SN4100 Sustainable Welfare Policies in the Making: Global Challenges to the Nordic Welfare Model Emneplan

The Nordic welfare states have traditionally been known for being egalitarian. Hallmarks of the model have been universal welfare rights, well-regulated labour markets, high labour market participation rates, generous and inclusive welfare benefits, and active family policies that have promoted the labour market inclusion of women. Even though the picture is slightly more complicated - the Nordic models also comprise characteristics such as contributory benefits, conditionality and even working poor- in a global perspective the Nordic model is relatively generous and rights based.

In recent years, the Nordic countries have been put under stress by a number of global challenges: climate change, the financial crisis, digitalisation, migration, energy distribution, and demographic change. Such challenges have sparked political debate about how to adapt the Nordic welfare state systems in order to meet these crises, and still preserve the key characteristics of the model. This provides us with a lense to study political change and how it comes about, and the role of factors such as path dependency, austerity, agenda setting, ideology and interests, in policy making this again provides us with the tools to discuss if and how the Nordic model can sustain itself, and how the solutions and adaptations chosen sets it apart from welfare models in other countries and regions. How is sustainability addressed in these processes - and what are the normative foundations for the discussion?

The course aims to provide an understanding of Nordic policy responses to new global challenges. The course will critically assess political process theory, institutional perspectives, different governance models in dealing with the challenges, and post-growth.

Language of instruction is English.

None.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge about how sustainability is understood and negotiated in policy processes
• has advanced knowledge about the processes of social policy making
• has specialised insight on the history and development of social policies and their influence on contemporary understandings of this in Nordic welfare states
• has thorough knowledge of the ways in which the Nordic welfare states have responded to global challenges

Skills

The student

• can identify different social policy issues and challenges related to sustainability, and critically analyse how local, national, and supranational organisations shape these perspectives
• critically analyse existing theories and interpretations in the field of social policy, and reflect on how specific conceptualisations shape social policy agendas and understandings
• can critically analyse how context- and power-based perspectives shape social policy ideologies and policy development and the ways in which policy responses may reinforce these perspectives
• can critically evaluate measures to promote sustainability, i.e. which measures can best promote the ability of citizens, social groups to maintain and further develop their living conditions given the societal challenges they face
• can apply theoretical perspectives on the making of Nordic social policies, and their relevance for social policies globally
• can critically analyse the political processes that shape Nordic social policy

General competence

The student

• can analyse relevant academic knowledge concerning different policy process perspectives on key issues taken up within social policy
• can apply their knowledge and skills to carry out advanced assignments on how dominant norms within social policy function to set the premises for models applied and the meaning this has at the social and individual levels
• can take this knowledge to contribute it to new thinking and innovation processes within the field of social policy

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:

Arbeidskrav 1

Studenten skal ta utgangspunkt i 10 dagers praksis fra ungdomsskolen og utarbeide en undervisningsøvelse som er tilpasset den skolen de har hatt praksis på. Studenten skal også reflektere over praksis fra ungdomsskolen knyttet til teori om mangfold, ungdomskultur og utdanning. Arbeidskravet løses etter nærmere retningslinjer gitt av emneansvarlig. Omfang: 1500 ord +/- 10%. Referanseliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Hensikten med arbeidskravet er å fordype seg i mangfold, ungdomskultur og utdanning rettet mot ungdomstrinnet, og benytte relevant teori knyttet til temaet. .

Arbeidskrav 2

Med utgangspunkt i yrkesfaglig praksis skal studenten analysere yrkesoppgaver, kompetansebehov og kjerneelementer i yrkesutøvelsen. Studenten skal knytte dette til tilegnet kompetanse gjennom ulike læringsaktiviteter i emnet og hvordan denne kompetansen kan anvendes som yrkesfaglærer. Arbeidskravet løses etter nærmere retningslinjer gitt av emneansvarlig. Omfang: 2000 ord pr. dokumentasjon +/- 10%, + bilder/film mm. Referanseliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Hensikten med arbeidskravet er studenten skal vise hva vedkommende har lært gjennom ulike læringsaktiviteter i forhold til oppsatt plan fra arbeidskrav 1 og 2 i første emne i studiet.

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for emnet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.

Individuell praktisk - muntlig.

Oppsummering av egen læring opp mot læringsutbyttene og relevant teori i emnet, ved hjelp av film, PP, poster eller lignende. Tid pr. student: 30 minutter (ca. 15 minutter presentasjon, ca. 15 minutter til avklarende spørsmål).

Ny og utsatt eksamen

• Ved sykdom arrangeres eksamen som ved ordinær eksamen
• Ved ikke bestått må kandidaten opp til ny praktisk - muntlig eksamen
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet
• Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb

The exam in the course is an individual supervised exam of 6 hours. 

No aids are permitted.

Grade scale A-F.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor er knyttet til emnet, for å føre tilsyn med eksamens- og sensurordningen, og skriver en tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert tredje år.

Simon Innvær and Einar Øverbye