EPN

SKUT4442 Fagfordypning i utdanningsledelse 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in Educational Leadership 2
Studieprogram
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk
Omfang
15 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Skolemiljø og ledelse.

 

Emnet skal gi økt kunnskap og ferdigheter for å kunne løse konkrete utfordringer med å sikre alle elever trygge og gode skolemiljø, samt forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd. Emnet innbefatter samarbeid med skoleeier.  

 

Fagområdet omfatter forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø, hvilket innebærer at ansatte og ledere på alle nivå i skolen skal kunne håndtere mobbing og krenkelser og slik realisere aktivitetsplikten. De pedagogiske tiltakene som velges skal videre være bygd på gode pedagogiske analyser og være informert av forskningsbasert kunnskap. I dette perspektivet ligger også å utvikle rektors og skolelederes trygghet i håndtering av regelverket, og at denne tryggheten er forankret i et oppdatert kunnskapsgrunnlag på dette lovområdet. Fagområdet er videre bygd på teori om skoler som profesjonelle fellesskap, der kjernen er en kollektivt forpliktende kultur sentrert om elevenes læring, ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse i effektive læringsarenaer. Et kritisk punkt dreier seg om ledelsens evne til å håndtere den formelle styringsretten og avviksstyring på den ene siden; og evne til å bygge gjensidig tillit på den andre. Nyere forskning på skoleledelse er tydelig på ledelse som lagarbeid både i små og store skoler, og dette perspektivet står sentralt i fagområdet. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal emnet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten har

  • spesialisert innsikt i skolen som sosialt system
  • inngående kunnskap om å avdekke og analysere mobbing og krenkelser
  • dybdeinnsikt i forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø
  • avansert kunnskap om forhold som påvirker skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø
  • inngående kunnskap om håndtering av mobbing og andre krenkelser i elevens læringsmiljø
  • spesialisert innsikt i juridiske og etiske forhold knyttet til mobbing og andre krenkelser, herunder elevens rettsstilling i skolesamfunnet
  • inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt læringsfellesskap
  • inngående kunnskap om konflikters natur og proaktiv konflikthåndtering
  • dybdeinnsikt i hvordan skoleledere kan øke skolens ledelseskapasitet gjennom distribuert ledelse

 

Ferdigheter 

Studenten kan

  • iverksette relevante tiltak for å sikre at aktivitetsplikten overholdes
  • lede skolens generelle forbedringsarbeid for et mer inkluderende miljø på en effektiv måte
  • bruke kartleggingsresultater og øvrige data i analyse sammen med tilsatte
  • utvikle skolens systemkapasitet på læringsmiljø og skolemiljø sammen med skoleeier
  • lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
  • lede skolens kompetanseutvikling i forebygging og inkluderende læringsmiljø i et profesjonelt læringsfellesskap
  • etablere og opprettholde tillitsrelasjoner til tilsatte, elever og foresatte gjennom egen lederatferd

 

Generell kompetanse 

Studenten kan

  • identifisere og forstå utfordringer i skolemiljøet
  • ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i forebygging og håndtering av mobbing og andre krenkelser
  • se sammenhenger mellom lovverket og det systematiske arbeidet for et godt skolemiljø
  • kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om forebyggende tilnærminger til skolemiljø, mobbing og krenkelser

Innhold

Emnet har fire temaer:

 

Tema 1: Avdekke og håndtere mobbing og krenkelser

Temaet består av følgende innholdskomponenter:

  • Mobbing og krenkelser som et sosialt fenomen

  • Ulike verktøy for å avdekke mobbing og krenkelser

  • Analyse av skoledata for å finne fram til hva som opprettholder mobbing og krenkelser

  • Bruk av forskningsbasert kunnskap for å utvikle tiltak som stopper mobbing

  • Implementering og evaluering av tiltak

  • Den utfordrende og den gode samtalen med personalet, foresatte og elever

  • Oppfølgende arbeid etter en mobbesak er avsluttet

  • Mobbing som et komplekst system

  • Systematikk og samarbeid med ulike aktører knyttet til avdekking og varsling

 

Tema 2: Forebyggende tilnærming til inkludering og skolemiljø

Temaet består av følgende innholdskomponenter:

  • Systematikk og kontinuitet i arbeidet med skolemiljøet

  • Skolebasert utviklingsarbeid for trygge og inkluderende skolemiljø

  • Arbeid med skolemiljøet i lys av overordnet del av læreplanen

  • Relasjonsbasert klasseledelse

  • Etablering og opprettholdelse av normer, regler og positive strategier

  • Elevers medvirkning i arbeidet med skolemiljøet

  • Holdninger, verdier og elevsyn hos de voksne i skoler

  • Samarbeid mellom hjem og skole og andre eksterne aktører for et inkluderende læringsmiljø

  • Utvikling av elevenes forståelse for hva som er krenkende

 

Tema 3: Håndtering av regelverket

Temaet består av følgende innholdskomponenter:

  • Elevens rettsstilling i skolesamfunnet

  • Regelverket som omhandler skolemiljø, krenkelser og mobbing

  • Saksbehandling i saker som omhandler skolemiljø og mobbing

  • Barns rett til medvirkning

  • Aktivitetsplikten og utfordringer knyttet til denne

  • Systematikk og samarbeid knyttet til avdekking og varsling

  • Organisasjonskommunikasjon internt og eksternt

  • Ledelsesintervensjoner i læringsmiljø og skolemiljø

  • Statsforvalteren som klageinstans

 

Tema 4: Balansere kontroll og gjensidig tillit i ledelse

Temaet består av følgende innholdskomponenter:

  • Utvikling av tillit som nettverk: Foresatte-lærere; ledelse-lærere; elever-lærere; foresatte -ledelse; elever-ledelse

  • Kjennetegn ved skoler som karakteriseres som profesjonelle læringsfellesskap

  • Læringsarenaer i skolens organisasjoner

  • Mestring som strategi: Individ; gruppe; kollegium

  • Konfliktforståelse og konfliktstrategier

  • Dialog med skoleeier

  • Ledelse som lagarbeid: Distribuert ledelse og utvikling av ledergrupper som læringsarena

  • Sosialisering av førstegangsledere

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen gjennomføres som en variasjon av forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i hovedsak være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning. Mellom undervisningsøktene vil det bli lagt til rette for litteraturarbeid i grupper.

 

Ferdighetstrening i læringsgrupper er en viktig del av læringen i undervisningen. Hensikten med ferdighetstreningen er både erfaringslæring gjennom simulering av kritiske praksissituasjoner, slik som eksempelvis gjennomføring av konfliktfylte samtaler, møteledelse og ulike ledelsesintervensjoner. Det andre siktemålet med ferdighetstreningen er modellering av metodikk som kan gjenbrukes i egen praksis.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

 

Arbeidskrav

Arbeidskravet omfatter tre komponenter og skal gjennomføres individuelt:

  • Planlegging og gjennomføring av utprøvingstiltak under observasjon.
  • Hver student skal delta som observant for minst én medstudent.
  • Beskrivelse, analyse og vurdering av utprøvingen leveres i et arbeidsnotat. Omfang er 2000 ord +/-10 %.

 

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 % deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene i undervisningsøktene. Ved fravær utover 20 % vil det gis kompensatorisk arbeid. Form og omfang bestemmes av faglærer. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 % samlet undervisningstid.

Vurdering og eksamen

Emnet avsluttes med en individuell tredagers skriftlig hjemmeeksamen. Omfang er 4000 ord +/- 10 % eksklusiv referanseliste. 

 

Ny/utsatt eksamen

Ny utsatt eksamen foregår som ordinær eksamen.

 

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. 

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A-F.

Sensorordning

Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.