mer enn 40 % fravær skyldes sykdom, kan studenten søke om å beholde retten til å fremstille seg til eksamen. Søknaden stiles til studieleder, vedlagt dokumentasjon av årsaken til fraværet. Studenten må påregne et utvidet alternativt arbeidskrav som kompensasjon dersom søknaden innvilges

I eksamensbesvarelsen skal studenten dokumentere minst ett veilednings- eller coachingforløp med planlegging, gjennomføring og refleksjon over dette arbeidet knyttet opp mot relevant teori. Omfang: 2300-2500 ord.

Arbeid med eksamensoppgaven foregår gjennom hele emnet og innlevering av besvarelsen er ved avslutning av emnet.

Ny/utsatt eksamen

Eksamen er en praksisrelatert oppgave. Til første ny/utsatt eksamen leveres omarbeidet versjon av prosjektoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny prosjektoppgave.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Bestått/ ikke bestått

Det benyttes interne sensorer til sensurering av hver besvarelse. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakteren på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelser.

Gunilla Johansson

Bennedichte Olsen

Kjetil van der Wel